Driva Snødatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Driva (norrønt Drífa, «snødrev»)[1] er ei gyger, en kvinnelig jotne, som representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Hun er datter av Snø, som synes å være en personifisering av snø, søster av Torre («Barfrost»), Fonn («snøfonn»), og Mjoll («fint snøfokk»), som alle er aspekter av Snøs personifisering. Snø nedstammer fra Fornjot.

Driva nevnes i den første delen av Snorre Sturlasons Ynglingesaga[2] som er en senere redegjørelse av de eldre mytene. Snorres hensikt er å forklare mytene og verdsliggjøre dem.

Her fortelles det at en av de mytiske konge i Uppsala, Vanlande, sønn av Sveigde, reiste til Finland hvor han overvintret hos Snø den gamle. Der fikk han gifte seg med Driva, Snøs datter, men om våren reiste han fra henne. Han lovte å komme igjen før tre år var gått, men etter ti år sendte bud på Huld seidkone som skulle seide Vanlande tilbake til Finland eller drepe ham. Seiden førte til at Sveigde fikk maredrøm, hvor mara tråkket på ham til han døde. Driva hadde en sønn med Vanlande, Visbur («sikker sønn»), som hun sendte til Svitjod.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 45
  2. ^ Snorre Sturlason: Heimskringla, «Ynglingesaga». Snorres kongesagaer, Gyldendal, bd. I, 6. utg., ss. 12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]