Rolf Krake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det danske krigsskipet med samme navn, se «Rolf Krake» (krigsskip)
Rolf Krake hopper over Adlis' ild, illustrasjon av Lorenz Frølich.

Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard.

To tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Kunnskapene om Rolf skriver seg fra to grupper av kilder, en norrøn og en angelsaksisk, der han navngis som henholdsvis Rolf og Hroðulf. Navnet Rolf (også skrevet Rolv) har sin opprinnelse i det germanske navnet Hrolf, en innsnevring av Hrodwulf (urgermanske *Hrōþiwulfaz[1]), som er en forbindelse mellom ordene hrod («berømt») + wulf («ulv»). Det norrøne kognatet er Hrólfr.

Både den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen beskriver ham som en ætling av Skjoldungene (engelsk Scyldingene), nevø av Roar (angelsaksisk Hroðgar) og sønnesønn av Halvdan Frodesson (angelsaksisk Healfdene). Forskernes syn er at begge tradisjoner beskriver samme personer.[2] De angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith går ikke lengre enn å behandle hans forhold til Hroðgar og deres fiendskap til Froda og Ingeld. De norrøne kildene tar opp tråden der hvor de angelsaksiske kildene avsluttes og omtaler hans liv som konge på Gammel Lejre på den danske øya Sjælland.

De norrøne kildene omfatter også Rolfs forhold til faren Helge (angelsaksisk Halga), kong Roars bror. I Beowulf og Widsith blir det aldri forklart hvordan Hroðgar og Hroðulf, Roar og Rolf, er onkel og nevø, men i den norrøne tradisjonen ligger det et tragisk bakteppe for Rolf Krakes liv: Helge ble far til Rolf gjennom en komplisert affære som innebærer både voldtekt og incest. Helge voldtok en saksisk kvinne som hos Snorre kalles Ålov, og som fødte datteren Yrsa (noen ganger «Ylva»). Ålov lurte senere Helge til å gifte seg med Yrsa uten å vite at det var hans egen datter, og hun fødte sønnen Rolf Krake. Rolf var derved resultatet av incest. Som i den greske tragedien om Ødipus førte dette opphavet til utslettelsen av familien. Helge døde, og Yrsa levde alene i utlandet. Det endelig utfallet var at også Rolf døde på grunn av halvsøsterens svik og at hans slekt, Skjoldungene, døde ut med ham.

Rolf Krake i angelsaksiske litteratur[rediger | rediger kilde]

Beowulf[rediger | rediger kilde]

Rolf Krake sprer gullet for å oppholde svenskene, av Hugo Hamilton. 1830. Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia. Stockholm

Diktet Beowulf introduserer Hroðulf (Rolf)[3] som støtte og høyrehånd for Hroðgar (Roar), og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann mot den andre».[4] Hroðgar og hans brødre Heorogar og Halga og deres navnløse søster er presentert som barn av Healfdene (Halvdan).[5] De tilhører den kongelige ætten Scyldingene (Skjoldungene).[6]

Diktet forklarer ikke om det var Heorogar eller Halga som var Hroðulfs far. Hva som er trukket ut av diktet er forstått som at det var Halga som var Hroðulfs far med støtte i den norrøne tradisjonen.

Hroðgar og dronning Wealhþeow har to unge sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ville være deres verge i tilfelle Hroðgar døde. Nettopp derfor dør Hroðgar, men dronningen stoler ikke på Hroðulf og mistenker at han selv vil gjøre krav på tronen.

Hverken Hreðric eller Hroðmund, sønnene til Hroðgar, er blitt bevart i de norrøne kildene (skjønt det har blitt foreslått at Hreðric kan være den samme personen som Hroerekr/Roricus[7], noe som antyder at Hroðulf faktisk ikke var til å stole på).

Scyldingene var i konflikt med en annen ætt eller stamme ved navn Heaðobardene, som var ledet av deres kong Frodo og hans sønn Ingeld. Det er i tilknytning til denne krigen at Hroðulf er nevnt i Widsith, det andre angelsaksiske diktet hvor han opptrer.

