Ask og Embla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen.

Ask og Embla er i norrøn mytologi de første menneskene på jorda.

Ifølge Snorre Sturlasons framstilling i Gylfaginning av den hedenske mytologien, ble de to første menneskene skapt ved at gudene, Bors sønner, Odin, Vilje og Ve, fant to trestokker på en strand, og ga dem menneskelige egenskaper. Gudene kalte mannen Ask og kvinnen Embla. Fra disse to menneskene nedstammer så alle de mennesker som bor i Midgard.

Eddakvadet Voluspå forteller imidlertid i strofene 17 og 18 at guden Odin ikke var sammen med Vile (Vilje) og Ve, men de to gudene Høne og Lodur, da de fant mannen Ask og kvinnen Embla på stranda som to trestokker, og at det var disse tre som ga dem de gudeliknende, menneskelige egenskapene. Sannsynligvis er denne versjonen i større samsvar med de skapelsesmytene som gjaldt i hedensk tid enn den fortellingen som Snorre gir til beste.

Den trestammen som ble til mannen, Ask, er uten tvil stammen av et asketre, slik det framgår av ordet selv, og av at treet ask kunne benyttes i skaldekunsten som kjennetegn på mann eller på kriger, slik Snorre Sturlason gir eksempler på i Skaldskaparmål i sin «Edda». Han forteller også blant annet at menn kan kjennetegnes i skaldediktningen ved bruk av mannlige trenavn, og kvinner ved kvinnelige trenavn.

Men det finnes ikke den samme forbindelsen mellom kvinnenavnet Embla og noen av de kjente treslagene, som det gjør når det gjelder mannen Ask og asketreet. Blant forskjellige forsøk på forklaringer av hva slags vekst Embla kunne ha stått for, har en slik fremmed vekst som vinranken vært lansert; Sophus Bugge foreslo i sin tid almetreet ut fra at ordet «Embla» og ordet «alm» kunne ha hatt et felles opphav en gang i tiden, og muligheten har også vært holdt åpen for at Embla ikke refererer seg til en reell vekst i det hele tatt.[1]

Bugges demonstrasjon av hvordan de to ordene «Embla» og «alm» kunne ha hatt en felles opprinnelse, har følgelig ikke vunnet allmenn tilslutning. Det er i det hele tatt uvisst hva slags tre som skjuler seg bak navnet Embla og har kjennetegnet den første kvinnen; almetreet er det neppe. Løsningen synes ikke å kunne finnes på et etymologisk grunnlag. Uansett må det være de tankene og ideene om verden og menneskene som hersket i hedensk tid, som ligger til grunn for forestillingene om at både mann og kvinne har opphav i trær som på en eller annen måte var kjønnet og kunne danne et par. Disse hedenske forestillingene kan rekonstrueres ved å sammenholde de nedskrevne mytologiske fortellingene med det arkeologiske funnmaterialet. På en slik bakgrunn har det vært foreslått at Embla representerer mistelteinen i sin mytiske urform.[2] Ifølge Snorre Sturlasons relativ klare redegjørelse for mistelsteienens voksested i myten om drapet på guden Balder, har den opprinnelig vokst i jorda, ikke oppe i trær, slik den reelle mistelteinen gjør. Denne viktige opplysningen blir det gjerne sett bort fra i moderne fortolkninger av myten, som vanligvis baseres på det som er botanisk riktig. Men en myte er ingen botanisk skildring, og må fortolkes på sine egne permisser, som blant annet går ut på at den skal gi en forklaring på fenomener som har med liv, død og naturens fenomener å gjøre.

Mistelteinen var den eneste veksten som det kunne lages en pil av til å drepe guden Balder med. Begrunnelsen for å se Embla som en stamme av en slik mytisk urplante som ikke finnes i naturen, men som senere manifesterer seg som den alltid grønne mistelteinen opp i trær som feller lauvet hver høst og vokner til liv igjen hver vår, baseres på at myten om drapet på guden Balder viser til en hendelse som inntraff i verdens etableringsfase, ikke som en opptakt til Ragnarok, slik den vanlige tolkningen av denne fortellingen går ut på. Myten om Balders død, som i sin opprinnelige hedenske form beskriver hvordan døden ble innført i verden og hvilken funksjon den hadde i et syklisk slektsperspektiv, har også den funksjonen å gi en skildring av hvordan mistelteinen gikk over fra å være en plante på jordoverflaten til å bli en plante som vokser oppe i trær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simek 1996, side 74
  2. ^ Hoftun 2001, side 31, 33 og 40

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hoftun, Oddgeir. 2001. Norrøn tro og kult ifølge arkeologiske og skriftlige kilder. Oslo: Solum Forlag a.s. ISBN 82-560-1281-1
  • Simek, Rudolf. 1996. Dictionary of Northern Mythology. Cambridge: D.S. Brewer. ISBN 0-85991-513-1
  • Snorres Edda : översetning från isländskan och innledning av Karl G. Johansson och Mats Malm. Stockholm 1997: Fabel bokförlag. ISBN 91-7842-217-5