Vilhelm Andreas Wexelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vilhelm Andreas Wexelsen
Vilhelm Andreas Wexelsen (ca. 1890-1900). Foto Ludwik Szaciński
Født5. juni 1849[1][2]Rediger på Wikidata
Klæbu
Død9. juli 1909[1][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePrest, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1883–1885, Nordre Trondhjems amt, 1883–1885)
  • biskop i Nidaros (1905–1909)
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1891–1892)
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1898–1903)
  • vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1880–1882, Nordre Trondhjems amt, 1880–1882)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1886–1888, Nordre Trondhjems amt, 1886–1888)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1889–1891, Nordre Trondhjems amt, 1889–1891)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1895–1897, Nordre Trondhjems amt, 1895–1897)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1898–1900, Trondhjem og Levanger, 1898–1900)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1892–1893) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenElisabeth Wexelsen Jahn
BarnPer Kvist
PartiVenstre[1]
NasjonalitetNorge

Vilhelm Andreas Wexelsen (født 5. juni 1849 i Klæbu, død 9. juli 1909 i Trondheim) var en norsk teolog og Venstrepolitiker.[4][5] Han var biskop i Trondheim, og kirkestatsråd i to regjeringer. Han var også stortingsrepresentant i fem perioder, og ordfører i to kommuner.

Wexelsen ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo i 1872. Han var sokneprest i Kolvereid fra 1877 til 1884, og i Overhalla fra 1884 til 1891. Han var ordfører i Kolvereid fra 1878 til 1884, og ordfører i Overhalla 1889 til 1891.

Han var stortingsrepresentant i fem perioder 1882-91 og 1894-1899; først for Nord-Trøndelag (Nordre Trondhjems amt), deretter for kjøpstedene Trondhjem og Levanger. Wexelsen ble regnet som grundtvigianer. I 1884 framsatte han sammen med Lars Oftedal og fire andre stortingsmenn et forslag som blant annet gikk ut på at lekfolk skulle få tale i kirkene. Forlaget ble vedtatt av Stortinget, men ikke sanksjonert av departementet.[6]

Han var kirkeminister fra 1891 til 1893, og fra 1898 til 1903.

Wexelsen-plakaten[rediger | rediger kilde]

I 1898 sendte han ut "Instruks angaaende brugen af lappisk og kvænsk som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, hvor dette af kirkedepartementet er tilladt i henhold til landsskolelovens § 73, 2 led." Ifølge denne instruksen skulle samiske og kvenske elever bare undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle "ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent."[7] Denne fornorskingsinstruksen var gjeldende til 1963, og ble etter ministeren kalt "Wexelsen-plakaten".[8]

Biskop og skoledirektør[rediger | rediger kilde]

I 1905 ble han biskop i Trondheim, som biskop foresto han kroningen av kong Haakon og dronning Maud i 1906.

Wexelsen var også skoledirektør i Trondhjems stift fra 1896 til 1898, og formann for fattiglovkommisjonen av 1896.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av presten Frederik Wexelsen og far til blant andre revykunstneren Per Kvist og Anna Beate Evang. Han var bestefar til Karl Evang og Wilhelm Evang.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Fra presten Fredrik Wexelsens liv og gjerning, 1904
  • Folkekirke og kirkeforfatning, 1908

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.nsd.uib.no, besøkt 29. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 952[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 953[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «(no) Vilhelm Andreas Wexelsen». Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1ste bind, 2den del. Steen'ske Bogtrykkeri, Kristiania 1914 (s. 952-953, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Einar Molland. Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979. ISBN 82-05-10919-2. Side 262
  7. ^ «Fornorskingsinstruksen av 1898». skuvla.info. Samisk skolehistorie. 18. april 1898. Besøkt 25. mai 2017. 
  8. ^ «Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (norsk). Besøkt 14. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Johannes Nilssøn Skaar 
Luthersk biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Wilhelm Bøckman