Teodoro Obiang Nguema Mbasogo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teodoro Obiang Nguema Mbasogo
Teodoro Obiang Nguema Mbasogo
Mbasogo ved et møte med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva.
Født 5. juni 1942 (71 år)
Acoacán, Ekvatorial-Guinea
Ekvatorial-Guineas president
1979 –
Forgjenger Francisco Macías Nguema
Leder for Den afrikanske union
31. januar 2011 – 29. januar 2012
Forgjenger Bingu wa Mutharika
Etterfølger Yayi Boni

Teodoro Obiang Nguema Mbasogo (født 5. juni 1942 i Acoacán i Ekvatorial-Guinea) har vært president i Ekvatorial-Guinea siden 1979, da han tok makten i et kupp mot sin onkel Francisco Macías Nguema.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i distriktet Mongomo i Río Muni i den daværende spanske kolonien, som sønn av en innvandrer fra Gabon. Han var nummer tre i en søskenflokk på ti. Obiang Nguema tilhører flertallsbefolkningen fang. I 1963 trådte han inn i territorialgarden, og ble samme år sendt til militærakademiet i Saragossa i Spania. Etter hjemkomsten i 1965 tjenestegjorde han i Mikomeseng ved grensen til Kamerun, sist med rang som løytnant.

Under Macías[rediger | rediger kilde]

Etter Ekvatorial-Guineas uavhengighet 12. oktober 1965 ble onkelen Francisco Macías Nguema alenehersker, etter å ha utmanøvrert alle konkurrenter. Obiang Nguema ble utnevnt til øverstkommanderende for militæret i regionen rundt hovedstaden Malabo og guvernør i Bioko. Han var også sjef for det beryktede Black Beach-fengselet, viseforsvarsminister og fra 1975 øverstkommanderende for hæren.

President[rediger | rediger kilde]

3. august 1979 avsatte han onkelen i et kupp. Etter kuppet lot han onkelen bli dømt til døden og henrettet. I oktober 1979 utnevnte Obiang Nguema seg formelt til president. Han lovet å reformere staten og bedre leveforholdene for befolkningen. I 1981 forsonte han seg med Spania, som onkelen hadde brutt med, og mottok utviklingshjelp fra spanske myndigheter. Samtidig løsnet han båndene til Sovjetunionen, og tillot religionsutøvelse, etter at onkelen i mai 1978 hadde eklært Ekvatorial-Guinea som en ateistisk stat.

De første årene var han president i egenskap av formann for en militærjunta. I 1982 innførte han en ny forfatning, som ble vedtatt i en folkeavstemning 15. august samme år, offisielt med 95,38 % av stemmene. Forfatningen trådte i kraft syv dager senere. Allerede i april hadde han utnevnt Cristino Seriche Bioko til statsminister. Med den nye forfatningen begynte hans første syvårsperiode som «valgt» president. Det tidligere enhetspartiet PUNT hadde blitt oppløst etter hans maktovertagelse, og valget av 41 representanter til det nye parlamentet den 28. august 1983 skjedde uten partier.

I 1987 grunnla han et nytt enhetsparti, Partido Democrático de Guinea Ecuatorial (PDGE), som ved parlamentsvalget i juli 1988 fikk samtlige seter i parlamentet. Obiang Nguema ble selv gjenvalgt som president i juni 1989 med 99 % av stemmene.

Etter den økende demokratiseringen av Afrika etter 1989 endret Obiang Nguema, i det minste overfladisk, sin politiske kurs, og innførte 16. november 1991 en ny forfatning, offisielt med støtte fra 94,3 % i en folkeavstemning. 21. november 1993 ble det for første gang siden 1968 holdt valg med flere partier i Ekvatorial-Guinea. Hans eget parti, PDGE, fikk da 68 av 80 seter. Utenlandske observatører beskrev valget som lite fritt og rettferdig.