Widsith[rediger | rediger kilde]

Diktet Widsith nevner også Hroðgar og Hroðulf, men her fortelles det at striden med Ingeld ikke kunne avsluttes før Ingeld ble beseiret ved Heorot (navnet på en mjødhall):

Hroþwulf ond Hroðgar heoldon lengest
sibbe ætsomne suhtorfædran,
siþþan hy forwræcon wicinga cynn
ond Ingeldes ord forbigdan,
forheowan æt Heorote Heaðobeardna þrym
Hroðulf og Hroðgar holdt den lengste
freden sammen, onkel og nevø,
da de drev vekk viking-ætt
og Ingeld bøyde seg til spydstøt,
hogget ved Heorot Heaðobards hær.[8]

Dette stykket antyder at konflikten mellom Scyldingene Hroðgar og Hroðulf på den ene siden, og Heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden, var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i norrøne kilder som i Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga, men i denne tradisjonen har striden med Heaðobardene øyensynlig blitt glemt, og konflikten ble stående igjen som en ren familiefeide.

Rolf Krake i norrøn litteratur[rediger | rediger kilde]

Chronicon Lethrense og Annales Lundenses[rediger | rediger kilde]

Rolf Krake kaster ringen Svíagris som får kong Adils til å stoppe opp, og danene unnslipper.

Lejrekrøniken eller Chronicon Lethrense (en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet, og som også omfatter Annales Lundenses (Lunds annaler)), forteller at Haldan (Halvdan) hadde to sønner, Helghe (Helge) og Ro (Roar). Da Haldan døde av alderdom delte Helghe og Ro kongedømmet slik at Ro styrte landet, og Helghe sjøen. En dag kom Helghe til Halland/Lolland[9], og gikk til sengs med Thore (Ålov), datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i en datter ved navn Yrse (Yrsa). Langt senere møtte han igjen Yrse, og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf. Til slutt fant Helghe ut at Yrse var hans egen datter, og i skam dro han østover og drepte seg selv.

Da både Helghe og Ro var døde, tvang den svenske kong Hakon / Athisl (norrøne Aldis, angelsaksiske Ædgils)[10] danskene til å godkjenne en hund som deres konge. Denne hundekongen ble etterfulgt av Rolf Krage.

Rolf Krage ble beskrevet som en stor mann i både kropp og sjel, og han var så gavmild at ingen ville spørre ham om noe to ganger. Hans søster Skulda ble gift mot hans vilje til Hartwar/Hiarwarth[11](norrønt Hjarvard, angelsaksisk Heoroweard), en jarl i Skåne.

Denne Hartwar kom til Sjælland med en stor hær og fortalte at han ønsket å gi sin respekt til Rolf, men svikefullt drepte han Rolf sammen med alle krigerne hans. Kun en eneste mann overlevde, Wigg, og han lot som om han vil sverge troskap til Hartwar. Isteden spiddet han Hartwar med sverdet og således ble Hartwar konge over Danmark kun for en morgen.

Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

«Rolfs siste kamp» viser den danske sagnkongen og Bodvar Bjarke som ifølge Gesta Danorum og Rolf Krakes saga kjempet i åndevesenet av en bjørn (eller i bjørneham) inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Rolf og alle hans tolv krigere og berserker falt i kampen. Kongen ble drept av svogeren Hjarvard, en skånsk jarl.
Skuld slår fast at Rolf Krake og berserkene hans er døde.

Saxo Grammaticus’ bok 2 av det latinske verket Gesta Danorum gir løselig den samme informasjonen som Chronicon Lethrense og Annales Lundenses, det vil si at Ro (Roar) og Helgo (Helge) var sønner av Haldanus (Halvdan). Da Haldanus dør av alderdom, tar Ro landet og Helgo vannet. En dag da Helgo plyndret til havs, kom han til Thurø og fant en ung pike ved navn Thora (Ålov). Helgo voldtok Thora, noe som førte til at hun ni måneder senere fødte datteren Urse (Yrsa). Da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø, hevnet Thora sin tapte møydom ved å sende Urse til Helgo. Helgo voldtok også Urse uten å vite at hun var hans datter. Urse ble gravid og fødte Roluo (Rolf Krake), som ble en dyktig mann, både fysisk og psykisk, og like tapper som han var høy. Etter en tid hadde Helgo slått tilbake en invasjon fra Sverige, hevnet Ro ved å drepe den svenske kongen Hothbrodd, og tvunget svenskene til å betale tributt til ham. Imidlertid begikk han selvmord av skam på grunn av hans incestuøse forhold til Urse. Roluo etterfulgte ham som konge.

