Oscarsborg festning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
Oscarsborg festning ligger på Kaholmene i Drøbaksundet. Det har vært festning der i over 350 år. Mest kjent er Oscarsborg for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» den 9. april 1940. I dag er den militære virksomheten trappet ned, og festningen er åpen for sivile. Det er museum, hotell, flere restauranter og spa på øya.
Innhold |
[rediger] Tidlig historie
Drøbaksundet har gode naturlige betingelser for forsvar. I Christian IVs tid ble det bygget et blokkhus på Kaholmene som var fullført i 1643. Festningsanleggene i Drøbaksundet var imidlertid ikke i aksjon under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600- og 1700-tallet. I 1785 ble Artilleriets skriverskole etablert på Kaholmen, i vår tid kjent som Befalsskolen for Kystartilleriet. Det har under ulike navn vært utdannet befal til kystartilleriet på Oscarsborg i over 200 år. Under Napoleonskrigene ble festningsanleggene forsterket, både på Kaholmen og på begge sider av fjorden. Den danske prins og nyvalgte norske konge, Christian Frederik inspiserte anlegget i juni 1814.
I 1845 ble det vedtatt en plan for videre utbygging. Kostnadene ble anslått til 232 000 spesiedaler, og første byggetrinn var ferdig 20. november 1848. I desember 1852 ble resten av kanonene satt på plass i Hovedfortet, og festningen var ferdig i 1853 med totalt 111 kanoner; «derav 73 fuldstore bombekanoner.» Hoveddelen ble bygget etter prinsipper av den franske general Marc René Montalembert. I Norden finner en tilsvarende festninger i Horten og Bomarsund på Åland. Festningen ble pga Krimkrigen mobilisert i desember 1853. 80 artillerister og et musketerkorps holdt nøytralitetsvakt.
I 1855 ble festningen besøkt av kong Oscar I og ble oppkalt etter ham. Da anleggene stod ferdige i 1856 ble Oscarsborg ansett som Nord-Europas mest moderne festning. Dette ry ble imidlertid kortvarig, allerede i 1864 var Oscarsborg foreldet. Utviklingen på artilleriets område hadde gått raskt. Det opprinnelige anlegget på Kaholmene var beregnet til forsvar mot angrep fra sjøsiden. Oscarsborg ville derfor lett kunne omgås og bli tatt fra landsiden.
[rediger] Modernisering av festningen
I årene 1874-79 ble det bygget en «jeté» - en undervannsmur fra Kaholmene, via Småskjær til Hurumlandet. Den tvang fiendtlige skip til å seile det østre løpet mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy, øverst er den ca. 4 meter bred. Muren består av store stenblokker som ble sprengt ut på Hurumlandet og fraktet ut med lekter. Det ble i 1875 startet arbeid med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. Disse var tenkt oppsatt med seks 30,5 cm Krupp bakladningskanoner, modell 1877, men det ble bare levert én innen 1879. Den ble plassert til venstre i vestre del. Krangel om midler og disponeringer førte til at resten ikke ble bestilt og levert, og de to andre stillingene på den vestre delen ble midlertidig oppsatt med to foreldede 26,5 cm Armstrong munnladningskanoner mens de tre østre stillingene ble stående tomme.
På begynnelsen av 1890-tallet ble det gitt tilsagn om nye midler, og Oscarsborg kunne dermed gjennomgå en ny utbygningsfase.
[rediger] Torpedobatteriet
Et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. Det var dette batteriet under kommando av kommandørkaptein Andreas Anderssen som under oberst Birger Eriksens kommando gav «Blücher» nådestøtet 9. april 1940. Torpedobatteriet var unikt i sin konstruksjon, da det bestod av tre utskytningssjakter sprengt ut under havflaten. Hver sjakt var utstyrt med rammer som kunne lades med to torpedoer av gangen over vann og så senkes ned for avfyring. Torpedorammene kunne dreies horisontalt slik at utskytningsvinkelen kunne forhåndssettes +/- 12,5 grader for å variere batteriets spredning. Ved avfyring ble torpedoens trykkluftmotor startet og torpedoen gikk ut for egen kraft.
[rediger] Hovedbatteriet
Da man skulle fylle de tre tomme plassene i hovedbatteriet fant man at neste generasjons kanoner var blitt såpass dyre at man ikke lenger hadde råd til samme kaliber som var anskaffet tidligere. Det ble derfor bare kjøpt tre 28 cm-kanoner, også disse av typen Krupp. De første delene ankom med dampskip fra Tyskland i februar 1892, men alle kanonene var etter en serie omstendigheter først på plass i mai 1893.
