Balder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Balder
Balder
Gudene skyter med pil og bue mot den usårbare Balder, illustrasjon av Elmer Boyd Smith (1902)
Trossystem Norrøn mytologi
Religionssenter Skandinavia
Originalt navn Balder, Baldr, Baldur
Foreldre Odin og Frigg
Søsken Fjordheksa, Tor, Hod, Hermod, Våle og Vidar
Make Nanna
Barn Forsete
Aspekt Lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke
Bosted Breidablik
Symboler Ringhorne
Tekster Den yngre edda, Gylfaginning

Balder (norrønt Balder, Baldr, Baldur, usikker betydning, muligens «herren») er en gud i norrøn mytologi som er assosiert med lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke. I henhold til Gylfaginning er Balder sønn av Odin og Frigg og gift med Nanna, som han har sønnen Forsete sammen med. Balder bor i Breidablik, «stedet med vid utsikt». Han har også det flottest skip av alle, Ringhorne, som han også ble brent på.

I Snorre Sturlasons verk om guder og kvad, Den yngre edda, beskrives Balder slik:

«Balder er Odins sønn, og ham er det mye godt å si om; han er den beste og ham roser alle. Han er så fager av utseende og så lys at det lyser av ham; ja, en blomst er så hvit at den sammenlignes med øyenvippene til Balder (Balder-brå). Den er den hviteste av alle urter, og herav kan du skjønne hvor fager han er på både hår og kropp.»

Snorre Sturlason formidler Balder som den milde og gode guden, nesten for god for denne verden, og den eneste myten som omhandler ham er nettopp Balders død. Drapet, formildet av tvetydige guden Loke ved list, er det fremste tegnet eller varselet på endetiden, Ragnarok.

Som gud er Balder en passiv gud uten synlig tegn på kult og tilsynelatende uten nedslag i stedsnavn. Balderhagen i Sogn synes være en yngre konstruksjon.[1] Det samme er nok navnet på Baldersteinen i Husabø i Leikanger. Denne bautasteinen er visstnok den høyeste i Norge, 7,8 meter, men steinen er eldre enn navnet.[2] Tolkninger av enkelte brakteater kan vitne om at myten om Balders død var kjent i Skandinavia før vikingtiden.[3][4]

De skriftlige kildene er satt sammen på 1200-talletIsland, men basert på langt eldre norrøn poesi. Den eldre Edda og Den yngre Edda inneholder tallrike referanser til Balders død, både som en stor tragedie for æsene og som varsel på Ragnarok.

Hos den danske historieskriveren Saxo Grammaticus1100-tallet og andre danske kronikører som skrev på latin framstiller en annen Balderskikkelse, en euhemerisk nedtegnelse av Baldermyte hvor han er en krigersk halvgud som har ondt i sinne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steinsland, Gro: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 208
  2. ^ Baldersteinen – størst i landet, NRK 28. januar 2003
  3. ^ Steinsland, Gro: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 209
  4. ^ Brakteat er en liten, tynn metallplate med pregning i relieff på den ene siden. En brakteat fra Fakse i Danmark har blitt tolket som en gjengivelse av Balders død med en misteltein som gjennomborer Balders kropp, men tolkningen er ikke sikker.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Baldr – bilder, video eller lyd