Illustreret Nyhedsblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelvignett for Illustreret Nyhedsblad 10. januar 1852, som viser Christiania sett fra Ekebergåsen like opp for Gamlebyen.

Illustreret Nyhedsblad var et ukeblad for litteratur, kunst og vitenskap som utkom i Christiania fra 1851 til 1866. Bladet ble startet av den polskfødte forleggeren Adam Dzwonkowski, men han fikk Paul Botten-Hansen til å påta seg redaktøransvaret. Med unntak for en kortere periode i 1865 satt Botten-Hansen som bladets redaktør helt til dets opphør ved utgangen av 1866.

Subskripsjonsinnbydelsen ble lagt ut i mai 1851 og 25. oktober samme år utkom første nummer av Illustreret Nyhedsblad i stort folioformat med flotte bilder i xylografisk gjengivelse. Introduksjonsartikkelen har en begynnelsesvignett som viser en kvinne med staffeli, pensel og palett og en mann med en diger bok. Bak dem holder én av av de ni musene opp et speil. Ingen tvil om at det er billedkunsten og litteraturen som skal bli avspeilet i bladet.

Bladets innhold og profil[rediger | rediger kilde]

Om ukebladets innhold og profil skriver redaktøren i sin henvendelse til leserne, at de ikke kunne forvente noe så storslått som i de store illustrerte bladene i utlandet, med langt større kundegrunnlag:

Men søger han blot det Interessanteste i Kunstens og Industriens Omraade og Dagsbegivenhederne kortelig og letfattelig behandlede, haabe vi, at han ikke saa ofte utilfredsstillet skal lægge Bladet fra sig. Søger han Underretning om interessante Begivenheder, mærkværdige Personligheder eller storartede Bygningsforetagender osv. inden vort Fædrelands Grændser, haabe vi ogsaa, at han sjælden skal søge forgjæves. Søger han Portræter af Verdenshistoriske Personligheder, Skildringer af fremmede Nationers Sæder og Skikke, Beskrivelser og Afbildninger af mærkværdige Stæder, haabe vi endog, at han nu og da skal finde hvad han søger. Søger han derimod vidtløftige politiske Afhandlinger, vil han Intet finde.

Likevel gis det under spalten "Literatur og Kunst" i samme dobbeltnummer et spark til de bevilgende myndigheter angående subsidier til Det norske Theater i Bergen i referatet fra høstens store begivenhet i Gamle Logen, nemlig støttekonserten til ære for Ole Bull og hans nasjonale teater. Og i tillegg var det lansert en fast spalte som het "Oversigt over Storthinget i 1851".

Illustrasjonene[rediger | rediger kilde]

«Prøvertour paa Jernbanen den 4de Juli [1853]». Hovedbanen ChristianiaEidsvoll var Norges første jernbanestrekning. Her sees toget på brua over Oslo gate med Det Kongelige Slott og Domkirken, daværende «Vor Frelsers Kirke», i bakgrunnen. Xylografi i Illustreret Nyhedsblad Nr. 28. 9/7-1853, s. 109.

Nederst på første side i det første nummeret er det et bilde av «Skonnerten "Amerikas" og de engelske Yachters Kapseilen den 22de August», en konkurranse som etter følgeteksten ble vunnet av skonnerten. Illustrasjonen bar merkene L.S. og AHL. Bak signaturen L.S. gjemmer seg ukebladets første tegner, mens AHL er bladets xylograf, Haakon Adelsten Lunde. Ofte ble bildene skåret etter utenlandske bladers illustrasjoner eller etter fotografier, malerier, etc. og da var det naturligvis godt å ha flere xylografer til å skjære bilder. Første gang xylograf Hartvig Nissen gir seg til kjenne er ved initialene H.N. i nr. 43-1852, mens xylograf Christian Stokke røpes ved initialene C.S. i nr. 25-1853.

Xylografien var en nødvendig forutsetning for å skape trykte bilder i teksten. De var rimeligere enn kobberstikk og litografier og kunne i motsetning til de andre trykketeknikkene settes sammen med teksttypene. Da gikk det dessuten hurtigere, og det var noe aktualitetspressen måtte ta hensyn til.

Bildene ga leselyst og fristet til kjøp, men illustrasjonene ga også lesehjelp til folk som hadde dårlig trening i å tilegne seg skriftlige meddelelser. Botten-Hansen fortsatte sin redegjørelse overfor abonnentene med å komme inn på forholdet mellom bilder og tekst og hevdet at utførlige beskrivelser av detaljer dermed ble overflødige ved avbildningene:

… thi ved et Blik paa disse vil man ofte kunne danne sig et klarere Begreb om en Gjenstand end af spaltelange Afhandlinger. Et af nogle Linier ledsaget Grundrids eller et Kart vil ofte kunne oplyse Enkeltheder, som mange Spalter Text uden Afbildninger lade i Dunkelhed. En mærkelig Mands Portræt siger os ofte mere om hans Charakter og Sindelag end en lang Biographie. Saaledes haabe vi i en vis Forstand, uagtet meget Korthed i Behandlingen, at opnaae en tilfredsstillende Fuldstændighed, naar nemlig Ordet og Afbildningerne understøtte hinanden.

