Æser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre betydninger av ås, se: Ås (andre betydninger)

Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på den ene hovedgruppen av guder i den norrøne mytologien.

Troen på norrøne guddommer kalles derfor ofte Åsatro. Dette er en polyteistisk tro, det vil si at den har mange guder. Man regner med tolv hovedguder i den norrøne mytologien: Odin, Tor, Balder, Vidar, Våle, Brage, Heimdall, Ty, Njord, Frøy, Ull og Forsete, hvorav Njord og Frøy ikke var æser, men vaner bosatt i æsenes hjem Åsgard. I tillegg regnes av og til skikkelser som Æge og Loke blant æsene. De kvinnelige guddommene i norrøn mytologi kalles åsynjer. Den viktigste åsynjen er Frigg.

Odin var konge over æsene, men det er trolig at Tor var den av dem som ble mest tilbedt. Det fins mange spennende og ofte morsomme fortellinger om Tor, mens Odin for det meste skildres som en vandrer på søken etter visdom og kunnskap.

Æsene lå i kamp med en annen gudeslekt, vanene. Etter vanekrigen utvekslet slektene gisler for å sikre freden. Vanene Njord, Frøy og Frøya bosatte seg i Åsgard og æsene Mime og Høne dro til vanenes rike. Striden mellom æser og vaner ligner kampen mellom de olympiske gudene og titanene, ett av mange likhetstrekk mellom de to mytologiene.

I Ynglingesagaen skrev Snorre at æsene var fra Asia.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heyerdahls og Odins "narrespill" Kronikk av Gro Steinsland i aftenposten.no (24. november 2000)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]