Oscarsborg festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°40′25,788″N 10°36′26,896″Ø

Kart med Oscarsborgs plassering i Oslofjorden

Oscarsborg festning ligger i Drøbaksundet like nord for Drøbak. Ute i sundet ligger Kaholmene. På Søndre Kaholmen finner en Hovedbatteriet med det gamle fortet bak. I vanlig dagligtale er det dette som omtales som Oscarsborg festning. Organisatorisk omfatters imidlertid en rekke flere anlegg på Nordre Kaholmen, på fastlandet og på Håøya. Det har vært festning på stedet i over 350 år. Festningen fikk sitt nåværende navn etter et besøk av kong Oscar I på Kaholmene 23. august 1855.

Oscarsborg er mest kjent for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» den 9. april 1940. I dag er den militære virksomheten lagt ned, og festningen er åpen for sivile. Det er museum, hotell, flere restauranter og spa på øya.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Oscarsborg festning på slutten av 1800-tallet.
Oscarsborg festning sett fra sørvest.

Drøbaksundet har gode, naturlige betingelser for forsvar. I Christian IVs tid ble det bygget et blokkhus på Kaholmene som var fullført i 1643. Festningsanleggene i Drøbaksundet var imidlertid ikke i aksjon under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600- og 1700-tallet. I 1785 ble Artilleriets skriverskole etablert på Kaholmen, i vår tid kjent som Befalsskolen for Kystartilleriet. Det har under ulike navn vært utdannet befal til kystartilleriet på Oscarsborg i over 200 år. Under Napoleonskrigene ble festningsanleggene forsterket, både på Kaholmen og på begge sider av fjorden. Den danske prins og nyvalgte norske konge, Christian Frederik inspiserte anlegget i juni 1814.

I 1845 ble det vedtatt en plan for videre utbygging. Kostnadene ble anslått til 232 000 spesiedaler, og første byggetrinn var ferdig 20. november 1848. I desember 1852 ble resten av kanonene satt på plass i hovedfortet, og festningen var ferdig i 1853 med totalt 111 kanoner; «derav 73 fuldstore bombekanoner». Hoveddelen av festningen ble bygget etter prinsipper etablert av den franske general Marc René Montalembert. I Norden finner en tilsvarende festninger i Horten og BomarsundÅland. Festningen ble pga. Krimkrigen mobilisert i desember 1853. 80 artillerister og et musketerkorps holdt nøytralitetsvakt.

I 1855 ble festningen besøkt av kong Oscar I og oppkalt etter ham. Da anleggene stod ferdige i 1856, ble Oscarsborg ansett som Nord-Europas mest moderne festning. Dette ry ble imidlertid kortvarig. Allerede i 1864 var Oscarsborg foreldet. Utviklingen på artilleriets område hadde gått raskt. Det opprinnelige anlegget på Kaholmene var kun beregnet til forsvar mot angrep fra sjøsiden. Oscarsborg ville derfor lett kunne omgås og relativt enkelt bli erobret fra fastlandet ved en landgang på Nordre Kaholmen.

Modernisering av festningen[rediger | rediger kilde]

I årene 1874-79 ble det bygget en «jeté» – en undervannsmur fra Kaholmene, via Småskjær til Hurumlandet. Den tvang all skipstrafikk til å seile det østre løpet mellom Kaholmene og Drøbak på østsiden av fjorden. Muren er ca. 1 500 meter lang og opptil 25 meter høy, øverst er den ca. 4 meter bred. Muren består av store stenblokker som ble sprengt ut på Hurumlandet og fraktet ut med lekter. Det ble i 1875 startet arbeid med å forhøye og utbedre festningsvollen foran det gamle hovedfortet, for å lage plass til det nye hovedbatteriet med seks kanonstillinger. Disse var tenkt oppsatt med seks 30,5 cm Krupp bakladningskanoner, modell 1877, men det ble bare levert én innen 1879. Den ble plassert til venstre i vestre del. Krangel om midler og disponeringer førte til at resten ikke ble bestilt og levert. De to andre stillingene på den vestre delen ble midlertidig oppsatt med to foreldede 26,5 cm Armstrong munnladningskanoner, mens de tre østre kanonstillingene ble stående tomme.

På begynnelsen av 1890-tallet ble det bevilget mere penger, og Oscarsborg kunne dermed gjennomgå en ny utbygningsfase.

Torpedobatteriet[rediger | rediger kilde]

Et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. Det var dette batteriet under kommando av kommandørkaptein Andreas Anderssen som under oberst Birger Eriksens kommando gav «Blücher» nådestøtet 9. april 1940. Torpedobatteriet var unikt i sin konstruksjon, da det bestod av tre utskytningssjakter sprengt ut under havflaten. Hver sjakt var utstyrt med heisrammer som kunne lades med to torpedoer av gangen over vann og så senkes ned for avfyring. Torpedorammene kunne dreies horisontalt slik at utskytningsvinkelen kunne forhåndssettes +/÷ 12,5 grader for å variere batteriets spredning. Ved avfyring ble torpedoens trykkluftmotor startet og torpedoen gikk ut for egen kraft.

