Tankestrek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tankestrek
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Tankestrek ( eller ) er et skilletegn som hovedsakelig brukes for å symbolisere en tankepause i en setning. Tegnet brukes også for å markere direkte tale eller sitat, samt i forbindelse med tallord. En tankestrek er lengre enn en bindestrek (-), og på skrivemaskiner som manglet tankestrek, ble tegnet gjerne uttrykt gjennom to påfølgende bindestreker (--). På moderne datamaskiner er tankestreken tilgjengelig gjennom tastaturkombinasjoner, men i mange tastaturoppsett er tankestreken vanskelig tilgjengelig, noe som kan være grunnen til at mange skriver bindestrek der det skulle vært tankestrek.

Tankestrek finnes i to utgaver, en kort (–) og en lang (—). Den korte kalles divis, eller på engelsk også n-dash eller en-dash, fordi den typografisk er like lang som bokstaven «N». Den lange utgaven kalles tilsvarende m-dash eller em-dash. På norsk brukes kun den korte tankestreken,[1] som er en halv gefirt lang.[2]

Bruk i norsk[rediger | rediger kilde]

Tankestrek kan brukes for å skille ut et innskudd eller et tillegg. I slike tilfeller kan tankestreken erstattes med komma. Det skal være ett mellomrom før og etter tankestreken.

  • Jeg gjorde ingenting med saken – og det burde det ikke være så vanskelig å forstå.

Tankestrek kan markere en kunstpause eller et avbrudd i tanke eller tale.

  • Nå falt du og slo deg – igjen.
  • Han er en elendig –

En tankestrek eller en replikkstrek kan brukes for å markere direkte tale eller sitat. Dette er vanlig i avisoverskrifter.

  • – Jeg gir meg aldri!

Tankestrek brukes også i «fra … til …»- og i «mellom … og …»-oppstillinger, og da skal det ikke være mellomrom rundt tegnet.

  • Fotballkampen endte 2–4.
  • Det skjedde for sytti–åtti år siden.

Hele kronebeløp kan markeres med tankestrek.

  • Kr 100,–

Komma kan stå etter, men vanligvis ikke foran en tankestrek. Et unntak er dersom et sitat deles i to av et utsagnsverb, men i dette tilfellet kan en også utelate den siste tankestreken.

  • – Jeg gir meg aldri, ropte hun, – aldri i livet!
  • – Jeg gir meg aldri, ropte hun, aldri i livet!

Fremstilling på datamaskiner[rediger | rediger kilde]

I Unicode finnes tankestrekene under «Generelle skilletegn» (2000–206F); den korte på posisjon U+2013, og den lange på U+2014. Den korte tankestreken kan fremstilles på ulike måter i ulike systemer. Eksempler er gitt i tabellen under.

System Tastekombinasjon
Windows CP850 (TUI)
CP1252 (GUI) Alt+0150
Apple Macintosh Opt+-
Linux (med nyere versjoner av X11) Alt Gr+-
TeX/LaTeX --
HTML-entitet –
XML/XHTML desimal –
heksadesimal –
Unicode U+2013

Skriveprogrammer som Microsoft Word har autokorrekturfunksjonalitet som erstatter bindestrek med tankestrek automatisk hvis den er omgitt av mellomrom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tankestrek vs. bindestrek
  2. ^ Typografileksikon – divis – kort tankestrek

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finn-Erik Vinje (1.utg. 1973, 8. utg 2006). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]