Snø den gamle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jotnen Snø, er som navnet antyder, en mytologisk personifisering av snø og vinter.
Snø.

Snø[a] er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som synes å være en personifisering av snø, og som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Jokul eller Froste, og far til Torre («barfrost»), døtrene (gygrene) Fonn («snøfonn »), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. I senere redegjørelser på 1200-tallet blir han forsøkt forklart som evhemerisme som en av de mytiske norske kongene, foruten også som en konge i Finland.

Senere kilder[rediger | rediger kilde]

I Orknøyingenes saga fra 1200-tallet er Snø den gamle en sønn av Froste[2], sønn av Kåre (Kári, «vindgufs»), sønn av Fornjot (Fornjótr). Kåre var bror til Le (Æge) og Loge, også naturguddommer som rådde henholdsvis for vinden, havet og ilden.[3]

I teksten Hvordan Norge ble bygd (norrønt: Hversu Nóregr byggðist), som er bevart i Flateybok, er Snø sønn av Jokul (Jǫkull, «is», «istapp»), sønn av nevnte Kåre, sønn av Fornjot. Teksten nevner også i forbifarten, når den forteller om Snøs fjerne etterkommer Halvdan den gamle (norrønt: Hálfdanr gamli),[4] at Snø ble 300 år gammel.

I begge de to ovennevnte tekstene er Snøs sønn Torre. Hvordan Norge ble bygd oppgir også tre døtre: Fonn (norrønt Fǫnn), Mjoll (norrønt: Mjǫll) og Driva (norrønt: Drífa). Den legendariske Sturlaugs saga fra 1300-tallet (i seksjon 22) gjør Snø til konge av Finnmark og hans datter Mjoll flyr gjennom luften.

I den første delen av Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla[5] fortelles en senere tilskrivelse hvor Snø er gjort til konge av Finland og hvor han får besøk av Uppsalakongen Vanlande og denne giftet seg med Snøs datter Driva. Om våren forlot Vanlande Finland og kom ikke tilbake. Driva fødte Vanlandes sønn Visbur (norrønt: Vísbur) som senere ble sendt til Svitjod (norrønt: Svíþjóð).

Dansk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Snø er i en muligens annen eller beslektet tradisjon en legendarisk dansk konge som nevnes i Annales Ryensis, seksjon 14 og i Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense), seksjon 5, mellom kongedømmene til Helge og Rolf Krake.

Saxo Grammaticus i hans latinske Gesta Danorum plasserer kongedømmet til Snø langt senere i dansk historie, og forteller om ham i bok VIII blant de konger som styrte etter at Harald Hildetann var død. Her blir Snø framstilt som den rettmessige konge av Danmark og sønn av kong Sivald.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ norrønt: Snær, «snø», også som Snjó, «snø», senere også referert til som Snø den gamle, Snjór in gamli eller Snær in gamli[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 187
  2. ^ Ikke til å forveksle med dvergen Froste som nevnes i Voluspå 16 og i Gylvaginning.
  3. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 127
  4. ^ Ikke til å forveksle med en annen Halvdan den gamle, den påståtte stamfaren til Ragnvald Mørejarl
  5. ^ Snorre Sturlason: Heimskringla, «Ynglingesaga». Snorres kongesagaer, Gyldendal, bd. I, 6. utg., ss. 12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snø_den_gamle&oldid=23490628»