Arvefølgen til den norske tronen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arvefølgen til den norske tronen er regulert av § 6 i Grunnloven som bestemmer at rett til tronen går i arv, såkalt arvefølgemonarki. Bestemmelsen ble endret ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990 slik at også kvinner har arverett og slik at arvefølgen nå «saneres» ved hvert nytt arvefølge.

Arveberettigede[rediger | rediger kilde]

De som har arverett er barn som er født i lovlig ekteskap av Kongen eller Dronningen, eller av en som selv er arveberettiget til tronen. Kvinner og menn er siden 1990 likestilte som arverettigede, men med unntak for dem som er født før 1990. Dette innebærer at kronprins Haakon står før sin eldre søster prinsesse Märtha Louise i arvefølgen. Märtha Louise ble altså arveberettiget først i 1990. Merk at «dronning» etter bestemmelsen er en regjerende dronning og ikke en konges ektefelle.

For dem som er født før 1971 gjelder Grunnloven § 6 fra 1905, som innebærer at Kong Haralds søstre ikke har arverett.

Før 1814 gjaldt Kongeloven, etter denne kunne kvinner arve tronen hvis det ikke fantes mannlige arveberettigede.

Ved hvert tronskifte saneres arveretten til tronen. Det er bare etterkommere etter den nye regentens besteforeldre som har arverett.

Arvefølgen[rediger | rediger kilde]

Nåværende monark: Kong Harald V

  1. Kronprins Haakon
  2. Prinsesse Ingrid Alexandra
  3. Prins Sverre Magnus
  4. Prinsesse Märtha Louise
  5. Maud Angelica Behn
  6. Leah Isadora Behn
  7. Emma Tallulah Behn

Grunnloven § 6 slik den ble vedtatt i 1905[rediger | rediger kilde]

Grunnloven § 6 bestemmer i siste ledd at «For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905.»

§ 6 lød slik:

Arvefølgen er lineal og agnatisk, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Mand af Mand kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar han efter Faderens Død fødes til Verden.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prins fødes, skal hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.

Valg av monark[rediger | rediger kilde]

Det norske kongedømme er i utgangspunktet et arvefølgemonarki. I § 7 finnes en subsidiær regel om valgkongedømme. I tilfelle det ikke finnes noen arveberettiget skal kongen foreslå sin etterfølger, men Stortinget avgjør om det vil følge rådet eller velge en annen.

Det har skjedd en rekke ganger at Stortinget har valgt konge: 17. mai 1814 ble Prins Christian Frederik valgt til konge, 4. november samme år ble den svenske kongen Carl XIII valgt og den 18. november 1905 ble Prins Carl av Danmark valgt til konge. Men i ingen av disse tilfellene var det noen av Grunnlovens bestemmelser om kongevalg som lå til grunn for valget.

I Grunnloven § 48 finnes en bestemmelse om valg av konge eller dronning etter at kongestammen er utdødd og ingen etterfølger er kåret.

Referanse[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]