Valhall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geita Heidrun beiter på treet Lærad som vokser på taket av Valhall, den største festhallen i den mektige gudeborgen Åsgard. Heidrun forsyner einherjene, falne krigere, i Valhall med mjød. Illustrasjon fra SÁM 66, et islandsk manuskript om norrøn mytologi skrevet av Jakob Sigurðsson ca. 1766.

Valhall er i norrøn mytologi æsenes festhall i den store og mektige borgen Åsgard. Midt i denne borgen ligger de frodige Idavollene. Her har gudene bygget store, fantastiske haller, og den aller flotteste av disse er Valhall hvor de har sine gilder. Det er hit valkyriene kommer med einherjene, vikingene som har falt i krig.

I kjempemessige Valhall er det Odin som hersker, og kjempemessig må Valhall være om det skal være plass til alle vikingene som har falt i strid. Valhall har 640 dører, og hver dør er så bred at 960 einherjer kan gå side om side gjennom den.

Krigerne som kommer til Valhall skal kjempe for Odin under ragnarok.

I Valhall blir galten Særimne spist i etegilde hver dag. Til kvelden er den like levende igjen, og kan spises på nytt neste dag. Geita Heidrun, som beiter på treet Lærad som vokser på taket av Valhall, forsyner krigerne med mjød.