Østre strandbatteri med sine fire originale 16,7 cm palliserkanoner som har stått i batteriet siden 1878, Østre batteri med originaloppstilling fra 1870-tallet, Søndre batteri som er anlagt på restene av det gamle søndre batteri fra 1870-årene. I forbindelse med krisen i unionen (konsulatsaken) ble festningen mobilisert den 10. september 1895 og var fullt oppsatt med 760 mann i ti dager. Festningen ble på ny mobilisert i 1905, med en krigsbemanning på 1 800 mann; fra 13. september til 11. oktober.
Under første verdenskrig var Norge nøytralt, og Oscarsborg var bemannet som en del av nøytralitetsvakten. Organisatorisk lå festningen fra 1853 under Akershus, fra 1883 var egen kommandant bosatt på Oscarsborg. Inntil 1957 var kystartilleriet og festningen underlagt hæren. Fra 1957 ble festningen som en del av kystartilleriet, underlagt Sjøforsvaret.
[rediger] Senkningen av Blücher
I mellomkrigstiden ble festningen forsømt, på linje med resten av det norske forsvaret og på tross av stadige krav fra kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav.
Den 2. april 1940 fikk festningen 450 nye rekrutter. Den 8. april klokken 23 ble kommandanten varslet om innkommende sjøstridskrefter, mest sannsynlig tyske (man visste ikke dette med sikkerhet), fra Sjøforsvarets Overkommando, og klokken 2330 ble det varslet om at fremmede fartøyer var trengt inn forbi Fuglehuk og at det var kamper ute i fjorden. Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med to fremmede krigsskip og at alle fyr var slukket. Kommandanten beordret ved midnatt alle Oscarsborgs kampledd besatt og gjort klare til kamp. Det var totalt 45 befal og 293 korporaler og menige - en rekke kampledd ble ikke besatt på grunn av mangel på personell.
Den 9. april klokken 0015 varslet oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksatte evakuering av byen. Kl 0100 hadde kommandanten en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipen måtte være tyske eller engelske. Klokken 0200 holdt regjeringen møte, og den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed til Oscarsborgs kommandant om dette. Klokken 0338 meldte Filtvet at to større, mørklagte fartøyer hadde passert og at en hadde hørt tysk tale ombord. Klokken 0400 fikk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssere og to mindre fartøy var passert 0358. Klokken 0418 ble det meldt fra Drøbak at fem skip, ett stort i tet og fire mindre påfølgende, var på vei innover.
På orografen i Hovedbatteriet satt Løytnant Høie fra Drøbak. I de kritiske minuttene da Blücher nærmet seg, falt filamentene i trådkorset ut. Festningen var dermed uten avstandsmåler.[1] Til alt hell hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i Hovedbatteriet, "for at alle skulle kunne se hvem som hadde kommandoen og var ansvarlig". Eriksen hadde vært batterikommandør i 1905, og beordret nå avstand etter hukommelsen.
Klokken 0421 åpnet festningen ild med to kanoner; den tredje hadde man ikke folk til å bemanne, og den kunne dessuten ikke svinges i riktig vinkel for å treffe Blücher. Avstanden til fartøyet ble anslått til 1 200 meter, og granatene på 345 kg treffer. Første skudd var et signal til de andre batteriene, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksiden, og Nesset på Hurumsiden om å åpne ild. Kanonene på Oscarsborg rakk bare å avfyre ett skudd hver, på grunn av mannskapets uerfarenhet og Blüchers fart, men begge skudd traff, og satte blant annet skipets kommunikasjonssystemer ut av spill. Klokken 0425 ble Blücher truffet av to torpedoer fra festningens undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Det var disse som senket skipet. Klokken 0440 ankret Blücher ved Askholmene og sank ca klokken 0623. De andre tyske fartøyene hadde da trukket seg tilbake sørover i fjorden.
Klokken 0745 begynte tyske fly å bombe festningen. Med avbrudd pågikk den i ti timer; 42 tyske fly deltok og flere hundre bomber falt. Ett tysk fly ble skutt ned og flere skadet, og bombingen opphørte kl 18. Dagen etter, den 10. april klokken 9, ble festningen inntatt av tyske styrker. De tyske tap var totalt omlag 1 000 mann. På norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept.
