Dan den storlåtne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dan den storlåtne, eller Dan den høymodige, var en legendarisk konge av Danmark som skal ha gitt navnet til landet «Danmark» ved å være landets første konge. Dan var sønn av Dan, den første med dette navnet, og var også den første som ble hauglagt.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Mannsnavnet Halvdan stammer fra norrøn oldtid og skal bety «halvt dansk», det vil si at én av foreldrene skal stamme fra Danmark, siste halvdel «dan» står da for dansk. Filologene er likevel av den mening at navnet Dan er eldre enn det geografiske navnet på landet som etter legenden skal ha blitt navngitt av kong Dan den storlåtne som skal ha levd på 500-tallet.

Halvdan finnes på mange runesteiner, spesielt i Sverige, og i de fleste tilfeller er det usannsynlig at de var halvt dansker. Eksempelvis har deres brødre andre navn og både svensk mor og far også nevnes. Den norske småkongen i Vestfold, Halvdan Svarte Gudrødsson, og far til Harald Hårfagre, hadde norske foreldre. Både Halvdan og Dan har sannsynligvis en annen betydning som går lengre tilbake i tiden. Dan kan likevel ha gitt navnet til Danmark i overført betydning. Det ikke før på 700-tallet at daner ble synonymt for hele Danmarks befolkning.

Ulike kilder[rediger | rediger kilde]

Rigstula[rediger | rediger kilde]

Dan av Danmark er en sagnkonge ettersom han ikke er historisk belagt, men han nevnes i flere kilder, blant annet av Snorre Sturlasson i Edda: Rigstulas vers 44:

Dan og Damp
hev dyre haller
yppare odel
enn du mun eige.
Kan fulla dei
kjølen ride,
få sverd te bite
og sår te svide.

Dan var altså sønn av Damp, og således sønnesønn av kong Rig. Hans søster skal ha vært Drott, gift med kong Dyggve, den første i Norden som kalles for konge av Svitjord.

Eddadiktet Rigstula forteller hvordan guden Rig, som kanskje er Heimdall under et annet navn, blir far til en menneskesønn ved navn Jarl, senere kjent som Rig-jarl. Denne fikk 11 sønner, den yngste fikk navnet Kon Ung (norrønt Konr Ungr), altså opprinnelsen til navnet «konge», skjønt etymologisk er det ikke korrekt. En dag da Kon Ung var på jakt og satte snarer for fugler i skogen talte en kråke til ham. Kråken foreslo at han ville vinne mer om han jaktet på menn, og priser deretter rikdommen til «Dan og Damp».

Resten av kvadet er ufullstendig.

Lejrekrøniken[rediger | rediger kilde]

Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) skrevet rundt 1170 introduserer en urkonge Ypper av Uppsala og blant dennes tre sønner var Dan som styrte Danmark, Nor som styrte Norge, og Østen som styrte Sverige. Dan skal først ha styrt Sjælland ettersom krøniken slår fast at da Dan hadde reddet sitt folk fra et angrep fra keiser Augustus at menn fra Jylland, fra Fyn og fra Skåne også hyllet Dan som konge, og resultatet ble det utvidede landet Danmark, navngitt etter ham. Dans hustru het Dana, og deres sønn fikk navnet Ro.

Skjöldunga saga[rediger | rediger kilde]

I henhold til Arngrímur Jónssons latinsk oversettelse fra 1597 av den tapte (unntatt fragmenter) Skjöldunga saga heter det:

«Rig (Rigus) var en mann som ikke var blant de siste blant de største på hans tid. Han giftet seg med datteren til en Danp, herre av Danpsted, viss navn var Dana, og senere, hadde vunnet den kongelige tittel for sitt område, etterlot som sin arving hans sønn med Dana, kalt Dan eller Danum, alle hans undersåtter ble kalt daner.»

Den tradisjonen er nært hva som blir beskrevet i Rigstula.

Denne Dan giftet seg med ’Olof’, datteren til Wermund, og ble således svoger til den Offa som er nevnt i Beowulf. Dan styrte først i Jylland, men erobret så Sjælland fra kong Aleif og således oppsto kongedømmet Danmark.

Snorre Sturlasson[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlasson forteller i sin fortale for sine kongesagaer at

«Den første alderen blir kalt for brennalderen, da var det skikk å brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem. Men etter at Frøy hadde blitt hauglagt ved Uppsala, brukte mange høvdinger å gjøre hauger til minne om frendene sine like ofte sim bautasteiner; og etter at Dan den storlåtne, danekongene, lot gjøre en haug for seg og bød at de skulle bære ham dit når han var død, i kongeskrud og rustning og med ham hesten hans fullt oppsalt og mye annet gods, så gjorde mange av hans ættmenn også slik sien. Da tok haugalderen til i Danmark, men brennalderen holdt seg hos svear og nordmenn lenge etterpå.»