Hovedbatteriet[rediger | rediger kilde]

Den ene av de tre 28 cm-kanonene som står i hovedbatteriets østre del. Foto: Krister Brandser

Da man skulle fylle de tre tomme plassene i hovedbatteriet, fant man at neste generasjons kanoner var blitt såpass dyre at man ikke lenger hadde råd til samme kaliber som var anskaffet tidligere. Det ble derfor bare kjøpt tre 28 cm-kanoner, også disse produsert av Krupp. De første delene ankom med dampskip fra Tyskland i februar 1892, men alle kanonene var etter en serie omstendigheter først på plass i mai 1893.

Østre strandbatteri med sine fire originale 16,7 cm palliserkanoner som har stått i batteriet siden 1878, Østre batteri med originaloppstilling fra 1870-tallet, Søndre batteri som er anlagt på restene av det gamle søndre batteri fra 1870-årene. I forbindelse med krisen i unionen (konsulatsaken) ble festningen mobilisert den 10. september 1895 og var i ti dager fullt oppsatt med 760 soldater. Festningen ble på ny mobilisert i 1905, med en krigsbemanning på 1 800 soldater; fra 13. september til 11. oktober.

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, og Oscarsborg var bemannet som en del av nøytralitetsvakten. Organisatorisk lå festningen fra 1853 under Akershus, og fra 1883 var det egen kommandant bosatt på Oscarsborg. Inntil 1957 var kystartilleriet og festningen underlagt Hæren. Fra 1957 ble festningen som en del av kystartilleriet, underlagt Sjøforsvaret.

Senkningen av Blücher[rediger | rediger kilde]

Oscarsborg bombes 9. april 1940

I mellomkrigstiden ble festningen forsømt, på linje med resten av det norske forsvaret og på tross av stadige krav fra kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav.

Den 2. april 1940 fikk festningen 450 nye rekrutter. Den 8. april klokken 23 ble kommandanten varslet om innkommende sjøstridskrefter, mest sannsynlig tyske (man visste ikke dette med sikkerhet), fra Sjøforsvarets overkommando, og klokken 2330 ble det varslet om at fremmede fartøyer hadde trengt inn forbi Fulehuk fyr og at det var kamper ute i fjorden. Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med to fremmede krigsskip og at alle fyr var slukket. Kommandanten beordret ved midnatt alle Oscarsborgs kampledd besatt og gjort klare til kamp. Det var totalt 45 befal og 293 korporaler og menige – en rekke kampledd ble ikke besatt på grunn av mangel på personell.

Den 9. april klokken 0015 varslet oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksatte evakuering av byen. Kl 0100 hadde kommandanten en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipene måtte være tyske eller engelske. Klokken 0200 holdt regjeringen møte, og den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed om dette til Oscarsborgs kommandant. Klokken 0338 meldte Filtvet fyr at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en ombord i vaktbåten Furu, som var så nær den tyske flåtegruppen at de holdt på å kollidere, hadde hørt tysk tale ombord. Klokken 0400 fikk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssere og to mindre fartøy hadde passert 0358. Klokken 0418 ble det meldt fra Drøbak at fem skip, ett stort i tet og fire mindre påfølgende, var på vei innover.

orografen i Hovedbatteriet satt fenrik K.W. Høie fra Drøbak. I de kritiske minuttene da Blücher nærmet seg, falt filamentene i trådkorset ut. Festningen var dermed uten avstandsmåler.[1] Til alt hell hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i hovedbatteriet, «for at alle skulle kunne se hvem som hadde kommandoen og var ansvarlig». Eriksen hadde vært batterikommandør i 1905, og beordret nå avstand etter hukommelsen.

Klokken 0421 åpnet festningen ild med to kanoner; den tredje hadde man ikke folk til å bemanne, og den kunne uansett ikke svinges i riktig vinkel for å treffe Blücher. Avstanden til fartøyet ble anslått til 1 200 meter, og granatene på 345 kg traff. Første skudd var et signal til de andre batteriene, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksiden, og Nesset på Hurumsiden om å åpne ild. Kanonene på Oscarsborg rakk bare å avfyre ett skudd hver, på grunn av mannskapets uerfarenhet og Blüchers fart, men begge skudd traff, og satte blant annet skipets kommunikasjonssystemer ut av spill, ammunisjons- og drivstofflagre i brann. Klokken 0425 ble Blücher truffet av to torpedoer fra festningens undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Det var disse som senket skipet. Klokken 0440 ankret Blücher ved Askholmene og sank ca. klokken 0623. De andre tyske fartøyene hadde da trukket seg tilbake sørover i fjorden.

