Hjerneslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et hjerneslag (medisinske synonymer: apoplexia cerebri, apoplexi, cerebralt insult) er en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. Det er den tredje hyppigste dødsårsak av alle sykdommer og en av de viktigste sykdomsårsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden.

[rediger] Forskjellige typer hjerneslag

[rediger] Iskemisk hjerneslag

Hjerneslag blir inndelt i to hovedgrupper: iskemisk hjerneslag og hemorragisk hjerneslag. Ved iskemisk hjerneslag, som utgjør ca. 85-90% av alle hjerneslag, inntreffer en avlukning av en blodåre og blodtilførselen til deler av hjernen blir helt eller delvis blokkert. Iskemisk hjerneslag blir vanligvis inndelt i trombotisk og embolisk betingede typer. (Stroke Center, 2005). Sjeldnere former for hjerneslag forekommer (se nedenfor).

[rediger] Embolisk hjerneslag

Ved et embolisk betinget hjerneslag, løsner et embolus (en partikkel som flyter i blodet gjennom blodårene) og flyter med blodstrømmen inn i stadig mindre arterier, inntil den kiler seg fast og hindrer blodets passasje. Et embolus er oftest en blodpropp, men det kan også være et aterosklerotisk plaque som revet av fra en åreforkalket blodåre eller en lang rekke andre ting som, inklusive fett, luft, og til og med kreftceller (Perry and Miller 1961). Et embolus kan også dannes ved at hjertet slår ineffektivt, som fører til turbulens (ikke-laminær flow), koagulasjon og dannelse av tromber. Dette kan oppstå ved arrytmier som f.eks. atrieflimmer (NINDS 1999).

[rediger] Trombotisk hjerneslag

Ved trombotisk hjerneslag, så vandrer ikke blodproppen; den bygger seg opp på et sted i hjernens kartre og fører til sist til avlukning av blodåren på det stedet der tromben dannes. Hvis det oppstår en rift i arterieveggen, så fører det til at blodplater og koagulasjonsfaktorer aggregeres til dette området og danner en blodpropp. Dannelse av blodproppen kan så initiere en større koagulasjonskaskade. Blodpropper danner seg som regel omkring et aterosklerotisk plaque (NINDS 1999). Siden denne form for okklusjon av blodåren tar lengre tid, så vil også debuten av symptomer ofte være mer gradvis.

Blodgjennomstrømningen kan også være betinget av en arteriell stenose, hvor plaquet bygger seg opp gradvis i arterieveggen, som fører til gradvis forsnevring og tilstivning av blodåren.

[rediger] Hemorragisk hjerneslag

Se hele artikkelen: Hemorrhagisk hjerneslag.

Hemorragisk hjerneslag, eller intrakraniell blødning, skjer i ca 10% av alle hjerneslag, ved at en blodåre brister, som gir blødning i området. Hjerneblødninger bærer med seg en høyere risiko for død og varig alvorlig invaliditet enn ischemiske hjerneslag.

[rediger] Vannskilleinfarkt

En mindre andel av hjerneslag er vannskilleinfarkter forårsaket av hypoperfusjon (som regel på grunn av hypotensjon) eller andre vaskulære sykdommer som vaskulitt.

[rediger] Sjeldne typer

Venøs obstruksjon kan hemme blodgjennomstrømningen i hjernen i en slik grad at det oppstår et iskemisk hjerneslag. Dette inntreffer vanligvis ved den sjeldne sykdommen sinusvene trombose.

[rediger] Årsaker

[rediger] Iskemisk hjerneslag

Iskemisk hjerneslag forårsakes vanligvis av åreforkalkning (fatty lumps in arterien wall), embolier (obstruksjon av blodårer p.g.a. f.eks. blodpropper fra andre steder i kroppen), eller mikroangiopati (småkarssykdom, okklusjon av en mindre cerebral arterie).

Atrieflimmer og andre arrytmier kan føre til dannelse av blodpropper i hjertet, som så kan embolisere og ledes inn i hjernens blodkar. Visse former for trombofili (økt koagulasjonstendens) har en predileksjon for arteriell trombose og hjerneslag; inklusive polycytemia vera og den sjeldne sykdommen paroksystisk nokturnell hemoglobinuri.

Risikofaktorer (for aterosklerose og småkarssykdom) er høy alder, hypertensjon (høyt blodtrykk), diabetes mellitus, høyt kolesterol, og sigarettrøyking. Høyt blodtrykk er den viktigste modifiserbare risikofaktoren for hjerneslag.

