Gnå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frigg sender Gnå, ridende på sin eksepsjonelle hest Hovvarpne i en tysk, romantisk illustrasjon (1902).

Gnå (norrønt Gná) er i norrøn mytologi ei åsynje som er budbringer for Frigg. Hun rir hesten Hovvarpne som kan løpe gjennom luft og vann. Både Gnå som Hovvarpne er bevitnet i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Forskerteorier har spekulert på om Gnå er en form for «gudinne for fylde/fullhet», og som mulig beslektet med Pheme/Fama i henholdsvis gresk og romersk mytologi. Hovvarpne og Odins hest Sleipner med sine åtte bein har blitt sitert som eksempler på oversanselige hester i norrøn mytologi.

I kildene[rediger | rediger kilde]

I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye (Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Gnå som den fjortende, og sier at Frigg sender henne av sted til ulike verdener i ulike ærend. Det legges til at «Ho eig ein hest som springer gjennom sky og sjø, og heiter Hovvarpne (han som slengjer hovane).»[1] Den Høye fortsetter med å si at en gang hun var ute og red var det noen vaner som så henne ri gjennom luften. Da sa den ene:

Kva er det som flyg der?
Kva er det som fer der,
eller lauper gjennom lufti?

Og Gnå hørte det og svarte:

Ikkje flyg eg,
men endå fer eg
og gjennom lufti lauper
på Hovvarpne,
som Hamskjerpe
med Gardrova eingong avla.[2]
Gnå ved siden av sin hest Hovvarpne mens hun står for Friggs trone, tysk, romantisk illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882).

Hamskjerpe og Gardrova referer til et par hester som avlet Hovvarpne. Det finnes ingen andre vitnemål om disse hestene. Snorre oppgir heller ikke noe kilde til disse versene. Den Høye avslutter med å si at av navnet Gnå kommer av det blir sagt at det er «gnævar», det som farer høyt.

I en liste på navnene til 27 åsynjer i Skaldskaparmål som også er i Den yngre Edda nevnes dessuten Gnå. Denne teksten blir ikke alltid tatt med i alle moderne utgaver av teksten.[3]

Det må ha vært myter knyttet til Gnå for skaldene kjente til henne. Tjodolv den kvinværske kaller i kvadet Ynglingatal dødsgudinnen Hel for «Glitnes Gnå». Verset sitert overfor kan derfor være svært gammel, mener Anne Holtsmark.[4]

Teorier[rediger | rediger kilde]

Rudolf Simek mener at den etymologien som Snorre presenterer i Gylvaginning for navnet Gnå ikke kan være korrekt, dog er det uklart hva navnet ellers kan bety, skjønt Gnå har blitt teoretisert etymologisk som en «gudinne for fylde/fullhet».[5] John Lindow mener at ordvekslingen mellom Gnå og vanene «merkelig», og synes det er uklart hvorfor det var spesielt vaner som vitnet Gnå fly gjennom luften.[6]

Den danske forskeren Ulla Loumand siterer Hovvarpne og Sleipner med de åtte bein som «utmerkede eksempler» på hester i norrøn mytologi som er i stand til «å formidle mellom jord og himmel, mellom Åsgard, Midgard og Utgard, og mellom verdener til dødelige menn og underverden.»[7] Jacob Grimm foreslo på 1800-tallet at i motsetningen til Fama er ikke Gnå beskrevet med vinger, men heller er det Hovvarpne, som den bevingede hest Pegasus, som kan ha vært slektskapet til klassisk mytologi.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 306
  2. ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 306-307
  3. ^ Faulkes, Anthony (Trans.) (1995). Edda. Everyman. ISBN 0-4608-7616-3. Side 157
  4. ^ Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi. Side 101.
  5. ^ Simek (2007:113).
  6. ^ Lindow (2001:147).
  7. ^ Loumand (2006:133).
  8. ^ Grimm (1883:896—897).

Litteratur[rediger | rediger kilde]