Syn (gudinne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Syn (norrønt Syn, «nekting»[1] er gudinne, åsynje, som i norrøn mytologi er den som nekter uvelkomne gjester å komme inn for døra. På tinget er hun den som reiser motmæle mot de saker hun ikke vil skal vinne fram. Hun er attestert i Den yngre Edda som ble skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Syn nevnes også i kjenninger i skaldediktningen.

I kildene[rediger | rediger kilde]

I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer, og han lister Var som ellevte: «Ho voktar døra i halla, og stengjer for dei som ikkje får gå inn. Og på tinget er ho satt til å reise motmæle mot saker som ho ikkje vil skal gå fram». I tillegg nevner Snorre en etymologisk forklaring på navnet Syn ved at det er en «seiemåten at det er sett «syn» (stengje) for ei sak, når ein mann set seg imot henne».[2] I Skaldskaparmål i Den yngre Edda opptrer hun også på en liste med navnene til 27 åsynjer.[3] Hun opptrer også i to kjenninger i verker som er nedtegnet i Skaldskaparmål; en gang i Torsdråpa av Eiliv Godrunarsson, og en gang som kjenning for kvinne i et verk tilskrevet en Steinar.[4]

Betraktninger[rediger | rediger kilde]

Rudolf Simek sier Syn regnes blant andre kvinnelige guddommer som er nedtegnet med navn i «den sene hedenske perioden», men at før dette var disse gudinnene å betrakte under kollektivet diser (norrønt dísir), som i sin tur var beslektet til det germanske matroner».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 195
  2. ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 306
  3. ^ Faulkes, Anthony (Overs.) (1995): Snorri Sturluson: Edda. 1. utg. 1987. London: Everyman. ISBN 0-460-87616-3. Side 157.
  4. ^ Faulkes (1995:115).
  5. ^ Simek (2007:309).

Litteratur[rediger | rediger kilde]