Høne (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høne (også Høner) (norrønt Hænir) er en ås i norrøn mytologi og sønn av Bor. Høne skal overleve Ragnarok.

Ifølge Ynglingesagaen ble Høne sendt av æsene til vanene som gissel, som en del av en fredspakt etter krigen mellom æsene og vanene. Ved den avsluttende freden blir Høne og Mimer utvekslet som gisler mot Njord, Frøy og Kvaser. Høne ble høvding for vanene.

Høne kalles også i poetiske omskrivninger for «den hurtige» eller «langfotede ås» og «Aur-kongen» (Aurkonungr). Høne betegnes også som «Odins vakre følgesvenn».

Eddakvadet Voluspå forteller at det var Odin, Høne og Lodur som skapte de første menneskene, Ask og Embla ved å blåse liv i to tømmerstokker som kom hadde drevet i land på en strand.

Høne og Lodur er antagelig de samme figurene som Vilje og Ve.

I eddadiktet Reginsmål tvang Reidmar, far til Fåvne, Regin og Oter, Odin, Høne og Loke til å gi seg en stor gullskatt siden de hadde tatt livet av Oter, men gullet er forbannet og det går dårlig med alle de framtidige eierne.

Se også[rediger | rediger kilde]