I sin anmeldelse av det første nummeret av Illustreret Nyhedsblad skriver Morgenbladet 29. oktober 1851:

Om Tendensen er det endnu vanskeligt at fælde nogen Dom. Redaktionen synes at gjøre sig al mulig Flid for at levere et passeligt Udvalg af Artikler. De meest lovende originale Artikler i nærværende Nummer ere naturligviis Asbjørnsens og Dr. Brochs, hvilke, som det lader til, skulle gaa gjennem flere Numre. Af Illustrationerne ere tvende, nemligen «Skonnerten Amerikas Kapseilen med de engelske Jagter» og «Elsdyr» meget smukke; de øvrige ere antagelige, med Undtagelse af Vignetten, forestillende Christiania, der lader saare meget tilbage at ønske. Tryk og Papir ere udmærket smukke, og Udstyret maa overhoved kaldes fortrinligt.

Bidragsyterne[rediger | rediger kilde]

Allerede i første nummer er Henrik Ibsen representert med diktet «Et Puds», men han hadde nettopp reist til Bergen for å jobbe som sceneinstruktør, og kommer litt på avstand av bladutgivelsen. Peter Christen Asbjørnsen startet en lengre føljetong om «Elg og Elgjagt», og matematikeren Ole Jacob Broch skrev om «Industriudstillingen i London» over to nummer. Asbjørnsen og Broch var blant de flittigste bidragsyterne i de første årgangene, sammen med historikeren Peter Andreas Munch og botanikeren Fredrik Christian Schübeler, som første gang dukket opp med hver sin artikkel i nummer 5. Mens de alle gjør seg sterkest gjeldende som skribenter i de første årgangene, kom Ibsen til å bidra med mer lesestoff fra 1857 og videre. Det samme gjorde de øvrige medlemmene av Det lærde Holland; Michael Birkeland, Jacob Løkke og Ludvig Daae. Også hollenderkretsens mer perifere venner, de såkalte batavofilene, som foruten ovennevnte Peter Christen Asbjørnsen og Peter Andreas Munch, ga skriveføre mennesker som Ivar Aasen, Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Oluf Rygh, Ernst Sars og Aasmund Olavsson Vinje sine bidrag.

Da den senere forfatteren Jonas Lie kjøpte seg inn som eier av ukebladet i 1861, ble Ibsen trukket inn i redaksjonsarbeidet. Henrik Ibsen leverte også originale tegninger til ukebladet. Til Paul Botten-Hansen skriver Lie 12. august 1862 at de to, og Ibsen, burde komme sammen og lage en «Illustration og en Subskriptionsplan» for å skaffe Illustreret Nyhedsblad flere abonnenter. Lie var villig til å satse stort. Ved samme anledning skulle bladet sendes ut som gratis vedlegg til Morgenbladet.

Det viste seg at det ikke gikk så greit som han tenkte å få trukket Ibsen inn i journalistikken, og bladets eier var langt fra fornøyd med innsatsen. I neste brev til Nyhedsbladets redaktør av 7. oktober 1862 slår Lie fast at; «Ibsen er bestemt doven – ellers kunde det ikke være nogen Kunst for ham at smøre op en Spalte eller to om Ugen om Dit og Dat; ....»

28. oktober samme år gjentar Lie planen, som nå også inkluderer Marie Colban, virksom som norsk litterat i Frankrike, og den danske xylografen Hans Peter Hansen, som i kompaniskap med svogeren Philip A. Kanne drev et atelier i Leipzig: «Men ved Hjælp af Dig, mig, Fru Colban, Ibsen etc. og Leipziger Illustrationer skal vi skaffe Bladet Resenat.»

En litterær nyttårsgave[rediger | rediger kilde]

Utdypning: Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter

Hele tre Ibsendramaer ble utgitt, enten som føljetong i nyhetsbladet, Fru Inger til Østeraad (1857), som separattrykk av ukebladet, Hærmændene paa Helgeland (1858) eller som abonnementsgave, Kjærlighedens Komedie (1862). I tillegg publiserte Ibsen store mengder dikt, artikler, sagnprøver, reiseprospekt, bok- og teatermeldinger og tegninger i bladet.

Nytaarsgave til Illustreret Nyhedsblads Abonnenter var et hefte som kom oppunder jul, første gang ved årsskiftet 1859/1860. De besto gjerne av dikt og noveller, og her var det at "Terje Vigen" ble publisert, mens det siste heftet som kom ut ved årsskiftet 1862/1863 var det som inneholdt Kjærlighedens Komedie.

Ny rekke[rediger | rediger kilde]

I 1874 ble det startet et nytt ukeblad med navnet Illustreret Nyhedsblad. Det ble redigert av forfatteren Oluf Vilhelm Falck Ytter (1832–1914), men det opphørte allerede i 1876.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]