[rediger] Hemorragisk hjerneslag

Årsaker til hemorragisk hjerneslag inkluderer blant annet hypertensjon, cerebrale AVM, cerebrale aneurysmer, cerebral arterosklerose, hodeskader, congofil angiopati, kongenitte arterielle defekter og for tidlig fødsel.

[rediger] Vannskilleinfarkt

I motsetning til hemorragiske hjerneslag eller embolisk (eller andre aterogene former for hjerneslag, inntreffer vannskilleinfarkter i områder av hjernen som ligger i grenseområdene mellom arterielle forsyningsområder. Ved hypotensjon (uavhengig av årsak), er disse vannskilleområder mer utsatt for skade enn andre områder hjernen.

[rediger] Tegn og symptomer

Symptomene ved hjerneslag inkluderer bl.a. følgende:

• plutselig nummenhet eller muskulær lammelse, ofte med halvsidige utfall hemiparese
  • refleksene kan innledningsvis være nedsatte på den affiserte side, men over tid utvikles livlige reflekser, p.g.a. en lesjon i den motoriske nervebane, pyramidebanen.
  • lammelser i ansiktet (facialisparese) vil ofte kun involvere nedre del av ansiktet, i øvre del av ansiktet mottar signifikant innervasjon fra begge hjernehalvdeler. I praksis innebærer dette at personen vil kunne få en hengende munnvik, men bevart evne til å lukke øyet og rynke panne.
• plutselig forvirring eller afasi (taleforstyrrelser med nedsatt evne til å produsere eller forstå språk). Tretti prosent av slagrammede trenger logopedi.
• plutselig problemer synet på ett øye (amaurosis fugax), en sjelden gang på begge øyne;
• pupiller av ulik størrelse (anisocori);
• hemmet svelgerefleks;
• plutselig problemer med gange, svimmelhet, eller tap av balanse eller koordinasjonsevne.

Noen pasienter taper bevissheten som debutsymptom. Det opprtrår hyppigere i forbindelse med hemorragiske hjerneslag enn ved ischemiske.

En plutselig innsettende hodepine kan gjenspeile subarachnoidalblødning, som er en klinisk entitet som vanligvis grupperes under hjerneslag-begrepet. Også andre former for hjerneslag kan gi hodepine.

Hvis symptomene regredierer innenfor det første døgn, benevnes sykdomstilfelllet som transient ischemisk attack (TIA), ofte omtalt på folkemunne som "drypp", og beskrives ikke som et hjerneslag. Dette er varselssymptom, som gir økt risiko for hjerneslag i fremtiden. Risikoen for hjerneslag kan reduseres ved profylaktisk behandling med f.eks. aspirin, som hemmer trombocyttene fra å aggregere seg og dermed danne obstruerende tromber.

[rediger] Epidemiologi

Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og invaliditet i USA og den industrialiserte del av Europa ^[1]. Hjerneslag vil sannsynligvis i løpet av de nærmeste år bli den viktigste dødsårsak i verden ^[2]. I Norge får om lag 13 000 personer hjerneslag hvert år, som gir en en insidens på i underkant av 300 per 100 000 per år. ^[3]

[rediger] Diagnostikk

Diagnosen hjerneslag stilles ved kombinasjon av forskjellige teknikker: en klinisk, nevrologisk undersøkelse, blodprøver, computertomografi (CT) uten kontrast eller magnetresonanstomografi (MR), Doppler ultralyd, og angiografi.

Hvis ischemisk hjerneslag bekreftes ved bildediagnostiske undersøkelse, vil det være aktuelt å avklare om det foreligger en perifer kilde for embolier:

• en ultralyd/Doppler-undersøkelse av arteria carotis (for å påvise carotisstenose)
• et elektrokardiogram (EKG) og ekkokardiogram (for å påvise arrytmier og blodpropper i hjertet som har oppstått p.g.a. denne, og som gir opphav til blodpropper som kan vandre med blodstrømmen.
• en Holter monitoreringsstudie for å påvise intermitterende arrytmier.
• et angiogram av hjernens blodforsyning (dersom en blødning antas å ha sitt opphav i et aneurysme eller en arteriovenøs malformasjon)

[rediger] Patofysiologi

Når tilførselen av oksygen og næringsstoffer til hjernens nevroner og gliaceller blir utilstrekkelig på grunn av manglende blodforsyning, utløses en biokjemisk kaskade som kalles ischemisk kaskade. Den ischemiske kaskaden, i likhet med blødninger i og omkring hjernen kan skade og drepe nevroner.. These damaged cells can linger in a compromised state for several hours. With timely treatment, these cells can be saved. Intriguingly, when hjernen cells suffer the ischemia, they begin to fill up with free zinc ions which are released from some of their proteiner, spesielt metallothionein, som kan frigi 7 zinc-ioner per molekyl. This released zinc is a major player in the ensuing death of hjerneceller. Medisiner som buffer|buffrer zinc og reduserer nivået av fritt zinc er på utprøvningsstadiet for å undersøke om dette kan begrense omfanget av skadene i hjernen ved hjerneslag.

