Tyrvingsyklusen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svavrlame sikrer seg sverdet Tyrving fra dvergene. Illustrasjon av Lorenz Frølich, 1906.

Tyrvingsyklusen er en samling med norrøne legender, forent med et felles element med det magiske sverdet Tyrving (norrønt Tyrvingr). To av legendene er funnet i Den eldre Edda, og Hervors saga, en legendarisk saga fra slutten av 1200-tallet, kan bli sett på som en samling eller kompilasjon av disse legendene.

Syklusen[rediger | rediger kilde]

Smiearbeidet og forbannelsen[rediger | rediger kilde]

Den første delen omhandler smiingen av sverdet Tyrving av dvergene Durin og Dvalin. De ble tvunget til å gjøre arbeidet av Svavrlame (norrønt Svafrlami), kongen av Gardarike, men som hevn forbannet de sverdet slik at det ville drepe en mann hver gang det ble trukket fra sliren, framskape tre onde handlinger og bli Svavrlames bane.

Svavrlame ble drept i en tvekamp mot berserken Arngrim på Bolm[1] som deretter tok sverdet og ga det videre til sin sønn Anganty

Kampen på Samsø[rediger | rediger kilde]

Hjalmars avskjed av Orvar-Odd etter striden på Samsø, maleri av Mårten Winge, 1866.

Den andre delen handler om legenden om Hjalmar, Orvar-Odd og tvekampen på Samsø mot Arngrims tolv sønner møtte Hjalmar og Orvar-Odd i en tvekamp, men de tallmessig underlegne heltene drepte alle sønnene til Arngrim. Imidlertid ble Hjalmar såret av sverdet Tyrving og dør.

Hervor[rediger | rediger kilde]

Hervor, datter av Heidrek, dør. Maleri av Peter Nicolai Arbo.

Den tredje delen handler om Angantys datter Hervor som vekte farens ånd i gravhaugen og krevde sverdet fra ham. Senere giftet hun seg og fikk sønnene Anganty og Heidrek.

Heidrek[rediger | rediger kilde]

Den fjerde delen handler om sagaen til Heidrek den vise, konge av goterne, og inneholder gåtene til Gestumblinde (norrønt Gestumblindi, antagelig «den blinde gjesten», en referanse til Odin[2]). Gestumblinde og Heidrek stilte hverandre gåter som Gestumblinde til sist vant ved å stille et spørsmål som kun han vet svaret på.

Om drapet på Hjalmar var sverdets første ond handling, er den andre handlingen det tilfeldige drapet på Heidreks bror Anganty. Den tredje og siste onde handlingen er antagelig når Heidreks treller myrder Heidrek i løpet av et hærtokt i Karpatene, en handling som Odin spådde ville skje da Heidrek hogg etter ham med sverdet Tyrving.

Kampen mellom goterne og hunerne[rediger | rediger kilde]

Den femte delen er om Heidreks sønner Anganty og Lod (norrønt Hlöd), og hvordan Lod invaderte landet til goterne med en horde av hunere.

Sveriges historie[rediger | rediger kilde]

Den siste delen er om Sveriges historie og inneholder en liste av svenske konger fra Ivar Vidfamne til Filip av Sverige.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 207
  2. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, side 71

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
  • Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda) i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3