Rind
Rind (norrønt Rindr, latin Rinda)[1] er en gudinne i norrøn mytologi som fikk sønnen Våle med Odin for gutten skulle hevne sin halvbror Balders død. Rind beskrives ulikt - i norrøne kilder som åsynje og som jotne, mens Saxo i sitt manuskript på latin fra 1200-tallet plutselig gjør henne til datter av rutenernes konge, Rinda Ruthenorum regis filia, i det som i dag er Russland eller Ukraina.
Rind nevnes i flere kilder: Balders drømmer, Groas galder, Gylvaginning og i bok III av Gesta Danorum, skrevet av Saxo på 1200-tallet. I Balders drømmer står det i vers 11: «Rind føder Våle / i vestersaler». «Vestersaler» er et navn for Jotunheimen.
Odin hadde forbindelser også med andre jotunkvinner, f.eks. Skade som ble mor til sønnen deres, Sæming, stamfar til jarleslekten på Lade i Trøndelag. Odins mor Bestla var jotne, og med jotnekvinnen Grid fikk han sønnen Vidar som skal hevne hans egen død etter ragnarok.[2] Seksuelle forbindelser med andre makter ga økt kraft til avkommet. Og Våle var eksepsjonell: Dagen etter fødselen (einnættr, «en natt gammel») var han i stand til å drepe Hod, Balders drapsmann.
Billings møy[rediger | rediger kilde]
Rind kalles også Billings møy (norrønt Billingr, «tvilling», kan tolkes som hermafroditt). Navnet Billing er også nevnt i den versjonen av Volsupå som står i Hauksbok. Der er Billing del av vers 13 som remser opp navn på dverger: «Billing, Brune, Bild og Bure».[3] Navnet opptrer også i en gåte: «Det stend eit tre i Billingsberg, druper utivi hav. Hennes greinir lyser som gull. Du gjet ikkje det i dag.» «Billingsberget» er havet («tvillingen») som speiler himmelen.[4] I Skaldskaparmål vers 145 nevnes «Billing» i en kjenning.[5]
Håvamål fortelles av Odin, og i strofe 96 sitter han skjult i sivet, i påvente av et stevnemøte. Han finner Billings møy sovende på sengen, men blir bedt om å komme tilbake senere. Han gleder seg svært til dette, men da han kommer tilbake, er veien stengt av voktere og ild. Neste morgen går han nok en gang tilbake. Da er det ikke kvinnen som venter på ham, men en tispe tjoret til sengen. I strofe 102 grunner han over dette: «På leiet, der før den fagre sov, lå nå en bikkje i bånd.»[6] John Lindow har foreslått at Billings møy er en slektning av Odin. Han er i familie med jotner, og slektningene har ofte navn som begynner med B: Boltorn (Odins morfar), Bure (farfar), Bestla (hans mor) og Bor (far). Billings møy avviser kanskje Odin fordi hun vet noe han ikke vet, at de er i slekt. Strofene om henne kan være bruddstykker fra en større beretning.[7]
I sine forhold til kvinner ser Odin ofte kvinnen som et middel til å oppnå noe, hun er ikke noe mål i seg selv: Han overfaller Rind fordi han ønsker at hun skal bli gravid og føde en sønn, og i forholdet til Gunnlod har han også en baktanke - å skaffe seg tilgang til Suttungs mjød. I historien om Billings møy er det imidlertid kvinnen selv hans lengsel rettes mot. I Håvamål ellers ordlegger Odin seg som rådgiver, men innrømmer at Billings møy lurte ham trill rundt, i Anne Holtsmarks oversettelse (1941) opplevd slik:
Rind[rediger | rediger kilde]
Voldtekten av Rind har til hensikt å avle sønnen Våle, forutbestemt til å hevne Balder. Balders blinde bror Hod var den som skjøt pilen som felte Balder, men det var den svikefulle Loke som sto bak. Loke er Odins fosterbror, Hod er Odins sønn. Odin må hevne drapet, men Hod kan ikke straffes av sine egne. Odin må ut av ætten og til jotnene for å skaffe en hevner. Å krenke en kvinne med voldtekt var en grov ugjerning i det norrøne samfunnet, og at Odin overtrådte en slik grense viser hvor presset situasjonen var. Frigg tok tapet av Balder tungt, for hun så det som et varsel om ragnarok.[9]
Saxo kaller henne Rinda og kongedatter, trolig den kristne Saxos forsøk på forklare de hedenske norrøne guddommene som vanlige mennesker med et opphav «langt borte i øst», slik også Snorre Sturlason gjør det i innledningen av Ynglingesagaen. Etter Balders død skal Odin ifølge Saxo ha søkt råd hos volver for å få vite hvordan han skal skaffe seg hevn. På deres råd reiser han østover, forkledd som en kriger kalt Roster. Der blir han to ganger avvist av Rinda. Han forvandler seg da til en legekone ved navn Wecha, og under Rindas sykdom tar han Wechas skikkelse og hevder at han kan helbrede piken, men at medisinen kan føre til en voldsom reaksjon. På Odins råd lar dermed kongen sin datter bindes til sengen. Odin overfaller da den forsvarsløse kvinnen som blir gravid og føder Bous (Våle), som hevner drapet på sin halvbror Balderus.
At Odin voldtok Rind, beskrives i en linje i vers 3 av Sigurdkvadet (norrønt Sigurðarkviða) av Kormak Odmundsson (fra Kormaks saga), hvor han priser Sigurd ladejarl som hersket i Trøndelag og Midt-Norge på midten av 900-tallet. Som andre hyldningskvad er det antatt å være mer sannferdig enn senere pseudohistoriske komposisjoner. Kormaks vers nevner at Óðinn seið til Rindar, «Odin seidet Rind», «han forhekset Rind», nok et bevis på at Odin var ansett som en seidmann med tilknytning til magi.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi frå A til Å. Side 165
- ^ Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Side 176
- ^ [1] Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse av Voluspå
- ^ «Gåtesong»: Historisk CD
- ^ «Skaldskaparmål», heimskringla.no
- ^ «Håvamål», strofe 96-102, Ivar Mortensson-Egnund
- ^ Kristin Fridtun: Klok kone eller digg dame? (s. 80), samlaget, Oslo 2023, ISBN 978-82-340-1062-0
- ^ Kristin Fridtun: Klok kone eller digg dame? (s. 146)
- ^ Steinsland, Gro: Norrøn mytologi. Side 213
- ^ Finnur Jónsson (red., 1912–15): Den norsk-islandske skjaldedigtning, 4 bind (København: Gyldendal), BI 69
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
- Steinsland, Gro (2005): Norrøn religion : myter, riter, samfunn, Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Grógaldr, oversatt av G. A. Gjessing (1899), Heimskringla.no