[rediger] Behandling

Det er viktig å identifisere et hjerneslag som tidlig som mulig, i det pasienter som når behandling tidlig vil ha høyere sjanse til overlevelse og oppnå bedre rehabiliteringsresultat.

Hvis en person mistenkes å ha et hjerneslag, bør man kontakte helspersonell omgående. Pasienten bør transporteres til nærmeste sykehus som er i stand til å tilby en akutt vurdering og behandling. Jo hurtigere målrettet behandling blir iverksatt for ischemiske eller hemorragiske hjerneslag, jo bedre blir sjansene for et godt utkommer. Hurtig avgjørelse mht. medisinering og eventuelt kirurgisk behandling har vist seg å bedre utkomme.

Kun detaljert klinisk undersøkelse og medisinsk bildediagnostikk kan avgjøre tilstedeværelse, type og omfang av et hjerneslag.

Nylig forskning har vist at hjernecellene dør i forbindelse med hjerneslag gjennom en signalkaskade som nyttiggjør proteinet IKK2, som i teorien gir en mulig behandlingstilgang, ved å blokkere dette signalmønsteret [1].

Studier viser at pasienter som behandles i spesialiserte slagenheter har bedre overlevelse og får et bedre funksjonsnivå enn pasienter som behandles i ordinære indremedisinske eller nevrolgiske sengeposter.

[rediger] Ischemisk hjerneslag

Ettersom ischemisk hjerneslag skyldes en trombedannelse (blodpropp) som fører til avlukning en cerebral arterie, får de fleste av disse pasienter et blodplatehemmende medikamenter (aspirin). Pasienter med emboliske slag får antikoagulasjonsbehandling (warfarin), for å forebygge nye slag. Ettersom slik behandling vil kunne være livstruende ved hjerneblødninger, er det av avgjørende betydning at slik sykdom blir utelukket ved relevant billeddiagnostikk før behandling iverksettes.

[rediger] Hemorragisk hjerneslag

Pasienter med blødninger i (intracerebral blødning) eller rundt (hjernehinneblødning), vil i noen tilfeller behøve nevrokirurgisk vurdering for å påvise og eventuelt behandle underliggende årsak til blødningen. Blodfortynnende og blodplatehemmende medisiner, som er sentrale i behandlingen av iskemisk hjerneslag, kan bidra til å forverre blødninger og skal derfor ikke brukes hos pasienter med intracerebral blødning. Pasienten blir monitorert, og blodtrykk, blodsukker og oksygenering blir oppretthold på optimalt nivå.

[rediger] Pleie og rehabilitering

Hjerneslagrehabilitering er behandling av hjerneslagsrammede for å hjelpe dem til å vende tilbake til normal livsførsel ved å gjenvinne og relære hverdagslige ferdigheter. Rehabiliteringen er tverrfaglig ved at et team fra ulike fagområder samarbeider for å hjelpe pasienten. Disse omfatter sykepleiere, fysioterapauter, ergoterapeuter, logopeder og vanligvis en lege som er utdannet innen geriatri eller fysikalsk medisin og rehabilitering. Rehabiliering skal starte første dag etter hjerneslaget, og er det viktigste enkeltstående behandlingstiltaket for å forebygge komplikasjoner og dødsfall som følge av slaget.

Noen team kan også ha psykologer og sosialarbeidere.

[rediger] Risikofaktorer

De viktigste risikofaktorene for hjerneslag er hypertensjon, hjertesykdom, diabetes og røyking. Andre risikofaktorene inluderer alkoholmisbruk, høyt kolesterol, narkotikamisbruk, og genetiske eller medfødte tilstander. Familiemedlemmer kan ha en genetisk tendense for hjerneslag eller dele en livstil som bidrar til risikoøkning for hjerneslag. Det å ha hatt et hjerneslag tidligere, øker risikoen betraktelig for å få et nytt hjerneslag i fremtiden.

En av de viktigste risikofaktorene for å pådra seg hjerneslag er fremskreden alder. 95% av alle hjerneslag inntreffer i personer over 45 år (Senelick, Rossi, Dougherty 1994), og to tredjedele av hjerneslag skjer hos de over 65 år (NINDS 1999, Senelick et al., 1994). Risikoen for å dø som følge av et hjerneslag øker også med alderen. Hjerneslag kan imidlertid inntreffe på hvilket som helst tidspunkt i livsforløpet, til og med hos fostre.