Oscarborg festning, sett fra Drøbak. Kanonene er plassert på øya i senter, mens torpedobatteriet er på den mindre øya til høyre. Innseilingen til Oslo er til høyre. Seilas til venstre for festningen er stengt av en undersjøisk «molo» - en jeté. Innseilingen fra åpent hav, Skagerrak, er bakfra til venstre.

Klokken 0745 begynte tyske fly å bombe festningen. Med avbrudd pågikk dette i ti timer; 42 tyske fly deltok og flere hundre bomber falt. Ett tysk fly ble skutt ned og flere skadet, og bombingen opphørte kl 18. Dagen etter, den 10. april klokken 9, ble festningen inntatt av tyske styrker. De tyske tap var totalt om lag 1 000 mann. På norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept.

Under den tyske okkupasjonen var festningen en del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperret med ubåtnett; disse ble åpnet ved passering av tyske konvoier. Festningen ble overtatt av hjemmefronten den 12. mai 1945.

Dagens festning[rediger | rediger kilde]

Det militære aktiviteten på festningen er lagt ned og i dag forvaltes Oscarsborg av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk i samarbeid med kommandant Stein Erik Kirknes. Oscarsborg festningsmuseum er en viktig del av publikumstilbudet på stedet (underlagt Forsvarsmuseet) og har ansvaret for den historiske formidling og guidede turer.

Gammel kaserne

Oscarsborg festning er et av Norges nasjonale festningsverk og åpent for publikum hver dag hele året, i tillegg til museum og de originale forsvarsverk er det i dag et spahotell med 190 sengeplasser, en kafé med lysstøperi, en gjestehavn med hyggelig havnekro og årlig 100 000 besøkende gjester. Oscarsborg er populært som sommersted i sommerhalvåret og kurs- og konferansested i vinterhalvåret. Oscarsborgoperaen som setter opp opera i august hvert år er også viktige bidragsytere til å sette stedet på kartet som en spennende kulturarena.

I 2013 ble det etablert et veterankompani på festningen, Oscarsborg Garnisons Compagnie. Kompaniet jobber i samarbeid med Kommandanten og brukes til sermonielle oppdrag. Soldatene har blant annet tjenestegjort i Libanon, Makedonia, Bosnia og Kosovo. Kompaniet ledes av Kaptein Kim Torgersen.

De to Armstrong-kanonene som sto i den vestlige delen av hovedbatteriet ble rigget ned og solgt som skrap på 1950-tallet. På disse standplassene står det i dag to lademekanismer som ble brukt til eksersis.

Den ene 30,5 mm Krupp-kanonen fra 1879 som også tilhørte den vestlige delen er bevart. Den er i dag kjent under navnet «Metusalem», og på løpet av denne ser en store sår etter beskytningen fra «Lützow» 9. april 1940. Kanonen var tatt ut av bruk før 9. april 1940.

Detalj fra Oscarsborg, området rundt den gamle kasernen

9. april 2014 ble Oscarsborg festning fredet av riksantikvaren.[2]

Kuriøse detaljer[rediger | rediger kilde]

  • Dikteren Herman Wildenvey gjorde tjeneste som nøytralitetsvakt på Oscarsborg under første verdenskrig, var en særs dårlig soldat, og stakk til sist av til København ved å ro ut i fjorden og stoppe en ferge på vei til Danmark (ifølge en ikke bekreftet historie).
  • Da de nye, store 28 cm kanonløpene skulle losses om i Christiania i 1892 falt det ene i sjøen. Det ble hevet etter én måned og på folkemunne ble kanonen døpt «Moses», som betyr «den som er tatt opp av vannet».[3] Avisene fant det naturlig at også de to andre kanonene burde få navn, og det endte med «Aron» og «Josva», men de fikk derimot på vanlig militært vis benevnelsen kanon 1, kanon 2 og kanon 3 (østre) og navnene var aldri i offisielt bruk. Det ble på folkemunne, etter 9. april, hevdet at det var «Moses» og «Aron» som hadde senket «Blücher», men dette er ikke bekreftet av offisielle kilder.[4]
  • Den opprinnelige 30,5 cm kanonen i vestre del av batteriet ble etter krigen gitt navnet «Metusalem», «fordi den var så gammel».[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Muntlig utsagn fra lt. Høie ca. 1985 (Se Diskusjon).
  2. ^ Oscarsborg fredes 9. april. dt.no (6. april 2014)
  3. ^ Kystfort side 136
  4. ^ Hovland, Bli med til Oscarsborg, side 31.
  5. ^ Fortalt av Tor Hovland til bidragsyter under guidet tur på Oscarsborg, juli 2005.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Evensen, Knut (1992) Oscarsborg forteller historie. Boksenteret. ISBN 82-7683-004-8
  • Hovland, Tor (2005) Bli med til Oscarsborg. Kolofon Forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]