Kongens fortjenstmedalje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongens fortjenstmedalje
Kongens fortjenstmedalje
Kongens fortjenstmedalje i sølv
fra Haakon VIIs tid
Basisdata
Type: Medalje
Land: Norge Norge
Innført: 1. februar 1908
Tekniske data
Festeanordning: Medaljebånd
Rangering
Rangering: 8 (gull) 22 (sølv)
Høyere: Medaljen for edel dåd i gull / Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren
Lavere: St. Olavsmedaljen / Deltagermedaljen

Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet 1. februar 1908 av kong Haakon VII «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Statuttene er senest revidert 30. mars 2012.[1] Medaljen finnes i to valører, gull og sølv. Medaljen tildeles i følge statuttene fra 2012 for særlig samfunnsgagnlig eller frivillig innsats, for særlig fortjenstfullt arbeid over lang tid eller for livsinnsats som er til eksempel for andre. Kongens fortjenstmedalje i gull tildeles ifølge statuttene fra 2012 bare i særskilte tilfeller (før 2012 for innsats av landsomfattende og samfunnsmessig betydning).

Kongens fortjenstmedalje i sølv ble i 2012 omdøpt til Kongens fortjenstmedalje.[2]

Kongens fortjenstmedalje i gull rangerer som den 8. høyeste dekorasjonen i Norge. Kongens fortjenstmedalje rangerer som den 22. dekorasjonen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet for å fylle tomrommet etter Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (innstiftet 1882), Kong Oscar IIs belønningsmedalje (innstiftet 1873) og Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (innstiftet 1887). Da disse medaljer var knyttet til den siste unionskongens navn, falt tildeling bort med unionsoppløsningen i 1905. Kongens fortjenstmedalje supplerer samtidig den mer fornemme St. Olavs Orden.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Kongens fortjenstmedalje bærer regjerende monarks portrett på advers sammen med monarkens valgspråk. Siden 1908 har medaljen båret bilde av Haakon VII, Olav V og Harald V. Valgspråket, «ALT FOR NORGE», har vært det samme. Revers har en krans med omskriften «KONGENS FORTJENSTMEDALJE». Navnet til den som tildeles medaljen inngraveres innenfor kransen. Medaljen er opphengt i et høyrødt bånd med en smal gul stripe i midten. Dette er riksbannerets farger.

Medaljen bæres på venstre side av brystet.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Einar Langlo med Kongens fortjenstmedalje i gull på brystet og med diplom i hånden.

Tildeling av Kongens fortjenstmedalje skjer i kongens navn. I løpet av medaljens hundreårige eksistens, fant det sted omkring 35000 tildelinger. Omkring 15 % av det totale antall tildelinger er i gull.[3]

Etter endring av statuttene i 2012 tildeles medaljen som hovedregel i sølv. I «helt ekstraordinære tilfeller» kan medaljen tildeles i gull.[4] Kongens fortjenstmedalje tildeles for samfunnsnyttige innsats, enten det gjelder pionerinnsats eller annen samfunnsgagnlig innsats, særlig langvarig og fortjenstfullt frivillig (ulønnet) innsats eller arbeidsinnsats i offentlig eller privat sektor, eller ved livsinnsats som tjener til eksempel for andre. Ved tildeling for arbeidsinnsats må innsatsen ha vært betydelig større enn det vanlige og mottageren må også ha utvist samfunnsengasjement utenfor arbeidslivet. Fra 2012 er belønning for lang og tro tjeneste i arbeidslivet, med tjenestetid på minst 40 år hos samme arbeidsgiver, tatt ut av statuttene.[5]

