De norske kronregaliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong Karl III Johan til kroningen hans i 1818. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk Folkemuseum
Fra DigitaltMuseum
Maleren Johannes Flintoes tegning av den nye norske arvefyrstekronen 1846.
Dronningkronen. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk Folkemuseum
Fra DigitaltMuseum
Septere, salvingshorn og riksepler. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk Folkemuseum
Fra DigitaltMuseum

De norske kronregaliene, også kalt riksregaliene, er en norsk statseid kunstsamling som utgjør kongemaktens verdighetstegn.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Samlingen består av ni regalier. De omfatter tre kroner, kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone (kronprinskrone). Videre inngår et salvingshorn, et rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Dessuten oppbevares noen andre skatter sammen med dem, blant annet et riksbanner og en marskalkstav. Kongens og dronningens regalier er laget i Sverige, og det er også salvingshornet. Rikssverdet tilhørte Carl Johan, og arvefyrstekronen er laget i Norge. Kongekronen ble brukt under Carl Johans kroning 1818, Karl IVs i 1860 og Oscar IIs i 1873. De siste som bar regaliene var Haakon VII og dronning Maud. Arvefyrstekronen har faktisk aldri vært brukt. Noen av regaliene har imidlertid vært tatt frem og utstilt i forbindelse med dødsfall i kongefamilien og i under signingene av Olav V og Harald V. Regaliene er utstilt i Riksregalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud iført kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fløyel. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.

Kroningsregalier ble først brukt i Norge ved kongekroninger i middelalderen. Etter reformasjonen ble de danske unionskongene ikke kronet i Norge, men da Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, ble det slått fast at Norges konge skulle krones i Nidarosdomen i Trondheim. Sverige og kong Karl Johan godtok dette kravet i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814.

De middelalderske kronregaliene var forlengst gått tapt, så Karl Johan fikk for egne midler laget ny kongekrone, rikssverd, septer og riksbanner til sin kroning i Nidarosdomen 7. september 1818. Regaliene ble laget av Erik Adolf Zethelius, innehaver av Stockholms største gullsmedfirma. Kronen ble laget i massivt gull og de øvrige regaliene i forgylt sølv. Kronprins Oscar bar en svensk arvefyrstekrone under kroningen.

Dronning Desideria var ikke tilstede under kroningen. Hun likte ikke det kalde Norden, og holdt til i Paris helt til 1823. Hun ble derfor ikke kronet i Stockholm før i 1829, med planlagt kroning i Nidarosdomen året etter. Stortinget bestilte og fikk levert dronningens krone, septer og rikseple fra gullsmed Erik Lundberg i Stockholm, men kroningen fant aldri sted.

Ved kong Oscars planlagte kroning i 1846 ønsket Stortinget at kronprins Karl skulle få en norsk arvefyrstekrone. Denne ble levert av Herman Colbjørnsen Øyset etter tegning av Johannes Flintoe. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant aldri sted, da biskop Riddervold motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine. Derfor er arvefyrstekronen aldri blitt brukt ved noen kroning.

Regaliene ble igjen brukt ved kroningen av kong Karl XV og dronning Louise i 1860, Oscar II og dronning Sofie i 1873, og Haakon VII og dronning Maud i 1906. Kroningsparagrafen i Grunnloven ble opphevet i 1908, og regaliene har etter dette ikke hatt noen offisiell funksjon.

Ved kong Olavs signing i Nidarosdomen i 1958, ble regaliene plassert på korsalteret i vestskipet, symbolsk i god avstand fra høykoret, der signingen fant sted. Ved kong Olavs bortgang i 1991 ble regaliene utstilt ved hans kiste på Akershus festning.

Da kong Harald V og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen den 23. juni 1991, var kongekronen og dronningkronen plassert på hver sin side av høyalteret.

Oppbevaring[rediger | rediger kilde]

Karl Johan ønsket at kronregaliene skulle oppbevares i Nidarosdomen. Her ble de oppbevart i det som i dag kalles Kvinnenes Minnekapell fram til 1825. Kirken var imidlertid fuktig og i dårlig forfatning, og regaliene ble da flyttet til det såkalte regalierommet i Erkebispegården, like ved domkirken. Etter noen få år ble de imidlertid flyttet til Munks tårn på Akershus festning i Oslo hvor de ble oppbevart øverst i «Regalierommet», før de ble overført til Finansdepartementet og flyttet til hvelvet i Norges Banks hovedkontor (fra 1897 avdelingskontor) i Trondheim. I dag huser denne bygningen Vitensenteret i Trondheim. Her lå regaliene i nesten 150 år uten å bli vist fram for offentligheten unntatt ved offentlige seremonier. Såvidt man vet, lå regaliene der også under andre verdenskrig, tilsynelatende uten at den tyske okkupasjonsmakten var klar over dette.

I 1988 ble regaliene flyttet til Nidarosdomen, der de under betydelige sikkerhetstiltak har vært utstilt for turister og besøkende i nordvestre tårnfot. Omplasseringen til Nidarosdomen markerte domkirkens stilling som Norges kroningskirke.

Imidlertid var konserveringsvilkårene ikke ideelle, og regaliene ble til slutt flyttet til en permanent Riksregalieutstilling i Erkebispegården som ble åpnet ved 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006. Her er også riksbanneret utstilt, etter at dette ble gjenfunnet på Akershus festning etter å ha vært forsvunnet i mange år.

I 2003 ble ansvaret for riksregaliene overført til Kultur- og kirkedepartementet. Det utøvende ansvaret for regaliene ivaretas av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Suul/Søreide (red.) Kroninger og regalier (Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders Forlag, 1988)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]