Under den tyske okkupasjonen var festningen en del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperret med ubåtnett; disse ble åpnet ved passering av tyske konvoier. Festningen ble overtatt av hjemmefronten den 12. mai 1945.
[rediger] Dagens festning
Det militære aktiviteten på festningen er lagt ned og i dag forvaltes Oscarsborg av Nasjonale Festningsverk i samarbeid med Kommandant Øivind Sjuls. Oscarsborg festningsmuseum er en viktig del av publikumstilbudet på stedet (underlagt Forsvarsmuseet) og har ansvaret for den historiske formidling og guidede turer.
Oscarsborg Festning er et av Norges nasjonale festningsverk og åpent for publikum hver dag hele året, i tillegg til museum og de originale forsvarsverk er det i dag et SPA hotell med 190 sengeplasser, en kafé med lysstøperi, en gjestehavn med hyggelig havnekro og årlig 100 000 besøkende gjester. Alle fergetider, program og publikumstilbud finnes på www.oscarsborgfestning.no eller ved å ringe informasjonstelefon 815 51 900. Oscarsborg er populært som sommersted i sommerhalvåret og kurs- og konferansested i vinterhalvåret. Oscarsborg Operaen som setter opp opera i august hvert år er også viktige bidragsytere til å sette stedet på kartet som en spennende kulturarena.
Historien De to Armstrong-kanonene som sto i den vestlige delen av Hovedbatteriet ble rigget ned og solgt som skrap på 1950-tallet. På disse standplassene står det i dag to lademekanismer som ble brukt til eksersis.
Den ene 30,5 mm Krupp-kanonen fra 1879 som også tilhørte den vestlige delen er bevart. Den er i dag kjent under navnet "Methusalem", og på løpet av denne ser en store sår etter beskytningen fra «Lützow» 9. april 1940. Denne var tatt ut av bruk før 9. april 1940.
[rediger] Kuriøse detaljer
- Dikteren Hermann Wildenvey gjorde tjeneste på Oscarsborg, var en særs dårlig soldat, og stakk til sist av til København ved å ro ut i fjorden og stoppe en ferge på vei til Danmark.
- Da de nye store 28 cm kanonløpene skulle losses om i Christiania i 1892 falt den ene i sjøen. Den ble hevet etter én måned og på folkemunne ble den døpt «Moses», som betyr «den som er tatt opp av vannet».[2] Avisene fant det naturlig at også de to andre kanonene burde få navn, og det endte opp med «Aron» og «Josva», men de fikk derimot på vanlig militært vis benevnelsen kanon 1, kanon 2 og kanon 3 (østre) og navnene var aldri i offisielt bruk. Det ble på folkemunne etter 9. april hevdet at det var «Moses» og «Aron» som hadde senket «Blücher», men dette er ikke bekreftet av offisielle kilder[trenger referanse]
- Den opprinnelige 30,5 cm kanonen i vestre del av batteriet ble etter krigen gitt navnet «Methusalem», «fordi den var så gammel».[3]
[rediger] Se også
- Georg Stang - Forsvarsminister, kommandant på Oscarsborg 1903–1907
- Nils Waltersen Aasen - Våpenkonstruktør, begynte sine eksperimenter på Oscarsborg
- Birger Eriksen - Kommandant på festningen 9. april 1940
[rediger] Eksterne lenker
www.oscarsborgfestning.no - de offisielle nettsidene for Oscarsborg Festning med program og helårs fergetider.
[rediger] Referanser
- ^ Muntlig utsagn fra Lt. Høie ca. 1985.
- ^ Kystfort side 136
- ^ Fortalt av Tor Hovland under guidet tur på Oscarsborg, juli 2005.
[rediger] Kilder
- Evensen, Knut (1992) Oscarsborg forteller historie. Boksenteret. ISBN 82-7683-004-8
- Hovland, Tor (2005) Bli med til Oscarsborg. Kolofon Forlag.
MKB 1/501 Dröbak • MKB 2/501 Rauöy (Rauøy fort) • MKB 3/501 Bolärne (Bolærne fort) • MKB 4/501 Toraas (Torås fort) • MKB 6/501 Nötteröy (Vardås) • MKB 2 / Marineersatzabteilung (5/501 ) Oscarsborg (Oscarsborg festning)
