Torre
Torre (norrønt Þorri, «barfrost»)[1] er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Snø, som synes å være en personifisering av snø, bror av gygrene Fonn («snøfonn»), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering.
Evhemerisme[rediger | rediger kilde]
I motsetning til sine søstre har Torre en mer framtredende rolle ved at han er sønn av Snø som direkte nedstammer fra Fornjot. Han er således en egen personifisering av rim, frost eller vinter i de eldre lagene av norrøn mytologi. Selv er han far til Nor og Gor, og en datter som het Goe («tynn snø» eller «god jord», jf. gjødsel), og i senere framstilling ble han gjort til en av de mytiske norske kongene. Han er også nevnt som en konge i Finland og Kvænland (områder som lå langt borte). Han skal også ha bli blotet til for godt skiføre. Navnet hans var også det gamle navnet for vintermåneden, fra rundt midten av januar og til rundt midten av februar. Måneden etter var gjømåneden, navnet her er fra Goe, fra midten av februar til midten av mars. Det peker på at Torre, som Snø og Goe, var evhemerisme, religionsforklaringer hvor naturfenomener fikk mytologisk forklaring i personer.
Senere kilder[rediger | rediger kilde]
I Orknøyingenes saga fra 1200-tallet er Torre forsøkt forklart som en av de tidligste norske kongene, sønn av Snø den gamle, en etterkommer av Fornjot.
I teksten Hvordan Norge ble bygd (norrønt Hversu Noregr byggðist) fra 1200-tallet hevdes det at kvenene ofret årlig til Torre ved midtvinter. Både månedsnavnet og navnet på ofringen, Torreblot (Þorrablót) er avledet fra hans navn. Orknøyingenes saga hevder i kontrast at Torreblot ble etablert av Torre.
Torreblot[rediger | rediger kilde]
Navnet Torre har forsøksvis blitt knyttet til Tor (Þórr), den norrøne tordenguden, eller personifiseringen av torden, og sønn av Odin.[2] Bortsett fra en viss navnlikhet representerer disse to ulike myter, men det er sannsynlig at Torreblot var enten opprinnelig et blot for Tor, og at Torre er en sekundær etiologi (årsak) avledet form av navnet for ofringen. Forskeren Martin Nilsson mener at personifiseringen av Torre («frost») og Goe («fint snø») var særskilt for Island.[3]
Den hedenske ofringen ved Torreblot forsvant med kristningen av Island på begynnelsen av 1000-tallet, men ble gjenoppvekket på 1800-tallet med en midtvinterfestival som ble kalt for torreblot (Þorrablót) og ble fremmet av nasjonalromantikken. Denne er fortsatt populær i dagens Island. Siden 1960-tallet har den blitt assosiert med tradisjonell islandsk mat, såkalt torremat (Þorramatur). Uansett den egentlige etymologien er den populære islandske forklaringen på navnet Þorri som et diminutiv (forkortningsord) for Þórr[4] og det har forblitt en vanlig praksis å skåle Þórr som en del av den moderne feiringen.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 202
- ^ Creuzer, Georg Friedrich; Mone, Franz Joseph (1822): Symbolik und Mythologie der alten Völker, besonders der Griechen, Heyer und Leske, ss. 275.
- ^ Nilsson, Martin (1920): Primitive Time-Reckoning; A Study in the Origins and First Development of the Art of Counting Time, s. 301.
- ^ Árni Björnsson (1980): Icelandic feasts and holidays, s. 16.
- ^ Evans, Andrew (2008): Iceland, Bradt Travel Guides, 2008, ISBN 978-1-84162-215-6, s. 29.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Frá Fornjóti ok hans ættmönnum: Hversu Noregr Byggðist
- Frá Fornjóti ok hans ættmönnum: Fundinn Noregr
- Om kong Torre og torreblot før og nå
- Torre och Gói i de isländska källorna