Tidligere ble Kongens fortjenstmedalje i gull tildelt som belønning for livslang innsats av landsomfattende betydning eller for pionérinnsats av landsgagnlig betydning på ett eller flere felt. Medaljen i gull hedret langvarig innsats for kunst, kultur og vitenskap. Den kunne også tildeles for langvarig sosialt og humanitært arbeid av samfunnsmessig verdi og landsomfattende rekkevidde. Medaljen i gull ble også tildelt for fortjenstfull innsats i ett eller flere enkelttilfeller av ekstraordinær samfunnsmessig rekkevidde. Også oppfinnelser av samfunnsgagnlig art kunne hedres med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Kongens fortjenstmedalje i sølv ble tildelt som belønning av særlig fortjenstfull innsats over lengre tid, enten innsatsen fant sted i offentlig stilling eller verv, i frivillige organisasjoner eller ved annet personlig virke av samfunnsnyttig art. Innsats innen kunst, kultur, vitenskap, sosialt og humanitært arbeid kom i betraktning. Medaljen i sølv kunne også tildeles for særlig fortjenstfullt arbeid i privat eller offentlig sektor, så fremt innsatsen lå godt over det normale og med en tjenestetid på 40 år. Kongens fortjenstmedalje i sølv kunne derutover også tildeles den som ved sin livsinnsats kunne stå som eksempel for andre.

Enhver kan nominere kandidater til medaljen. Søknad om tildeling av medaljen skjer gjennom Fylkesmannen i fylket der den som foreslås er bosatt, men forslaget skal stiles til Kongen, ved Ordenskanselliet. I søknaden skal det redegjøres for den nominertes innsats i yrkesliv, verv og foreninger, lag og organisasjoner. I følge Det kongelige hoff bør forslag fremmes «i nær tilknyting til avslutninga på den verksemda som skal lønnast.»[6] Dette kan eksempelvis være ved avsluttet yrkeskarriere. Forslaget om tildeling av Kongens fortjenstmedalje saksbehandles av Fylkesmannen, som utarbeider en anbefaling om sakens utfall. Denne oversendes så til Ordenskanselliet. I april 2009 ble det opprettet et medaljeråd for behandling av medaljesaker ved Det kongelige hoff.[7]

I 2012 ble det i statuttene innført en § 7 som gir mulighet for å frata en mottager medaljen på grunn av «uverdig forhold». Den 15. november kunngjorde Slottet at medaljen som nylig var tildelt Trond Ali Linstad var slettet i henhold til § 7.[8] Det var første gang en mottager ble slettet.[9]

I 2008 ble det foretatt 274 tildelinger av Kongens fortjenstmedalje. Av disse var 73 (26,6 %) i gull. Kvinneandelen blant mottakerne av medaljen i gull var i 2008 16,4 %, for medaljen i sølv 30,3 %. Kvinneandelen for tildelingene i 2008 var totalt sett 26,6 %.[10] Det innkom i 2008 337 forslag (søknader) om tildeling av Kongens fortjenstmedalje. I alt 81 % av disse ble godkjent.[11]

Rangrekkefølge[rediger | rediger kilde]

Kongens fortjenstmedalje i gull rangerer som den 8. høyeste norske dekorasjonen, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VIIs Frihetskors, St. Olavsmedaljen med ekegren og Medaljen for edel dåd i gull, men over St. Olavsmedaljen.[12]

Kongens fortjenstmedalje i sølv rangerer som den 22. høyeste norske dekorasjonen, etter Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og over Deltagermedaljen.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kongens fortjenstmedalje: Statutter, kongehuset.no, 12. april 2012.
  2. ^ Kongens fortjenstmedalje, kongehuset.no, 3. februar 2014, besøkt 26. april 2014.
  3. ^ Kongens fortjenstmedalje 100 år, kongehuset.no, 1. februar 2008.
  4. ^ Kongens fortjenstmedalje Statutter 30. mars 2012, Fylkesmannen.no.
  5. ^ Kongens Fortjenstmedalje - endring av statuttene, Fylkesmannen i Troms, 3. mai 2012.
  6. ^ «Kongens fortenstmedalje», kongehuset.no, 30. november 2006.
  7. ^ Årsberetning 2009 Det kongelige hoff, kongehuset.no, s. 51.
  8. ^ «Fortjenstmedalje slettes», kongehuset.no, 15. november 2012.
  9. ^ «Kongen tok selv avgjørelsen - slettet Linstads medalje», VG Nett, 15. november 2012.
  10. ^ Norges statskalender 2009.
  11. ^ Årsberetning 2008, Det kongelige hoff, 2009, s. 49.
  12. ^ a b «Norske dekorasjoner». 16. februar 2012. Besøkt 3. oktober 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]