Den nye kongen av Sverige, Athislus (Adils) mente at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongemoren, og han tok Urse som ektefelle. Imidlertid ble Urse så oppskaket over svenskekongens grådighet at hun ønsket å rømme fra ham og samtidig frigjøre ham fra hans rikdom. Hun fikk Athislus til å gjøre opprør mot Roluo, og ordnet det slik at Roluo ble invitert til Sverige med løfte om store rikdommer i gaver.

Ved gildet ble Roluo først ikke gjenkjent av sin mor, men da deres ømhet ble kommentert av Athisl inngikk svenskekongen og Roluo et veddemål hvor Roluo skulle bevise sin utholdenhet. Roluo ble plassert foran en ild som utsatte ham for en slik hete at en tjenestepike ikke kunne orke å se ham lide og slukket ilden. Roluo fikk stort vederlag av Athisl for sin motstandskraft.

Da gildet hadde vart i tre dager, rømte Urse og Roluo fra Uppsala. Tidlig om morgenen hadde de lastet svenskekongens rikdommer opp i en vogn. For å lette lasten og oppholde forfølgerne spredde Rolf gullet etter seg. I den norrøne tradisjonen ble dette en kjenning: «såkornet til Rolf Krake» = gull, se Skaldskaparmål.[12] Da Athislus oppdaget at en kostbar ring lå på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var fornøyd med å se svenskekongen bøyd (for ham) og at han unnslapp til skipene sammen med moren.

En ung mann ved navn Wigg var så imponert over Roluos store skikkelse at han ga ham kallenavnet Krage, noe som betydde en høy trestokk brukt som en stige. Roluo likte dette tilnavnet og belønnet Wigg med et stort armbånd. Wigg sverget at om Roluo ble drept, skulle han hevne ham.

Roluo beseiret senere Athislus og ga Sverige til en ung mann ved navn Hiartuar (Hjarvard) som også var gift med Roluos søster Skulde. Søsteren likte derimot ikke at hennes ektemann måtte betale skatt til Roluo og egget Hiartuar til å gjøre opprør mot ham. De dro til Lejre med våpnene skjult i skipene under påskudd av at de ville betale skatt.

De ble godt mottatt, men etter gildet da de fleste var drukne, drepte de svikefulle svenskene og goterne (gøtere, det vil si folk fra Gøtaland) alle danene. Etter en lang kamp som involverte Roluos kjempe Bjarki (Bodvar Bjarke), som kjempet i åndevesenet av en bjørn inntil han ble vekket av sin venn Hjalti (Hjalte), vant gøterne og Roluo ble drept.

Hiartuar spurte Wigg om han ønsket å bli hans mann, og Wigg sa ja. Hiartuar ville gi Wigg et sverd, men Wigg insisterte på at han ville ta det imot med hjaltet (håndgrepet) mot seg. Etter å ha fått sverdet gjennomboret Wigg Hiartuar med det og fikk således hevnet Roluo. Svenskene og gøterne sprang fram og drepte Wigg. Den svenske kongen Høtherus (navnet er avledet av guden Hod), bror av Athislus, etterfulgte Roluo og ble konge av et samlet Sverige og Danmark.

Rolf Krakes saga[rediger | rediger kilde]

Wigg (Vogg) blir ført fram for Hiartuar og spurt om han vil sverge troskap til Rolf Krakes banemann.

I Rolf Krakes saga (Hrólfr Krakis saga) hadde Halvdan tre barn, sønnene Helge (Helgi) og Roar (Hróarr) og datteren Signe. Søsteren var den eldste og ble gift med Sævil Jarl, og med ham fikk hun sønnen Rok (Hrókr). Halvdan ble myrdet av sin egen bror Frode (Fróði), og de to unge brødrene måtte søke tilflukt hos en mann kalt Vivil på en øy inntil de var gamle nok til å hevne sin far og drepe Frode.

