Dannebrogordenens hederstegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dannebrogsmændenes Hæderstegn fra Frederik VIs tid. Utstilt Rosenborg Slot.

Dannebrogordenens hederstegn (dansk: Dannebrogordenens Hæderstegn), til 1952 kalt Dannebrogsmennenes hederstegn (dansk: Dannebrogsmændenes Hæderstegn), er en dansk orden. Ordenen ble tidligere også omtalt som sølvkorset. Dannebrogordenens hederstegn er tilknyttet Dannebrogordenen, men er en separat utmerkelse. Ordenen ble innstiftet i 1808 av Frederik VI. Innehaver av utmerkelsen kalles Dannebrogsmann.

Bakgrunn og forhold til Dannebrogordenen[rediger | rediger kilde]

Fra 1808 ble Dannebrogsmennenes hederstegn i praksis tildelt som påskjønnelse for innsats som ikke kvalifiserte til laveste grad i Dannebrogordenen.

Hederstegnet utviklet seg raskt til også å bli en tilleggsutmerkelse. Fra 1812 ble således Dannebrogsmennenes hederstegn også tildelt dem som allerede hadde fått Dannebrogordenen. I praksis fungerte Dannebrogsmennenes hederstegn som en grad mellom riddergraden og kommandørgraden i Dannebrogordenen. Situasjonen var dermed den at Dannebrogsmennenes hederstegn både fungerte som en selvstendig utmerkelse og som en tilleggsutmerkelse i Dannebrogordenen. Dette vedvarte til reformen i 1952, da riddergraden i 'annebrogordenen ble delt i to. Betegnelsen ble samtidig endret til Dannebrogordenens hederstegn. Dette tildeles siden 1952 kun danske borgere som fra før er tildelt Dannebrogordenen og regnes derfor som en særlig fornem utmerkelse som bare blir et fåtall til del.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Dannebrogordenens hederstegn består av et sølvkors med samme utforming som ordenstegnet for riddere av Dannebrogordenen. Ordenstegnet er opphengt i et ordensbånd, som skiller seg fra ordensbåndet for riddere av Dannebrogordenen ved at det også har rosett.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Dannebrogordenens hederstegn utdeles etter bestemmelse av den regjerende monark. Den innehas for tiden av 24 personer.[1]

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Flere eidsvollsmenn hadde fått hederstegnet under sin rolle under napoleonskrigene.[2] Seks eidsvoldsmenn hadde fått hederstegnet, som John Hansen Sørbrøden, Zacharias Mellebye, Anders Lysgaard, Brynild Anderson Gierager og Daniel Larsen Schevig[3]

Kong Haakon VII og kong Olav V var begge innehavere av Dannebrogsmennenes hederstegn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dannebrogordenens hæderstegn (D.Ht.)», borger.dk.
  2. ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 510. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  3. ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-44564-5. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966
  • Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 72–167