Finlands hvite roses orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordenstegn for Finlands hvite roses orden.
Ordenstegn for kommandør

Finlands Hvite Roses Orden (finsk: Suomen Valkoisen Ruusun ritarikunta, svensk: Finlands Vita Ros' orden) er Finlands fornemste sivile orden. Ordenen ble innstiftet 28. januar 1919 av riksforstander Carl Gustaf Mannerheim. Den er oppkalt etter de heraldiske rosene som finnes i Finlands riksvåpen. Republikken Finlands president er ordenens stormester og bærer storkorset med kjede.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Finlands Hvite Roses Orden er inndelt i fem klasser og har i tillegg fortjenstkors og medaljer i tre klasser.

  • Storkors
  • Kommandør av 1. klasse
  • Kommandør
  • Ridder av 1. klasse
  • Ridder
  • Fortjenstkors
  • Medalje av 1. klasse med gullkors
  • Medalje av 1. klasse
  • Medalje

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet er et hvitt kors som har en hvit rose i midten. Øvre del av Finlands løve med pansret arm og hevet sverd er plassert mellom korsarmene. Ordensbåndet er mørkt blått. Ordenskjedet har også Finlands hvite rose vekselvis med et grankors. Tidligere fantes det hakekors i kjedet, men da dette etter Den andre verdenskrig ble oppfattet negativt utenlands, ble disse i 1963 erstattet med grankors. Ordensinsignierne ble utformet av kunstneren Akseli Gallen-Kallela. Ordenskjedet bæres av presidenten som stormester, men kan også tildeles utenlandske statsoverhoder. I særlige tilfeller kan storkjedet gis med briljanter.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Finlands Hvite Roses Orden tildeles finske borgere for statsborgerlige fortjenester og til utlendinger for fortjenester for Finland. I krigstid kan ordenen også tildeles for tapperhet i strid.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Kong Harald V er innehaver av storkors med kjede. Også Haakon VII og Olav V bar storkors. Det gjør også dronning Sonja, kronprins Haakon, prinsesse Märtha og prinsesse Astrid. Andre norske innehavere er Anders Aune, Fredrik Bull-Hansen, Johan Halvorsen, Carl Joachim Hambro d.e., Oluf Ludvig Jenssen, Wollert Keilhau, Christian Bjelland, Nils Lid og Johan Berhard Getz.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]