Karl av Hessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kopi av 1700-talls maleri av Karl, kongelig svigersønn, svoger og svigerfar, men uten personlig innflytelse.
Karl av Hessen, etter maleri av Jean-Baptiste Perroneau

Karl av Hessen også: Carl (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund i Slesvig) var en tysk fyrste, titulær landgreve av Hessen-Kassel og like titulær norsk riksstattholder. Fra 1772 til 1814 var han øverstkommanderende for den norske hæren, med varierende tilstedeværelse.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Karl var nevø av den dansk-norske dronning Louise av StorbritanniaFrederik Vs første dronning. Han ble i 1766 gift med sin kusine; prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av Louise og Frederik. Louise og Karl fikk etterhvert 6 barn.

Etter at faren Frederik II hadde konvertert til katolisismen flyttet Karl og hans brødre først til Hannover i 1754, hvorfra de kom til hoffet i København i 1756. I Köbenhavn fikk han en gunstig posisjon og høye embeter, men lyktes i liten grad å hevde seg. Tiden, med intrigene rundt Struensee, var heller ikke gunstige for ham. Etter tronskiftet i 1766 ble Karl først utnevnt til sjef for livgarden, stattholder i Norge – uten noen gang å residere der, og formann for det nyopprettede krigsrådet.

Fra 1769 til 1836 var han stattholder og kommanderende general i hertugdømmene Slesvig og Holsten. Det meste av livet bodde han med sin familie på Gottorp slott i Slesvig. Sommerresidensen var den danske herregård Louisenlund ved Slien. På Gottorp utviklet han slottsteatret til å bli et av samtidens fremste tyskspråklige teatre. Han huskes også for sin interesse for alkymi, spiritisme og frimureri.

I 1772 ble han utnevnt til øverstkommanderende general over Norge. Dette embetet skjøttet han med variende intensitet inntil 1814. I 1772 vakte hans overdådige husholdning skandale i Christiania. Han var også kommanderende general under «Tyttebærkrigen» i 1788.

Han ble aldri regjerende landgreve, men fikk tittelen Landgraf von Hessen-Kassel i 1805. Han døde på sommerresidensen Louisenlund, og ble begravet i Slesvig domkirke.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

  • Marie Sophie Frederikke (1767–1852), dronning av Danmark og Norge, gift på Gottorp 31. juli 1790 med daværende kronprins Frederik.
  • Vilhelm, (1769–1772)
  • Frederik (1771–1845), dansk general, stattholder i Norge 1810-13
  • Juliane Louise Amalie (1773–1860), protestantisk abbedisse for den adelige damestiftelsen i Itzehoe
  • Christian (1776–1814), gjorde militær karriere men ble sinnssyk og døde tidlig
  • Louise Karoline (1789–1867), titulær hertuginne, gift på Gottorp 28. januar 1810 med Vilhelm. De to ble opphav til fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg; det regjerende fyrstehus i Norge og Danmark.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjercke, Alf R. «Karl av Hessen» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 5. 2002


Forgjenger:
 Jacob Benzon
som visestattholder 
(Titulær) stattholder i Norge
Etterfølger:
 Jacob Benzon
som stattholder