Mens Roar flyttet til Northumbria i England og giftet seg med kongens datter, dro Helge til sakserne for å fri til deres skjoldmø av en dronning, Ålov. Hun var imidlertid ikke interessert, og ydmykhet Helge ved å rake av ham håret og dekke ham med tjære mens han sov, og deretter sendte hun ham tilbake til skipet. En tid senere kom Helge tilbake, og ved hjelp av list fikk han lurt dronningen ut i skogen og hadde samleie med henne.

Etter at hun hadde kommet tilbake til sitt rike, fødte hun et barn, en pike som hun døpte Yrsa etter sin hund. Yrsa ble fostret av bonde til hun var tolv år gammel, og da møtte hun sin far Helge. Uten at noen av dem kjente til farskapet, ble Helge forelsket. Ålov sa ingenting om opphavet, og anså at det var hennes hevn for hva Helge hadde gjort mot henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf.

Da Ålov hørte at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen, reiste hun til Danmark for å fortelle datteren sannheten. Yrsa ble forskrekket, og selv om Helge ønsket at de skulle fortsatte som før, insisterte Yrsa på å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som hustru. Det gjorde Helge mer ulykkelig. Helge dro til Uppsala for å ta henne tilbake, men ble drept av Adils i et slag. I Lejre ble han etterfulgt av sin sønn Rolf som konge av Danmark.

Rolf samlet tolv berserker og krigere om seg; Hrómundr harði, Hrólfr skjóthendi, Svipdag (Svipdagr), Beigud (Beigaðr), Kvitserk den kvate (Hvítserkr inn hvati), Haklangr, Harðrefill, Håkon den frøkne (Haki inn frækni), Vott (Vöttr inn mikilaflaði), Starólfr, Hjalte den hugsprude (Hjalti inn hugprúði) og Bodvar Bjarke (Böðvarr bjarki).[13]

Etter en tid egget Bodvar Bjarke Rolf til å dra til Uppsala for å kreve det gull som Adils hadde tatt fra Helge etter slaget hvor faren ble drept. Rolf dro med 120 menn og sine tolv kjemper, men i løpet av en rast ble de testet av en bonde ved navn Rane (Hrani). Det var Odin som i forkledning rådet Rolf til å sende tilbake alle sine folk unntatt sine tolv kjemper, da antallet ikke vil hjelpe ham mot Adils. Rane ga Rolf våpen, noe som er Odins tradisjonelle forhold til helten - ved å overrekke helten gjenstander som symboliserer disse gudens beskytterrolle. Da Rolf ikke gjenkjente Odin, sviktet guden ham senere i den avgjørende kampen. Grunnen er anatagelig at selv om Odin er heltens hjelper, blir hans svikefullhet ofte framhevet i fornaldersagaene. At Odin blir beskrevet i Rolf Krakes saga som þat illa eyturkvikendi = «den giftige skapningen» må dog være et senere kristent tillegg.

I Sverige ble Rolf og kjempene hans først godt mottatt, men i sin hall gjør Adils sitt for å stoppe Rolf med feller og skjulte krigere som angrep dem. Adils underholder dem, men testet om de kunne tåle den intense varmen fra ild. Rolf og hans krigere fikk til slutt nok, og tok mannen som passet bålet og kastet ham i ilden. De stormet mot Adils, men han unnslapp gjennom en åpning i hallen.

Yrsa anklaget Adils for å ville drepe hennes sønn, og hun dro for å møte danene. Hun ga dem en mann ved navn Vogg (Vöggr) som skulle underholde dem. Vogg bemerket at Rolf har et tynt ansikt som en høy stige, en «krake» (kraki). Tilfreds med sitt tilnavn ga Rolf Vogg en gullring, og Vogg takket med å sverge at han ville hevne kongen om noen drepte ham. Rolf og hans følge ble deretter angrepet av et troll i form av et villsvin som tjente Adils, men Rolfs hund Gram drepte trollet. Deretter oppdaget de at Adils hadde satt hallen i brann. Da de brøt ut gjennom veggen oppdaget de at de var omringet av tungt bevæpnede krigere, men de slo disse tilbake.

Yrsa ga sin sønn et drikkehorn av sølv fylt med gull og juveler, og en berømt ring ved navn Sviagris. Hun skaffet deretter Rolf og hans tolv menn svenskekongens beste hester, og all den rustning og forsyninger som de trengte.

Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de så at Adils og hans krigere fulgte etter dem, spredde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare Sviagris ligge på bakken. Han stoppet opp, bøyde seg for å plukke den opp med sitt sverd og da slo Rolf sverdet over ryggen hans mens han ropte at han hadde bøyd ryggen for den mektigste mannen i Sverige.

Rolf levde i fred for en tid. Imidlertid var hans halvsøster Skuld gift med Hjarvard (Hjörvarðr), en av Rolfs underkonger, og hun egget sin mann til å gjøre opprør mot Rolf. Med unnskyldningen at de skulle vente i tre år før de betalte all skatten på én gang, fikk Skuld samlet en stor hær som omfattet sterke krigere, illgjerningsmenn, alver og norner. Hun brukte seid for å skjule mønstringen fra Rolf og hans kjemper.

Da de kom til Lejre for julefeiringen var alle våpnene skjult i vogner. Det brøt ut kamp og tilsvarende som i fortellingen i Gesta Danorum kjempet Bodvar Bjarke i bjørneham eller bjørneånd inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Skuld brukte sin trolldom for å gjenopplive sine falne krigere og etter en lang kamp var Rolf Krake og alle hans krigere drept.

Skuld ble hersker over Danmark, men styrte ikke bra. Bodvar Bjarkes brødre Elk-Frode (Elk-Froði) og Tore Hundefot (Þorir) dro til Danmark for hevne sin bror. Den svenske dronningen Yrsa ga dem en stor hær ledet av Vogg. De tok Skuld til fange før hun kunne bruke trolldom på dem og de pinte henne i hjel. De reiste en gravhaug for Rolf Krake og hans sverd Skofnung.

Skjoldungesaga[rediger | rediger kilde]

Skjoldungesaga[14][15] forteller at Helgo (Helge) var konge over Danmark sammen med sin bror Roas (Roar). Helge voldtok Olava (Ålov), saksernes dronning og hun fødte datteren Yrsa. Piken ble senere gift med kong Adillus (Adils) av Sverige som hun fikk datteren Scullda (Skuld) med.

Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange. Uten å vite at hun var hans datter, voldtok han henne også, og tok henne deretter med tilbake til Sverige hvor hun fødte sønnen Rolfo (Rolf). Etter noen år kommer dronning Olava på besøk og forteller at Helgo var hennes egen far. I skrekk drar Yrsa tilbake til Adillus og etterlater sin sønn. Helgo dør når Rolfo er åtte år gammel, og Rolfo etterfugte ham, og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas (Roar). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge.

I Sverige hadde Yrsa og Adillus giftet Scullda bort til kongen av Öland, Hiørvardus (også kalt Hiorvardus og Hevardus, og hva som tilsvarer Heoroweard i Beowulf). Som hennes halvbror ble ikke Rolfo rådført om dette ekteskapet, og rasende angripe han Öland og la landet under Danmark, og underkastet Hiørvardus.

Etter en tid ber Adillus om Rolfos støtte mot kong Ale (Åle) av Oppland, og Rolfo sendte ham sine berserker. Adillus vant krigen, men nektet å betale den forventede lønnen for hjelpen. Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en rekke feller, flyktet Rolfo med Adillus’ gull, hjulpet av sin mor Yrsa, og han «sådde» (strødde) gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne.

Hiørvardus og hans dronning Scullda gjorde opprør mot Rolfo og fikk ham drept. Imidlertid levde ikke Hiørvardus lenge etter dette før han selv ble drept. Rolfo ble etterfulgt av sin fars fetter Rørek som måtte overlate Skåne til kong Valdar, og beholdt kun Sjælland.

Skaldskaparmål[rediger | rediger kilde]

I Skaldskaparmål av Snorre Sturlason er fortellingen om Rolf Krake presentert for å forklare hvorfor gull var kjent ved kjenningen «Krakes såfrø».

Snorre forteller at Rolf var «den namngjetnaste av kongane i gammal tid for gjevmilde og djervskap, men og for smålåtenskap».[16] En dag kom en fattig gutt ved navn Vogg og uttrykte overraskelse at en slik stor konge lignet på en liten påle (kraki). Rolf sa at Vogg hadde gitt ham navn, og ga Vogg en gullring i takkegave. Vogg sverget å hevne Rolf om han ble drept.

