Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Royal Norwegian Order of Merit cross.jpg
Ordenstegn for Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Basisdata
Type: Orden
Land: Norge Norge
Innført: 1985
Tekniske data
Rangering
Rangering: 4
Høyere: St. Olavs Orden
Lavere: Haakon VIIs Frihetskors
Ordenstegn for ridder av 1. klasse i dameversjon

Den Kongelige Norske Fortjenstorden er en orden som ble innstiftet av kong Olav V i 1985 og blir tildelt utenlandske statsborgere og norske borgere fast bosatt i utlandet som belønning for særlig fortjenstfullt virke for norske interesser. Kongen er stormester i ordenen.

Ordenens statutter ble først fastsatt ved innstiftelsen, 14. juni 1985, og er senere revidert i 1986, 1992 og 2006. Gjeldende statutter ble vedtatt 27. juni 2006.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Den Kongelige Norske Fortjenstorden er inndelt i fem grader:

Regjerende monark er stormester, og innehar i denne egenskap ordenens høyeste grad.

Ordenstegn[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet er et kløverbladkors, kalt Olavskors, tilsvarende det som finnes i Den norske kirkes våpen. Korset er forgylt eller i sølv og har innfelt et likearmet rødt kors. Midt i korset er Olav Vs monogram plassert. Fire enkle, åpne kroner er plassert mellom korsarmene. Ordensbåndet er kongeblått. Ut over dette varierer utformingen etter grad og klasse.

Dekorasjonene som hører til ordenen, er mottakerens eiendom.

Ordensråd[rediger | rediger kilde]

Ordenen administreres av et ordensråd som består av tre medlemmer: kansler, visekansler og et ordinært medlem. Sjefen for Det kongelige hoff fungerer som kansler. Protokollsjefen i Utenriksdepartementet er visekansler. Tredje medlem er Kansellisjefen i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Kanselliet for ordenen er plassert i Utenriksdepartementet og administreres av en ordenssekretær.

Tildelinger[rediger | rediger kilde]

Ordensrådet avgir innstilling om tildelinger, bortsett fra tildelinger til fyrstelige personer og nordmenn som avgjøres etter Stormesterens bestemmelse. Stormesteren innehar høyeste grad. Arveprins eller arveprinsesse blir tildelt høyeste grad på sin myndighetsdag. Ordenens tjenestemenn blir automatisk utnevnt slik at ordensrådets faste medlemmer og kansellisjefen alle bærer Kommandørkorset, mens ordenssekretæren bærer ridderkorset.

Ordenen tildeles utvalgte norske og utenlandske statsborgere for særlig fortjenstfullt virke for norske interesser. Ved statsbesøk er det vanlig at ordenen tildeles et større antall personer med sentrale politiske, administrative, militære og protokollære funksjoner i forbindelse med besøket. Ordenen tildeles også utenlandsk diplomatisk personell, som har tjenestegjort i Norge, samt utenlandske personer tilknyttet norsk konsulatvesen.

Tildeling av orden anses som et prerogativ og ordensrådets og kanselliets virksomhet anses å fungere som organer for kongen personlig. Saksbehandlingen og saksdokumentene er derav ikke offentlige.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Tildelinger av Fortjenstorden etter grad/klasse og år ifølge årsberetninger fra Det kongelige hoff:

Grad, klasse 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Storkors 7 12 29 19 4 10
Kommandør med stjerne 0 14 31 11 0 6
Kommandør 15 46 63 38 20 19
Ridder av 1. klasse 20 48 80 50 35 30
Ridder 0 5 40 9 1 2
Totalt 42 125 243 127 60 67

Lister over tildelinger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
  • Jan H.Nordbø: «Den Kongelige Norske Fortjenstorden», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 8, 1987, s. 182–184.
  • John Monn: «Norges ordener 1847–2000», i Knut Erik Strøm (red.): Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 2000, Oslo, 2000, s. 119–132.
  • Lars Tangeraas: «De norske ridderordeners symboler», Heraldisk tidsskrift, bind 7, nr. 63, 1991, s. 105–112.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]