Hyrrokkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hyrrokkin, tegning av Ludwig Pietsch i Die nordischen Göttersagen (1865).
Hyrrokkin dytter skipet og gjør Tor rasende. Illustrasjon av Emil Doepler, ca. 1905.
Det er antatt at figuren på en av de svenske billedsteinene i Hunnestadsmonumentet er en referanse til Hyrrokkin.

Hyrrokkin, eller Hyrrokken, egentlig Hyrhrokkin, «skrukket av ild»,[1] muligens en referanse til en mørk, rynket og skrukket framtoning, hun som er «skrukket» (okkin) av «ild» (hyrr)[2] Hun var en gyger (norrønt gýgr), kvinnelig jotne, i norrøn mytologi, som i henhold til Gylvaginning i Den yngre Edda av Snorre Sturlason ble tilkalt da gudene ikke greide å skyve ut Balders gravskip ut på vannet. Ingen, selv ikke Tor, hadde styrke til dette, unntatt Hyrrokkin som greide det med en hånd.

I henhold til Gylvaginning ble bålferden til den døde Balder forhindret ved at ingen av gudene klarte å skyve det store skipet Ringhorne ut på sjøen. Det ble da sendt bud til Jotunheim etter Hyrrokkin. Hun kom ridende på en ulv som hun styrte med hoggormer som tømmer. Odin satte fire berserker til å holde ridedyret, men de greide knapt å styre på dyret. Hyrrokkin skjøv ut skipet med en dytt i forstavnen. Da slo det ut ild av lunnene og jorda skalv. Tor ble arg over å ha blitt ydmyket og kastet hammeren sin Mjølner mot henne. Den knuste nesten skallen hennes, men de andre gudene gikk imellom og bad om fred.

I motsetning til Gylvaginning og myten om Balders bålferd, nevnes Hyrrokkin i en liste med jotner og gyger som Tor hadde drept i henhold til Torbjørn Diserskald i Skaldskaparmål; «Hyrrokkin døde først»:

Ball í Keilu kolli,
Kjallandi brauzt þú alla,
áðr draptu Lút ok Leiða,
léztu dreyra Búseyru;
heftir þú Hengjankjöftu,
Hyrrokkin dó fyrri;
þó var snemr in sáma
Svívör numin lífi.

I diktet Husdråpa, diktet av Ulv UggessonIsland på slutten av 900-tallet og er delvis bevart i Den yngre Edda. Her nevnes tre myter, blant annet Balders bålferd, og Hyrrokkin er referert med kjenningen Hild.[3]

Hyrrokin er også nevnt i en underseksjon i siste del av Skaldskaparmål («Navnatulur») som ofte utelates fra moderne oversettelser. Her er hun nevnt med navn i en liste over trollkvinner som ble skapt av en anonym skald:

Gjölp, Hyrrokkin,
Hengikepta,
Gneip ok Gnepja,
Geysa, Hála,
Hörn ok Hrúga,
Harðgreip, Forað,
Hryðja, Hveðra
ok Hölgabrúðr.[4]

Hyrrokin som figur synes å være representert på en av de bevarte billedsteinene fra Hunnestadsmonumentet i nærheten av Marsvinsholm. Steinen er i dag utstilt på museet Kulturen i Lund. Dens katalognavn er DR 284.

En av Saturns måner er oppkalt etter henne, Hyrrokkin (måne) (Saturn XLIV)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 111
  2. ^ Gylvaginning i Den yngre Edda, Samlaget, 2002. Side 329.
  3. ^ Hild eller Hildr er i denne sammenhengen en kjenning for «gyger» generelt og for Hyrrokkin særskilt.
  4. ^ «III. 6. Trollkvenna heiti (Trollkvenna) - 5». Arkivert fra originalen 18. mai 2011. Besøkt 30. april 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]