Haakon VII
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Haakon VII Konge av Norge |
|||
|---|---|---|---|
 Haakon VII (tidligere prins Carl) ca. 1905 |
|||
| Valgspråk: | Alt for Norge. | ||
| Regjeringstid: | 18. november 1905 - 21. september 1957 | ||
| Født: | 3. august 1872, Charlottenlund slott | ||
| Død: | 21. september 1957, Oslo | ||
| Foreldre: | Frederik VIII av Danmark og Lovisa av Sverige |
||
| Ektefelle(r): | Maud Charlotte Mary Victoria | ||
| Barn: | Kong Olav V, f. 2. juli 1903 d. 17. januar 1991 | ||
Haakon VII (født 3. august 1872 død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark, og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn Olav V etter sin død.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Prins Carl tok utdannelse i sjømilitæret, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok flere seillaser. Han ble viet til den engelske prinsesse Maud i Buckingham Palace i 1896. De oppholdt seg siden både i Danmark og England. Deres eneste barn Alexander ble født i England.
[rediger] Prins Carl blir kong Haakon
Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. 18. november 1905 offentliggjorde prins Carl at han tok navnet Haakon og at arveprinsen Alexander fikk navnet Olav. Prins Carl av Danmark kom til Norge 25. november 1905 som landets «folkevalgte» konge etter unionsoppløsningen med Sverige 7. juni samme år. To dager senere, den 27. november, avla han ed.
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906.
Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.
[rediger] Hans regjeringstid
Kong Haakon var konge i 52 år. Han foretok mange reiser og gjorde seg kjent med forskjellige steder i Norge. Det var ikke minst en grunn til at han vant sympati fra folket.
Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien.
Under Grønlandssaken hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over Grønland. Norge tapte 5.april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i Haag. Dagen etter siterte Aftenposten over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.» [1]
Hans tre barnebarn ble født henholdsvis 1930,1932 og 1937. Han ble enkemann da dronning Maud døde i november 1938.
Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den fant på å ville akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni. Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land.
Haakon så også sin brorsønn Fredrik IX av Danmark bli konge i 1947. Hans regjeringstid strakte seg dermed over regjeringstiden til fire danske konger.
I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, Borgerdådsmedaljen i gull. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Haakon så to av sine oldebarn bli født, i 1954 og 1957. Olav hadde blitt enkemann etter at Märtha døde i 1954.
[rediger] Sykdom og død
I juli 1955 fikk kong Haakon et slag en gang han holdt på med å bade mens han oppholdt seg på Bygdø Kongsgård, og i fallet brakk han benet. Han måtte begynne med rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på Slottet september 1957.
Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen hviler i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum i Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.
 Kong Haakon ankommer Norge 25. november 1905 med Kronprins Olav på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen. |
 Kong Haakon, kronprins Olav (senere kong Olav) og dronning Maud ca. 1910 |
 Den sportsinteresserte kong Haakon på ærestribunen under EM på skøyter på mjøsisen ved Hamar i 1911 |
.JPG) Polarhelten og diplomaten Fridtjof Nansen, kong Haakon og kronprins Olav 1922 |
 Kong Haakon VII og kronprins Olav under «Kongebjørka» i Molde da de søkte tilflukt under et tysk bombeattentat den siste helga i april 1940. |
 Kong Haakon og kongefamilien vinker fra det britiske krigsskipet HMS Norfolk til jublende folkemasser i Oslo 7. juni] 1945. Kronprins Olav (i midten iført beret) ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter tyskernes okkupasjon i 1940. |
 Det kongelige mausoleum på Akershus slott. Her hviler Haakon VII og hans hustru Dronning Maud. I den grønne sarkofagen hviler Olav V og hans hustru Kronprinsesse Märtha. |
 Nils Aas' skulptur av Haakon 7. på 7. juni-plassen i Oslo ble avduket på 100-årsdagen for kongens fødsel. |
[rediger] Dekorasjoner
Kong Haakon VII var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:
| Forgjenger: Oscar II |
Konge av Norge |
Etterfølger: Olav V |
[rediger] Stamtavle
|
Haakon VII |
Farfar: Kristian IX av Danmark |
Farfars far: Wilhelm av Beck-Glücksburg |
|
| Farfars mor: Luise Caroline av Hessen-Kassel |
|||
| Farmor: Louise av Hessen-Kassel |
Farmors far: Wilhelm av Hessen-Kassel |
||
| Farmors mor: Louise Charlotte av Danmark |
|||
| Mor: Lovisa av Sverige |
Morfar: Karl XV av Sverige |
Morfars far: Oskar I av Sverige |
|
| Morfars mor: Josephine av Leuchtenberg |
|||
| Mormor: Louise av Nederland |
Mormors far: Wilhelm Frederick av Nederland |
||
| Mormors mor: Louise av Preussen |
[rediger] Se også
- Unionsoppløsningen 1905
- Dronning Maud
- Kong Haakon 7 Hav
- Kong Haakon 7 Kyst
- Haakon VII Land (Kong Haakon 7 Land)
- Kong Haakon 7 Vidde
- Kong Haakon den 7des utdannelsesfond for norsk ungdom
[rediger] Eksterne lenker og henvisninger
- ^ Egil Ulateig: Justismord (s. 85), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4
| Forrige mottager: Martin Stokken |
Holmenkollmedaljen Sammen med Hallgeir Brenden, Veikko Hakulinen & Sverre Stenersen (1955)
|
Neste mottager: Borghild Niskin, Arnfinn Bergmann & Arne Hoel |
 |
Commons: Kategori:Haakon VII of Norway – bilder, video eller lyd |
