Christian X av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian X
Konge av Danmark og Island
Christian X av Danmark
Valgspråk: Min Gud, mit land, min ære
Regjeringstid: 14. mai 1912 - 20. april 1947
Født: 26. september 1870, Charlottenlund slott
Død: 20. april 1947 (76 år), Amalienborg slott i København
Begravet: Det Glücksburgske kapell i Roskilde domkirke
Foreldre: Kong Frederik VIII og dronning Lovisa av Sverige
Ektefelle‍(r): Alexandrine
Barn: Frederik IX (1899-1972)
Knud (1900-1976)
Christian X i sitt frimurerutstyr i Den Danske Frimurerordens stamhus.

Christian X (født 26. september 1870, død 20. april 1947) var Danmarks konge fra 1912 til 1947. Han ble døpt Christian Carl Frederik Albert Alexander Vilhelm. Christian X var eldste sønn av Frederik VIII og dronning Lovisa og tilhørte fyrstehuset Glücksburg. Han var den eldre broren til kong Haakon VII av Norge.

Christian X ble født på Charlottenlund slott, som førstefødte sønn av Frederik VIII og dronning Lovisa.

Han ble student i 1889, som den første danske konge. Han tok en offisersutdannelse i livgarden, deretter tjenestegjorde han ved forskjellige regimenter. Han ble utnevnt til generalmajor i 1908 og ble kronprins i 1906, da hans far, Frederik VIII ble konge.

Christian X giftet seg i 1898 i Cannes med Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin, datter av storhertug Fredrik Franz III og storfyrstinne Anastasia Mikhailovna av Russland. De fikk sønnene Frederik (Frederik IX) den 11. mars 1899 og Knud den 27. juli 1900.

Konge av Danmark og Island[rediger | rediger kilde]

I 1912 etterfulgte Christian X sin far, Frederik VIII som konge. Som en noe autoritær person og et statsoverhode som sterkt understreket betydningen av kongelig verdighet og makt i en tidsalder av voksende demokrati, syntes ikke Christian X egnet for popularitet.

Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 gikk Christian X sammen med sin regjering inn for at Danmark skulle føre en nøytralitetspolitikk. Han deltok i perioden 18. – 19. desember 1914 i det såkalte «trekongermøte» i Malmö med kong Haakon VII av Norge og kong Gustav V av Sverige (Christians mors fetter) for å drøfte de nordiske landenes nøytralitet. Det lyktes kongen og hans regjering å holde Danmark utenfor første verdenskrig, bl.a. ved å minelegge den danske kysten i 1914.

Da den nye grunnloven av 1915 gav kvinner (og «tyende») stemmerett, arrangerte Dansk Kvindesamfund et opptog med ca. 20 000 deltagere, som gikk til kongen for å takke ham. Kongen uttalte bl.a. følgende:

Sitat På et sted kan kvinderne ikke undværes, og det er i hjemmene. Her kan kvindens indflydelse ikke erstattes, thi gennem barnets kærlighed til hjemmet vækkes kærligheden til vort fælles hjem, Danmark. Sitat
– Christian X

Påskekrisen i 1920[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Påskekrisen

