Æser
- For andre betydninger av ås, se: Ås (andre betydninger)
Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på den ene hovedgruppen av guder i den norrøne mytologien. Ordet «æser» er avledet av protogermansk anzus, som betyr «guder», noe man også finner igjen i det etruskiske ordet for guder, aiser.[1]
Troen på norrøne guddommer kalles derfor ofte åsatro av nyhedenske trosretninger, selv om begrepet er en moderne konstruksjon. Dette er en polyteistisk tro, det vil si at den har mange guder. Man regner med tolv hovedguder i den norrøne mytologien: Odin, Tor, Balder, Vidar, Våle, Brage, Heimdall, Ty, Njord, Frøy, Ull og Forsete, hvorav Njord og Frøy ikke var æser, men vaner bosatt i æsenes hjem Åsgard. I tillegg regnes av og til skikkelser som Æge og Loke blant æsene. De kvinnelige guddommene i norrøn mytologi kalles åsynjer. Den viktigste åsynjen er Frigg.
Det fins mange spennende og ofte morsomme fortellinger om Tor, mens Odin for det meste skildres som en vandrer på søken etter visdom og kunnskap. Dette var ikke en og samme tro. Menigmann hadde en religion der de holdt seg til Tor og ofte inkluderte navnet hans i personnavn (Torgeir, Tordis osv), mens eliten hadde en mytologi der de dyrket seg selv i fremmede guders skikkelse, æsene.[2]
Æsene lå i kamp med en annen gudeslekt, vanene. Etter vanekrigen utvekslet slektene gisler for å sikre freden. Vanene Njord, Frøy og Frøya bosatte seg i Åsgard og æsene Mime og Høne dro til vanenes rike. Striden mellom æser og vaner ligner kampen mellom de olympiske gudene og titanene, ett av mange likhetstrekk mellom de to mytologiene.
I Ynglingesagaen skrev Snorre at æsene var fra Asia.[3] På bakgrunn av Ynglingesagaen fremsatte Thor Heyerdahl en hypotese om at Odin flyktet fra Azov ved Svartehavet med sitt følge foran en fremadstormende romersk hær og slo seg ned i Norden i århundret før Kristi fødsel. Gjennom de arkeologiske utgravningene i Asov våren 2001 ville Heyerdahl - i følge med Islands president, Olafur Ragnar Grimsson og den islandske professoren Jónas Kristjánsson - finne ut om det fant sted en kulturendring der som tidsmessig falt sammen med romernes seier over det lokale kongedømmet ved Asovsjøen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kroonen, Guus (2013). Etymological dictionary of Proto-Germanic. Leiden. s. 30. ISBN 978-90-04-18340-7. OCLC 851754510.
- ^ Sverre Steen: Langsomt ble landet vårt eget (s. 43), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972
- ^ Heyerdahls og Odins «narrespill» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. Kronikk av Gro Steinsland i aftenposten.no (24. november 2000)
- ^ «Heyerdahl og Odinprosjektet», NRK 31. august 2002