Troll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Troll» har flere betydninger.
Et troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende, stygge vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med røtter til norrøn mytologi. Både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme. Det kan være snakk om kolossale jutuler og riser, det vil si onde kjemper, såvel som små nisser og dverger og andre underjordiske skikkelser. Trollene holder gjerne til i utilgjengelig natur, for eksempel i huler i fjellet, i skoger og hav.
Innhold |
[rediger] Ordbakgrunn
Opphavet til ordet troll er usikkert. Noen har foreslått en forbindelse til gamle germanske ord for å knuse eller tumle, andre tror det kan være en dempende og feminin form av et eldre ord som nå er ukjent. Å trolle er en sideform til å trylle, selv om ordene har forskjellig utgangspunkt. Opprinnelig betød trolle det «å gjøre til troll», og trylling har dermed røtter i trolldom, trollskap og trollmakt.
Uttrykket å gå troll i ord, altså at noe negativt skjer hvis en snakker om det, bygger på forestillinger om noaord og tabuer, det vil si den utbredte og urgamle redselen for å omtale onde krefter eller farer ved deres rette navn. På svensk het det allerede i 1678 at «när man talar om trollet, så är det inte långt borta» (på tysk finner vi varianten «wo der Teufel genannt wird, da will er sein»).
Gigantiske troll kan på dansk og svensk ofte kalles jætte eller jätte, altså kjempe. Ordet jætte stammer som det norske ordet jøtul direkte fra det norrøne jotun som igjen kan ha sammenheng med «storeter».
Troll kan i overført betydning også brukes om en vill og umulig person. I dag brukes derfor troll eller internettroll på engelsk om anonyme deltakere som ødelegger debatter med sinte og hatske innlegg på diskusjonsfora på Internettet,.
[rediger] Andre betydninger
Ordet troll har også helt andre betydninger på norsk. Troll kan være både allsang, særlig kanon, men også fiskesnøre på ei fiskestang. Troll er dessuten et utbredt egennavn på produkter og annet, se pekersida troll.
[rediger] Troll i folketro, kunst og populærkultur
[rediger] Norrøne jotner og greske kykloper
Historiene om troll er mange og gamle. Allerede i Edda fra rundt 1220 møter vi det mangehodede kjempeuhyret troll. I dag kjenner vi troll best fra eventyr, sagn og folkeviser, særlig fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr fra 1844 der troll spiller en hovedrolle i flere av eventyrene.
Trollene ble ofte beskrevet som kjempestore og sterke, ondskapsfulle og farlige. De var stygge, med store neser og øyne «som tinntallerkner», og kunne ha flere hoder eller bare ett øye. De levde i fiendskap med guder og mennesker og reagerte ifølge eventyrene når de kjente «lukten av kristenmanns blod». De kunne bo i fjellene eller i et fjernt og kaldt land, men det fantes også sjø- og skogstroll. Trollene har mye til felles med jotnene i norrøn mytologi, og jotnene har gitt opphav til begrepet jutul eller jøtul, det vil si et kolossalt troll.
Trollene har også forbindelse til andre kjemper fra myter i fremmede kulturer, som den enøyde kyklopen fra greske sagn. På samme måte som kyklopene kastet store steiner etter Odyssevs og hans menn, kastet også trollene steiner, for eksempel etter kirker. Slik satte trollene spor etter seg i terrenget, noe som har blitt brukt som «bevis» for trollenes eksistens. I denne tradisjonen skriver forfatteren Ludvig Holberg dette om troll på 1700-tallet: «Hvad heedte det Trold, som bygde Lunde Domkircke? var det et Trold eller Underjordsk?» En annen utbredt forestilling i gammel folketro var at troll ble forvandlet til stein når sola stiger og strålene treffer dem. Det ble også sagt at den som trollet rører ved, blir til stein.
[rediger] Nordiske varianter
Forestillinger om ulike typer troll er kjent fra flere land, men ofte med store regionale forskjeller. Kjempetrollene i Norge tilsvarer de svenske jättarna og danske jætter eller trolde. I Danmark har det ellers vært snakk om trolliknende vesener kalt ellefolk (også omtalt som elverfolk) eller bjergfolk (haugfolk), i Finland peikot eller hiisit , mens det i Tyskland fantes dverger. I Nord-Sverige ble troll og vättar kalt vittror. Trolltradisjonene i Island er fremdeles levende med figurer som julekjerringa Gryla, troen på de underjordiske og trolske steiner.