Sigdcelleanemi, som kan føre til at blodlegemene klumper seg sammen og blokkerer en blodåre, øker også risikoen for hjerneslag. Hjerneslag er den nest viktigste dødsårsaken hos pasienter under tyve år med sigdcelleanemi (NINDS 1999).

Menn har 1.25 større risiko enn kvinner for å pådra seg et hjerneslag (NINDS 1999), allikevel inntreffer 60% av dødsfallene pga. hjerneslag hos kvinner (Villarosa et al., 1993). Ettersom kvinner lever lenger, er de oftere eldre når de får sitt hjerneslag og dør av den grunn oftere (NINDS 1999, NIMH 2002). Noen risikofaktorer for hjerneslag er kun relevant for kvinner, som graviditet, fødsel, menopause og behandling i forbindelse med disse tilstandene (Hormonsubstitusjonsbehandling).

Hjerneslag synes å ha en viss familiær opphopning.

[rediger] Historie

For over 2400 år siden, var Hippokrates (460 to 370 f.Kr.) den første som beskrev fenomenet plutselig lammelse, også kalt paralyse, som vi i dag vet kan forårsakes av hjerneslag. Apoplexi, fra gresk betyr "slått ned med vold,” dukket først opp i hippokratiske skrifter for å beskrive hjerneslag-symptomer (Kopito 2001; Thompson 1996).

I 1658, i hans Apoplexia, Johann Jacob Wepfer (1620-1695) identifiserte årsaken til hemorragisk hjerneslag da han introduserte konseptet om blødning i hjernen som årsak til død ved apoplexi. (NINDS 1999; Thompson 1996). Wepfer identifiserte også hovedarteriene som leder til hjernen arteria vertebralis og arteria carotis, og belyste årsakene til ischemisk hjerneslag da han postulerte at apoplexi skyldtes en blokkering av disse blodårene (NINDS 1999).

[rediger] Se også

• Transitorisk iskemisk anfall - TIA
• Apoplexi

[rediger] Referanser

1. ^ Jauch, Edward C. (2005). Acute Stroke Management. eMedicine.com
2. ^ Murray, CJ, Lopez, Ad (1997). "Alternative projections of mortality and disability by cause 1990-2020". The Lancet 349: 1498-1504
3. ^ Ellekjer H. Hjerneslag i Nord-Trøndelag. Hyppighet, risikofaktorer og forløp. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU, 2000.

1. Coffey C. Edward, Cummings Jeffrey L, Starkstein Sergio, Robinson Robert. "Stroke". The American Psychiatric Press Textbook of Geriatric Neuropsychiatry, Second Edition. Washington DC: American Psychiatric Press, Inc, 2000. pp.601-617.
2. Jauch, Edward C. 2005. “Acute Stroke Management.” eMedicine.com, Inc.
3. Kopito, Jeff. 1996. "A Stroke in Time". MERGINET.com, September 2001, Volume 6 Number 9. Available.
4. National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS). 1999. National Institutes of Health., Stroke: Hope Through Research.
5. Perry, Thomas and Miller Frank. Pathology: A Dynamic Introduction to Medicine and Surgery. Boston: Little, Brown and Company, 1961.
6. Senelick Richard C., Rossi, Peter W., Dougherty, Karla. Living with Stroke: A Guide For Families. Contemporary Books, Inc., Chicago IL, 1994.
7. Stanford Hospital & Clinics. 2005. Cardiovascular Diseases: Effects of Stroke.
8. Stroke Center of the Washington University School of Medicine.
9. Thompson, Jesse E. " The Evolution of Surgery for the Treatment and Prevention of Stroke: The Willis Lecture". Stroke. 27:1427-1434.
10. Villarosa, Linda, Ed., Singleton, LaFayette, MD, Johnson, Kirk A., Black Health Library Guide to Stroke. Henry Holt and Company, New York, 1993.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Utenlandske

• Den opprinnelige engelske teksten, som denne artikkelen er oversatt fra, er hentet fra The National Institute of Neurological Disorders and Stroke public domain resuurs på hjemmesidenthis page
• Cerebrovascular disease and risk of stroke
• StrokeCenter ved Washington University School of Medicine
• StrokeEngine. Heart and Stroke Foundation of Canada. Redigert av et konsortium av forskere ved McGill University, Canada. Informasjon om hjerneslagrehabilitering.
• www.Stroke.org.uk The Stroke Association, UK

[rediger] Norske

• Landsforeningen For Slagrammede

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.