Torgerd Hølgebrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget i Hjørungavåg, vignett til Heimskringla, Gerhard Munthe, 1899
Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, Halvdan Egedius, 1899

Torgerd Hølgebrud eller Holgebrud (norrønt: Þorgerðr Holgabrúðr) er en mytologisk kvinnefigur i norrøn mytologi. Torgerd er framstilt som enten en guddom, en skytsånd, en valkyrie eller noe annet[1]. Hun forekommer i kilder som spesielt er knyttet til Håløygætten og Ladejarlene.

Torgerd skal være datter til den mytiske kong Hølge som har gitt navn til Hålogaland og knyttes dermed også til håløygjarlene som ladejarlene nedstammet fra. Torgerd har blitt tolket som en urgammel fruktbarhetsdise, men disene var også forbundet med et krigersk aspekt og kunne knyttes til viktige ætter som deres beskyttere og hører til de eldste lag i den førkristne norrøne religionen. Håkon jarl viste i hvert fall stor hengivenhet for Torgerd og betraktet henne som sin ættegudinne[2]. Torgerd kan også betraktes som Hølgis brud, ikke datter[3].

Slaget i Hjørungavåg[rediger | rediger kilde]

Sagaene[4] beretter at Håkon jarl selv påkalte Torgerd i kampen mot jomsvikingene under slaget i Hjørungavåg i 986. Da Håkon møtte sterk motstand fra jomsvikingene ba han sin skytshelgen Torgerd om hjelp. Hun satte som krav at han måtte ofre sin sønn, og Håkon fikk da trellen sin, Tormod Kark til å drepe sønnen Erling. Etter dette kom et voldsomt uvær med haglskurer over kamparenaen. I uværet fikk jomsvikingene se at Torgerd og hennes søster Irpa sto i Håkons skip og skjøt piler fra hver finger, og at hver pil drepte en jomsviking.

Referanser[rediger | rediger kilde]