[rediger] Trolleventyr fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr 1841-1844
- Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen
- Risen som ikke hadde noe hjerte på seg
- De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete
- Jutulen og Johannes Blessom
- Soria Moria slott
- Askeladden som kappåt med trollet
- Østenfor sol og vestenfor måne
- De tre kongsdøtre i berget det blå
- Høna tripper i berget
[rediger] Theodor Kittelsen, Peer Gynt og romantikken
I nordisk litteratur, kunst og musikk er det beskrevet troll i romantikken på 1800-tallet og seinere. Mest kjent i Norge er kanskje trollene i Theodor Kittelsens eventyrillustrasjoner og i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.
Kittelsen tegnet sine troll med kuhale etter påvirkning fra Peer Gynt. I dette dramaet møter hovedpersonen troll og tusser i Dovregubbens kongshall inne i fjellet. De forskjellige vesnene der er beskrevet noe forskjellig, blant annet med grisetryner, men alle trollene har haler, noe også Peer kan få hvis han «ikke forlater berget, men skyr dagslyset.» Hale ble tradisjonelt bare forbundet med Huldra, som tilhørte en annen «art» enn troll, og i Ibsens skuespill er det visstnok første gangen troll får haler. Ibsens trollkonge Dovregubben er heller ikke like dum som troll ellers vanligvis ble framstilt. Dovregubben stiller Peer en gåte om skillet mellom troll og mann. Blant troll heter det «troll vær deg selv - nok», og Peer Gynt går med på å ha "nok" stående i sitt våpenmerke.
Også Bjørnstjerne Bjørnson, Gustaf Fröding, Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen og andre diktere, forfattere og fortellere har latt seg inspirere av troll. Svenske Selma Lagerlöf utgav Troll och människor i to deler 1915 og 1924. Et nyere eksempel i litteraturen er de brutale steintrollene i J. R. R. Tolkiens Hobbiten.
[rediger] Trolltegninger av Theodor Kittelsen (utvalg)
.jpg) Sjøtrollet fra 1887 |
.jpg) Kornstaur i måneskinn ca 1900. Kittelsen viser at kornstaurene i månelyset likner troll på vandring. |
.jpg) Skogstroll fra 1906 |
thumb|Trollet som grunner på hvor gammelt det er fra 1911 |
[rediger] Trolltegninger av John Bauer (utvalg)
 Byttingen av John Bauer fra hans populære serie Bland tomtar och troll 1913. |
 God kväll, farbror! hälsade pojken fra Bland tomtar och troll 1915 |
 Trollörten fra Bland tomtar och troll. |
 Sicken liten puttefnasker! fra Bland tomtar och troll. |
[rediger] Nyere populærkultur
Location : Angoulême Country : France Date : 27/01/2006 I vår tid er troll blitt populære suvenirer både i Norge og Sverige, særlig i form av figurer og bilder. Troll opptrer også i populærkulturen, særlig den engelskspråklige. Vi finner trolliknende monstre, ofte uten fornuft og språk, både i tegneserier, for eksempel i Alvefolket, i fantasylitteratur og i dataspill som World of Warcraft. Også i annen barnekultur er det mange eksempler på historier om troll, ikke minst hos finske Tove Jansson som diktet opp sine egne, ufarlige trollfigurer i bøkene om Mummitrollet og familien hans.
 Senjatrollet er et opplevelsessenter og en turistattraksjon på ytre Senja i Troms. Senjatrollet åpnet i 1993 og markedsføres som «verdens største troll». |
 Moderne turistsuvenir i form av et humoristisk fareskilt med troll |
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Odins trollsanger fra Håvamål
- Utdrag fra den islandske sagaen Tåtten om Torstein Oksefot som handler om troll
- Oversikt over troll i dataspillet World of Warcraft
- Trollmoon: The Scandinavian Troll in Art and Folklore
