Sydkorsordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordenskjedet for Sydkorsordenen

Sydkorsordenen (portugisisk: Ordem Nacional do Cruzeiro do Sul) er en brasiliansk fortjenstorden. Den ble innstiftet av keiser Pedro I av Brasil på hans kroningsdag 1. desember 1822. Opprinnelig bar ordenen tittelen Den keiserlige sydkorsorden. Ordenen ble suspendert i 1891, etter at Brasil to år tidligere gikk over til å bli republikk, men den ble gjenopptatt av president Getúlio Vargas i 1932. Ordenens navn viser til Brasils geografiske beliggenhet og til at de første europeiske utforskerne ga landet navnet Det hellige kors' land (Terra de Santa Cruz). Ordenen tildeles utelukkende utlendinger. Republikkens president er ordenens stormester og leder ordensrådet. Utenriksministeren er ordenskansler. Ordenens kanselli er plassert i utenriksdepartementets seremoniavdeling.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ved opprettelsen i 1822 fikk ordenen fire klasser. Da ordenen ble gjenopprettet i 1932 fikk den fem grader. I 1939 ble en ny, øverste grad, storkjede, lagt til. Sydkorsordenen har etter dette seks grader:

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordensstjerne for Sydkorsordenen, øverst i keisertiden, under i republikansk versjon.
Dronning Elisabeth II av Storbritannia bærer Sydkorsordenens kjede og ordensstjerne

Ordenstegnet for Sydkorsordenen består av en femtagget hvitemaljert stjerne med tagger utformet som malteserkors. Taggene har gullkuler i endene. Stjernen er lagt på en krans av kaffegrener og hveteaks. Midtmedaljongen er himmelblå og bærer som motiv stjernebildet Sydkorset i hvit emalje. Konstellasjonen Sydkorset er et brasiliansk nasjonalsymbol, som blant annet er det sentrale motiv i landets riksvåpen. Medaljongen er omgitt av en mørk blå bord som bærer omskriften «BENEMERENTIUM PRAEMIUM» (belønning for de fortjente). Reversen har en medaljong med et kvinnehode, en personifikasjon av republikken. Borden bærer landets offisielle navn som innskrift. Siden 1971 er det «REPÚBLICA FEDERATIVA DO BRASIL». Før dette lød innskriften «REPÚBLICA FEDERATIVA DOS ESTADOS UNIDOS DO BRASIL». Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krans. Ordenstegnet er likt for de forskjellige gradene, men er opphengt i bånd av ulik utforming.

Ordensstjernen er basert på ordenstegnet uten kransen og har gullstråler i vinklene mellom stjernens armer.

Ordensbåndet er himmelblått.

I keisertiden bar ordenstegnet en brasiliansk keiserlig krone øverst. Midtmedaljongen hadde da et opprett latinsk kors bestående av hvite stjerner. Reversen bar keiserens portrett.

En kort periode, fra 1889 til 1891, ble ordenen utdelt under den nydannede republikken. Ordenstegnene ble da utstyrt med en femtagget, rød stjerne i kransen over selve ordenstegnet.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Den keiserlige Sydkorsordenen ble tildelt brasilianske borgere så vel som utlendinger. Dette ble endret da ordenen ble gjenopprettet i 1932 og Sydkorsordenen tildeles deretter bare utenlandske borgere. Ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for Brasil og benyttes særlig i diplomatisk sammenheng. Både sivile og militære kan motta ordenen.

Ordenens grader tildeles etter bestemte regler om hvilke grupper som kan tildeles hvilken grad basert på rang og status. Storkjede, ordenens høyeste grad, tildeles utelukkende fremmede lands statsoverhoder og dette bare i særlige tilfeller.

Storkors kan tildeles statsoverhoder, regjeringssjefer, medlemmer av regjerende kongehus, personer som innehar ledende posisjoner i statlige institusjoner, ambassadører og de høyeste militæroffiserer.

Graden storoffiser kan tildeles diplomater, politikere, statstjenestemenn og offiserer som rangerer et trinn lavere.

Kommandørgraden kan tildeles bedriftsledere, parlamentsmedlemmer, diplomater og offiserer, ledere i vitenskaps- og litteraturakademier, samt professorer.

Til offiserer kan utnevnes førstesekretærer ved ambassader, offiserer som ikke er admiraler eller generaler, statstjenestemenn, medlemmer av vitenskapelige, litterære eller næringslivsorganisasjoner, universitetsprofessorer og tilsvarende.

Riddergraden kan tildeles andre og tredjesekretærer ved ambassader, konsuler, attachéer, militæroffiserer, gymnaslærere, kunstnere, idrettsfolk og personer av tilsvarende rang.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Kong Harald V er innehaver av storkors med kjede av Sydkorsordenen. Haakon VII og Olav V. Dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ragnhild har alle blitt tildelt storkors.

Kilder[rediger | rediger kilde]