Carl av Sverige, hertug av Västergötland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prins Carl, maleri av Anders Zorn fra 1898

Prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (Oscar Carl Wilhelm) (født 27. februar 1861, død 24. oktober 1951) var prins av Sverige, tredje sønn av kong Oscar II av Sverige og morfar til kong Harald V av Norge.

Han ble født som prins av Sverige og Norge, og fikk samtidig tittelen hertug av Västergötland. Hans foreldre var kong Oscar II og dronning Sofia, som var født prinsesse av Nassau.

27. august 1897 giftet han seg med sin kusines datter, prinsesse Ingeborg av Danmark. De fikk fire barn:

Familien bodde på Parkudden, Djurgården i Stockholm 1899-1908, og senere i Byströms villa på Djurgården til 1922, og deretter i en etasje på Hovslagargatan på Blasieholmen. Dessuten hadde prinsen fra cirka 1909 eiendomen Fridheim nær Bråviken utenfor Norrköping som sommerresidens. Hver sommer på Fridheim kom barnebarna fra Norge, Danmark og Belgia og lekte sammen under besteforeldrenes åsyn.

Prins Carl var yrkesmilitær innen kavaleriet (derav kom hans tillnavn "Blå prinsen") og steg i gradene til general. I årene 1898-1912 var han inspektør for kavaleriet. 10 mai 1882 ble han valgt som første æresmedlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Han var i 1886, sammen med sine brødre Prins Oscar og Prins Eugen, med på å stifte Stockholms fältrittklubb. Han var Formann i svenska Röda korsets överstyrelse 1906-45 og leder for organisasjonens humanitære innsats.

Prins Carl var en av kandidatene til å bli konge av Norge etter unionsoppløsningen i 1905. Å velge en svensk prins ble sett på som en mindre radikal vei ut av unionen. Men kong Oscar II godtok aldri dette, og dermed ble det danske prins Carl som ble norsk konge under navnet Haakon VII. Uansett, nesten 25 år senere giftet prins Carls datter, prinsesse Märtha, seg med kong Haakons sønn, den senere kong Olav V av Norge. Norges nåværende konge, Harald V, er dermed prins Carls barnebarn.

Gjennom sin yngste datter, prinsesse Astrid, har prins Carl også etterkommere i Belgia og Luxembourg. Belgias forrige og nåværende konge, samt den nå avdøde storhertuginne Joséphine-Charlotte av Luxembourg er alle barnebarn av prins Carl.

I 1947 ble Carl tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen».[1]

Prins Carl fikk tidlig dårlig hørsel. Han døde av akutt hjertesvikt i sitt hjem på Hovslagargatan klokken 00.05 den 24 oktober 1951 og begravdes på Kungliga begravningsplatsen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Haakon VII's Frihetskors», Verdens Gang, 15. februar 1947, s. 2.