Etter utløpet av hans andre syvårsperiode som president ble Obiang Nguema gjenvalgt den 25. februar 1996 med 97,85 % av stemmene. Opposisjonen boikottet valget. Ved parlamentsvalget 7. mars 1999 fikk PDGE 75 av 80 seter. Og ved presidentvalget 15. desember 2002 ble Obiang Nguema nok en gang gjenvalgt, denne gangen med 97,1 % av stemmene. De fire opposisjonskandidatene hadde trukket seg i forkant av valget, men Celestino Bonifacio Bacalé fikk likevel 2,2 %. Ved parlamentsvalget 25. april 2004 deltok PDGE i en koalisjon som til sammen fikk 98 av 100 seter; av disse fikk PDGE 68. Hans tidligere statsminister Cristino Seriche Bioko grunnla i slutten av 2004 opposisjonspartiet VDDC.

I juli 2003 erklærte den statlige radiokanalen at Obiang Nguema er en gud som «er i permanent kontakt med den Allmektige» og «kan bestemme å drepe uten at noen stiller ham til ansvar og uten å havne i Helvete». Selv hadde Obiang Nguema sagt lignende ting i 1993.

Han har oppmuntret til en personkult, og mange byer og landsbyer har gater oppkalt etter Obiang Nguemas kupp mot onkelen. Klær med presidentens ansikt påmalt er også et vanlig syn i Ekvatorial-Guinea.

På samme måte som Idi Amin gjorde det, har han tillatt rykter om at han er kannibal.[1] Kannibalisme har lang tradisjon blant fang-folket i Sentral- og Vest-Afrika, som Obiang Nguema tilhører. Trolig har kannibalisme vært brukt som ledd i krigføring for å spre frykt.

I følge det amerikanske magasinet Forbes er Obiang Nguema det rikeste statsoverhodet i verden, med en formue på 600 millioner USD.[2]

Kuppforsøk[rediger | rediger kilde]

I mars 2004 erklærte han at myndighetene i Ekvatorial-Guinea hadde oppdaget et komplott mot hans regjering, og at etterretningstjenestene i USA, Storbritannia og Spania var innblandet. 15 personer ble arrestert, og kort etter ble ytterligere 70 leiesoldater under ledelse av Simon Mann arrestert på flyplassen i Harare i Zimbabwe. Det er ikke bevist at leiesoldatene har hatt forbindelse på regjeringshold i vestlige land. Obiang Nguema har stort sett et godt forhold til den vestlige verden. Det førte til oppsikt da Mark Thatcher, sønn av Margaret Thatcher, innrømmet å ha spilt en rolle i kuppforsøket. Simon Mann ble i 2008 dømt til over 34 års fengsel i Ekvatorial-Guinea, etter å ha blitt utlevert fra Zimbabwe hvor han allerede hadde sonet en straff for samme forhold. Obiang Nguema hadde lovet å benåde Mann dersom han tilstod alt og navnga bakmennene, noe han gjorde, men dette skjedde likevel ikke.

Menneskerettigheter under Obiang Nguemas styre[rediger | rediger kilde]

Tortur og mishandling av opposisjonelle og medlemmer av den etniske minoriteten bubi er svært vanlig i Ekvatoria-Guinea.[3] I februar 1997 innrømmet Obiang Nguema alvorlige brudd på menneskerettighetene i Ekvatorial-Guinea, og lovet å bøte på situasjonen. De massive menneskerettighetsbruddene i januar 1998 gjorde det imidlertid klart at hadde dreid seg om tomme løfter.[4] Myndighetene i landet nekter menneskerettighetsorganisasjoner å etablere seg der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.news24.com/News24/Africa/News/0,,2-11-1447_1496535,00.html
  2. ^ http://web.archive.org/web/20061122070135/http://www.forbes.com/billionaires/2006/05/04/rich-kings-dictators_cz_lk_0504royals.html
  3. ^ Amnesty International: Jahresbericht 2000 – Äquatorial Guinea
  4. ^ Amnesty International: Equatorial Guinea – A country subjected to terror and harrassment