Som bevis på hvor uredd Rolf Krake var, forteller Snorre at kongen i Sverige, Adils, var i krig med den norske kongen Åle (Áli), og de utkjempet et slag på isen av Vennern (Vänern). Adils var gift med Yrsa, mor til Rolf, og hun sendte et bud til Rolf og ba om hjelp mot Åle. Han skulle få tre verdifulle gaver som vederlag. Rolf var selv i krig mot sakserne, men sendte sine tolv berserker. Åle døde i denne striden, og Adils tok hjelmen hans, Hildesvin og hesten Ramn. Berserkene krevde nå få lønnen de hadde blitt lovet, og dessuten de kostbare gavene som var lovet til Rolf: hjelmen Hildesvin, brynja Finnsleiv og gullringen Sviagris. Adils nektet å gi fra seg dette, og betalte dem heller ikke lønn.

Da Rolf hørte dette dro han til Uppsala. Han brakte med seg skipene til elva Fyreså, og rodde direkte til svenskekongens hall med sine tolv berserker, alle fulle av stridslyst. De ble tatt imot av Yrsa som førte dem til deres soveplasser. Det ble gjort opp ild for dem, og Adils kom inn og utfordret dem med å spørre om det var sant at de ikke fryktet ild eller jern. Rolf Krake ropte da:

Lat oss eldane auke
i Adils-husi!

Han kastet skjoldet på bålet slik at det begynte å brenne og hoppet over ilden. Han kvad på nytt:

Den flyr ei eld
som over ham spring.

Deretter gjorde alle de tolv mennene hans det samme, og etterpå tok de tjenestefolkene som hadde gjort opp ilden og kastet dem også på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris, og ba dem om flykte. Da de red over Fyresvollene oppdaget de at Adils og hans menn kom etter dem. De kastet gullet sitt på bakken slik at forfølgerne skulle stoppe for å samle det opp. Adils fortsatte dog jakten på sin raske hest Sløngve. Rolf kastet da Sviagris på bakken, og da han så hvordan Adils stoppet for ta opp ringen med spydet sitt, sa Rolf at han hadde sett den mektigste mannen blant sveaene bøye seg.

Ynglingesaga[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlason brukte Skjoldungesagaen[15] som kilde da han skrev fortellingen om Adils og Yrsa i sin Ynglingesaga, den første sagaen i Heimskringla. Hva som er igjen av Skjoldungesagaen er et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson, og således er de to versjonene bortimot identiske. Hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er enklere.

Snorre forteller her at Adils tok på seg selv å herje blant sakserne. Saksernes konge var Geirtjov, og hans hustru het Ålov den mektige.[17] Da Adils og mennene kom til kongsgården, var ikke kongen hjemme. De plyndret stedet og drev husdyrene ned til skipene, også folk, og blant dem ei vakker jente ved navn Yrsa. Adils likte henne og giftet seg med henne.

Noen år senere ble Svitjod angrepet av danskekongen fra Lejre som het Helge Halvdansson. Adils flyktet og Helge tok Yrsa til fange og tok henne med seg til Lejre. Deres barn var Rolv eller Rolf Krake. Da Rolv var tre år gammel, kom Ålov til Danmark og fortalte Yrsa at hennes mann Helge var hennes far og at Ålov var hennes mor. Yrsa dro da tilbake til Svitjod, Helge døde på hærferd, og Rolv Krake ble konge åtte år gammel.

Snorre fullfører denne fortellingen ved kort å fortelle at Adils kjempet mot Åle den opplandske fra Norge, og at Åle falt på isen på Vänern. Videre beretter Snorre at dette slaget ble det fortalt mye om i Skjoldungesagaen, også om hvordan Rolv Krake kom til Uppsala og sådde gullet på Fyrisvollene. Snorre fortsetter deretter fortellingen om Adils, ikke Rolv Krake.