Da første verdenskrig i 1918 endte med tysk nederlag, oppsto muligheten for å få Sønderjylland gjenforent med Danmark. Kongens ønske var at den nye grensen skulle gå ved Slien (tysk: Schlee), men ved folkeavstemningen den 14. mars 1920 stemte et flertall i Midtre Slesvig for å forbli tysk. En del nasjonalister mente at grensen i hvert fall burde ha gått sør for den tradisjonelt danske byen, Flensborg (tysk: Flensburg). I selve Flensburg var det flertall for dansk tilhørighet, men i hele den sørligste delen av Sør-Slesvig var det 75 % av innbyggerne som hadde stemt for tysk tilhørighet. Rigsdagen var derfor splittet. Den radikale regjeringen under C. Th. Zahle var imot å innlemme Flensburg. Etterhvert viste stemmegivningen at 70 var for og 70 i mot. Det fikk kongen til å sparke Zahle-regjeringen. Istedet utnevnte han en ny, under ledelse av kongens advokat Otto Liebe. Dette ble oppfattet av mange som grunnlovsstridig, og fagbevegelsen, LO, besluttet dermed å gå til generalstreik, mens andre grupper krevde at man skulle avskaffe monarkiet og innføre republikk. Påskedagen, den 4. april 1920, bøyde kongen seg for presset, og sparket Liebe og utnevnte et forretningsministerium som fikk i oppgave å utskrive folketingsvalg. Kuppet gjorde Christian X temmelig upopulær i en periode, men med tiden gikk det i glemmeboken. Ved gjenforeningen med (Nord-Slesvig) ble Christian X igjen det nasjonale samlingspunktet, da han den 10. juli 1920 red over grensen ved Taps på en hvit hest og deretter møtte sønderjyder på Dybbøl og sydslesvigene ved Kruså.

Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen ble kongens daglige rideturer gjennom Københavns gater et symbol på dansk suverenitet. Bildet er tatt fra hans 70-årsdag den 14. mai 1940. Legg merke til at han ikke er ledsaget av livvakter
Utfyllende artikkel: Danmark under andre verdenskrig

Etter Tysklands okkupasjon av Danmark 9. april 1940, ble kongen værende igjen i landet og ble et nasjonalt samlingspunkt. Han oppfordret danskene til å opptre verdig ovenfor tyskerne. Den rollen kongen hadde spilt under påskekrisen i 1920 hadde sterkt redusert hans popularitet, men hans åpenbare forakt for den tyske okkupasjonsmakten, sine daglige rideturer i København og senere «telegramkrisen» i 1942 gjorde ham igjen populær som symbol på danskhet.

I forbindelse med kongens 72-års fødselsdag oppsto en alvorlig krise i det «dansk-tyske forholdet». Hitler sendte et lykkeønskningstelegram til kongen, som han lakonisk besvarte med «Min bedste tak». Hitler ble rasende, og det endte med at tyskerne stilte krav om en mer tyskvennlig regjering under ledelse av daværende utenriksminister Erik Scavenius. Fra dansk side var man nødt til å akseptere dette for å kunne forhindre en fullstendig tysk overtakelse av landet. Men allerede i 1943 overtok allikevel den tyske okkupasjonsmakten fullstendig kontroll over Danmark. Etter at kong Christian X kom til skade etter å ha falt av hesten, overtok kronprins Frederik forhandlingene.

Om kvelden den 4. mai 1945 kom frigjøringbudskapet over BBC, etter at de tyske styrkene i Nederland, nordvest-Tyskland og Danmark hadde kapitulert til Bernard Montgomery. Dagen etter holdt kongen en radiotale til det danske folket og 9. mai talte han til rigsdagen, hvor han siterte Grundtvigs strofer: «Guds fred med dem, der bløde af dybe hjertesår, græder den gamle konge og hele Danmark med ham.»

Død[rediger | rediger kilde]

Christian X døde den 20. april 1947Amalienborg. Han ble gravlagt i Glücksburgernes kapell i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Frederik IX som konge av Danmark. For å anerkjenne hans symbolske betydning under andre verdenskrig, ble et av armbåndene som ble brukt av medlemmene av den danske motstandsbevegelsen plassert på kisten hans på hans castrum doloris.

Blant Christian Xs ordener var også Storkorset med kjede av St. Olavs Orden, tildelt 1909.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Danmarks riksvåpen Forgjenger:
Frederik VIII
Konge av Danmark
19121947
Etterfølger:
Frederik IX
Danmarks riksvåpen Forgjenger:
Frederik VIII
Konge av Island
19121944
Etterfølger:
Sveinn Björnsson
(som president)