Skjold (sagnkonge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skipssetting i steiner og gravhauger ved gamle Lejre hvor Skjold var konge.

Skjold (norrønt Skjöldr; latin Skioldus) er en dansk sagnkonge fra forhistorisk tid og er i norrøn mytologi en av Odins sønner med Rind. Skjold giftet seg med Gjevjon og ble konge av Danmark. Han regnes som stamfar til den danske ætten skjoldungene.[1]

Guddommelig opphav[rediger | rediger kilde]

I hvilken grad Skjold er historisk er uvisst ettersom de legender som er etterlatt er usammenhengende og motstridende. Hans betydning er som opphavsperson, den første i en senere rekke av konger. I både Skjoldungesaga og Snorre Sturlasons Ynglingesagaen blir han en del av forfatternes religionsforklaring, euhemerisme. Det vil si at det hevdes at gudene var opprinnelig mennesker som først etter at de døde ble opphøyd til guder og gjenstand for gudsdyrkelse. Snorre forteller at Odin kom fra Asia og erobret nordlige Europa. Han ga Sverige til sin sønn Yngve og Danmark til sin sønn Skjold. Etter dette har kongene i Sverige blitt kalt for ynglinger og de danske kongene for skjoldunger. I det førkristne samfunnet var det av betydning å kunne føre sin slekt tilbake til et guddommelig opphav og således rettferdiggjøre sitt krav på å styre som konge. I kristen tid ble slike konstruerte kongsslekter av mindre betydning da kongene ble salvet og gitt retten til å herske på vegne av den kristne Gud. Kirken og monarkene gikk inn i en hellig allianse.[2]

Kildene[rediger | rediger kilde]

Som sagnkonge blander fortellingene om Skjold sagaer, myter og legender fra norrøn mytologi med tidlige elementer fra dansk kongerekke. I følge Skjoldungesaga var Skjold sønn av Odin og Rind. Som konge av Sjælland og stamfar til dronningen til kong Dan den storlåtne (den andre konge som het Dan), som ble den første konge over hele Danmark. Skjold regjerte sitt rike fra kongsborgen på Lejre som antagelig lå i nærheten av det landsbyområde som i dag kalles for Gammel Lejre. Lejre ble det kongssete for de forhistoriske konger som etterfulgte Skjold. Den tolvte, i noen kilder den fjortende, kongen som etterfulgte Skjold av hele Danmark var Rolf Krake. Om Skjold var den første har Rolf Krake neppe bygd Lejre opp fra grunnen, slik krøniken forteller, men kun forskjønnet, utvidet eller muligens gjenoppbygget stedet.

I innledningen til Den yngre Edda neves han som far til Fridleiv og at Odin satte Skjold til styre over Reidgotaland. Han nevnes også i innledningen til Grottesangen, i Skaldskaparmål, og i Ynglingesagaen som forteller at han var gift gudinnen Gjevjon (som også knyttes til en opphavsfortelling om Sjælland som hun pløyde opp med fire okser som var hennes egne sønner) og at de først bodde ved Lejre og deretter ved Lågen (Mälaren).

Skjold nevnes også i krøniker som Chronicon Lethrense, eller Lejrekrøniken som den også kalles; i Arngrímur Jónssons latinske sammendrag av den tapte Skjoldungesaga, og i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum. Under navnet Scyld opptrer han også i den angelsaksiske diktet Beowulf.

Sagnkongen Skjold[rediger | rediger kilde]

De nevnte tekstene har svært lite til felles, men basismyten om Skjold er som følgende: Før Skjold var Dan konge, og det er etter ham danene (danskene) er oppkalt etter. Som barn kom Skjold seilende over havet alene i et skip. Det var ikke noen styrmann og ikke noe mannskap. Skipet gikk på grunn og danene fant det lille barnet alene på dekket, liggende på et skjold, og rundt ham var det stablet opp våpen og rikdom. De bar ham i land og førte ham til tinget hvor de utropte ham til konge. Da han vokste opp ble han en mektig fyrste og etter hans død ble båret ned til havet, lagt i skip, stablet opp våpen og rikdommer rundt ham og lot skipet drive til havs.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Det Norske Samlaget 2005. Side 184
  2. ^ Steinsland, Gro (2000): Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1
  3. ^ Kong Skjold, Lejres historiske forening

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saxo Grammaticus: Skjold og Gram fra Gesta Danorum, dansk tekst
  • Davidson, Hilda Ellis (red.) & Peter Fisher (overs.) (1999): Saxo Grammaticus : The History of the Danes : Books I-IX. Bury St Edmunds: St Edmundsbury Press. ISBN 0859915026. Første gang utgitt 1979-1980.
  • Olrik, J. & H. Ræder (1931). Saxo Grammaticus : Gesta Danorum. Kan leses på nettet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]