Grottesangen[rediger | rediger kilde]

I Grottesangen (Gróttasöngr) (som finnes i Den eldre Edda, dog ikke i Codex Regius) er det et vers, nummer 22, som blir sunget av jotnene Fenja og Menja. Det nevner kun Yrsa og den situasjon at hennes sønn og bror, det vil si Rolf Krake, skal hevne Frode:

Mölum enn framar.
Mun Yrsu sonr,
niðr Halfdanar,
hefna Fróða;
sá mun hennar
heitinn verða
burr ok bróðir,
vitum báðar þat.
«Enn lat oss mala:
Yrsa sin son
skal Halvdans dråp
hemne på Frode.
Han mun heite
sonen hennar
og broren attåt
båe me veit det.» [18]

Dette verset kan ikke referere til Rolf Krakes saga hvor Frode var halvbror av Halvdan, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via Skjoldungesagaen hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode.[19]

Gautreks saga[rediger | rediger kilde]

Rolf Krake blir nevnt i all korthet i Gautreks saga som ble nedskrevet rundt år 1300. Her kom eventyreren Ref, kalt Gave-Ref, til kong Rolf Krake med en gave bestående av to hunder. Som gjengave ga Rolf Krake ham en hjelm og brynje, begge gjort av rødt gull.

Rolf Krake i nyere litteratur[rediger | rediger kilde]

Den danske dramatikeren Johannes Ewald skrev i 1770 skuespillet Rolf Krake, basert på Saxos versjon av fortellingen i Gesta Danorum. Adam Oehlenschläger skrev diktet Helge: et Digt (1814).

Den amerikanske forfatteren Poul Anderson brukte fortellingen i sin roman Hrolf Kraki's Saga (1973), hvor han overførte sagaens fortelling til en moderne psykologiskrealistisk romanstil.

Den danske marinens første panserskip ble døpt «Rolf Krake». Skipet ble sjøsatt i 1863 og var i kamp i den dansk-tyske krig året etter.[20]

En tegneserieversjon av Rolf Krakes saga ble i 1963 utgitt i den danske, norske og svenske utgaven av serien Illustrerte klassikere, med tegninger av Helge Kühn-Nielsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lexikon över urnnordiska personnamn Arkivert 15. september 2006 hos Wayback Machine. (pdf)
  2. ^ Shippey, T. A.: Wicked Queens and Cousin Strategies in Beowulf and Elsewhere, Notes and Bibliography Arkivert 5. januar 2007 hos Wayback Machine.. I The Heroic Age Issue 5 Summer 2001.
  3. ^ Linjene 1011-1017
  4. ^ Linjene 1162-1165
  5. ^ Linjene 59-63
  6. ^ Linjene 53-58
  7. ^ The Cambridge History of English and American Literature i 18 bind (1907–21). Bind I. «From the Beginnings to the Cycles of Romance»
  8. ^ Linjene 45–59. Norske oversettelse ved Wikipedia,
  9. ^ Halland (i dagens Sverige) i henhold til Chronicon Lethrense, Lolland (en øy i dagens Danmark) i henhold til den inkluderte Annales Lundenses
  10. ^ Hakon i henhold til Chronicon Lethrense, Athisl i henhold til den inkluderte Annales Lundenses
  11. ^ Hartwar i henhold til Chronicon Lethrense, Hiarwarth i henhold til den inkluderte Annales Lundenses
  12. ^ Edda. Oslo 2002. Side 367
  13. ^ Normaliserte navn etter Edda. Oslo 2002. Side 367
  14. ^ The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf ved Olson, 1916, hos Project Gutenberg
  15. ^ a b Nerman (1925:150)
  16. ^ Edda. Oslo 2002. Side 367
  17. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga» side 25-26. Oslo 6. utg. 2003
  18. ^ Denne oversettelsen er gjort av Ivar Mortensson-Egnund, og gjengitt hos Heimskringla.no: Grottesongen[død lenke]
  19. ^ Den Frode som nevnes i Grottesangen er forsøksvis identifisert med den Frode som Snorre forteller om i Skaldeskapermål i Den yngre Edda. Her skriver Snorre at «sønnen til Frilleleiv het Frode», og forteller om grunnen til at han ble kalt Fred-Frode. I Ynglingesaga forteller Snorre kort om en Fred-Frode i Lejre på Sjælland som fikk Fjolne på besøk og om natten falt Fjolne dødrukken i et stort kar med mjød og druknet.
  20. ^ Nielsen, Eric: Panserbatteriet Rolf Krake og Krigen i 1864 Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine., dansk militærhistorie.

Bibliografi og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]