I Ynglingesagaen står det:

«Dyggves mor var Drott, datter til kong Danp, sønn til Rig, som var den første som het konge på dansk tungemål (= norrønt språk). Hans ættmenn brukte alltid siden kongenavnet på den øverste i landet. Dryggve var den første i sin ætt som ble kalt konge, før het de drotner og deres koner drotninger; hirden het drott. Og Yngve eller Yngunne kalte de hver enkelt mann av ætten til alle tider, og alle sammen var de ynglinger. Dronning Drott var søster til kong Dan den storlåtne, som Danmark har fått navn etter.» (17)

Hos Snorre er Rig far til Danp som igjen er far til Dan. Snorre forholder seg ikke til om Dan også nedstammer fra Fred-Frode (Fridfrodi) som Snorre presenterte som hersker over Sjælland og som en samtidig av Fjolne, en sønn av Frøy og som drukner i mjødkaret, seks generasjoner før kong Dyggve. Senere skriver Snorre:

«På samme tid som disse kongene det nå er fortalt om, levde i Uppsala, var først Dan den storlåtne konge over Danmark, han ble eldgammel; så kom hans sønn Frode den storlåtne eller den fredsomme og så hans sønner Halvdan og Fridleiv; de var store hærmenn.» (25)

Sven Aggesen[rediger | rediger kilde]

1100-tallet nevner historikeren Sven Aggesen Danu Elatus «den stolte» antagelig Dan, og gjør ham til en etterfølger av Uffi, som er Offa, sønn av Wermund, og er dermed i overensstemmelse med Skjoldungesaga. Sven Aggesen forteller at denne Dan var en slik mektig konge at han hadde en annen konge som sin undersått og to adelige til holde hesten sin.

Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

Saxo Grammaticus har i sin Gesta Danorum presentert tre forskjellige danske konger som heter Dan, enten har han delt en konge i flere deler, eller har holdt fra hverandre hva som andre har slått sammen til en.

Saxo begynner sin historie med to brødre ved navn Dan og Angul, sønner av en Humbli som blir gjort til herskere av folket på grunn av sitt mot i krig. De ble derimot ikke kalt for «konger» ettersom den skikken ennå ikke var blitt vanlig.

Angul er et eponym for for området Angeln (landskap i den nordligste delen av Slesvig-Holsten i Nord-Tyskland) og fra dette området ble hans folk etter hvert de engelske som ga sitt navn til England. Dan ble far til to sønner, Humblus og Lothrus med sin kone Grytha.

Hverken Humblus eller Lothrus er ellers kjent, skjønt en Humli (Humbli) er en leder av hunerne i det norrøne slaget mellom gotere og hunere. Lothrus kan ha en relasjon til den norrøne guden Lodur (Lóðurr) eller til den landsflyktige kongen Heremod som er nevnt i Beowulf eller til begge. I henhold til Saxo er Lotherus far til den berømte helten Skioldus.

Den andre kongen som heter Dan kommer langt senere i Bok 4 som sønn av Uffi, sønn av Vermund, men Saxo passerer ham med noe få linjer som en krigerkonge som undertrykte sitt folk og sløste med sin rikdom.

Han er etterfulgt av kong Huglek, deretter en Frode som igjen er fulgt av en tredje Dan. Tilsynelatende mener Saxo at denne Dan er sønn av Frode, men Saxo sier det ikke direkte. Om denne Dan har Saxo kun en anekdote som at da Dan var tolv år gammel, trøtt av saksernes arrogante utsendinger som krevde løsepenger for fred, la han skip over elva Elbe som en bro, krysset elva og vant en stor seier.

Denne Dan var far av Fridlef, far av Frothi, og som man gjenkjenner som Fredleif og hans sønn Frode som ofte opptrer i norrøne kilder, den siste er nok Fred-Frode som Snorre nevner tidlig i Ynglingesagaen.

Eriksvisa[rediger | rediger kilde]

Eriksvisa er en gammel svensk sang av diskutabel alder som handler om Erik, den første konge av Gautaland eller Götaland (fyrsti konunger i Götalandinu vidha). Han sender en hær med gauter sørover til et land ved navn «Vetala» hvor ingen ennå hadde kultivert landet. Som selskap har de en lærd mann som skulle opprettholden loven. Til slutt setter den gautiske kongen Humli sin sønn Dan til å herske over innbyggerne, og etter Dan ble landet Vetala gitt navnet Danmark.

Sangen ble første gang utgitt i en latinsk oversettelse i Johannes Magnus' Historia de omnibus gothorum sueonumque regibus (1554). Han sier at det opprinnelige sangen var godt kjent i Sverige på den tiden, 1500-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]