Prins Harald av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bryllupsbilde av prins Harald og prinsesse Helene i 1909.

Prins Harald (Harald Christian Frederik) født 8. oktober 1876 i Charlottenlund, død 30. mars 1949 i København, var sønn av Frederik VIII og dermed prins av Danmark. Han ble generalmajor i Hæren.

I 1909 giftet han seg med Helene Adelheid Viktoria Marie, prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg og barnebarn av Christian IXs bror Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg. Hennes mor var prinsesse av Augustenborg, tippoldebarn av Struensee og søster til Wilhelm IIs kone Auguste Viktoria.

Siden 1848 hadde Augustenborgfamilien grunnet sitt krav på den danske krone ikke vært velsett, og etter første verdenskrig, ble enhver forbindelse med Wilhelm II sett på med mistenksomhet. Da prinsesse Helene under andre verdenskrig viste sympati for Vilhelm Buhl, Erik Scavenius og Tyskland, ble hun etter krigen utvist av sin svoger Christian X, og fikk først lov til å vende tilbake kort tid før Haralds død.

Harald var frimurer, og i årene 1947-49 den øverste leder av Den danske frimurerorden.

Barn[rediger | rediger kilde]

  • Prinsesse Feodora – gift 1937 med sin fetter Christian av Schaumburg-Lippe
  • Prinsesse Caroline-Mathilde – gift 1933 med arveprins Knud
  • Prinsesse Alexandrine-Louise – gift 1937 med grev Luitpold Castell-Castell
  • Prins Gorm født 24. februar 1919, død 1991 – ikke gift
  • Prins Oluf – borgerlig gift