Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart
|
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart
|
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| International Civil Aviation Organization | |||||
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfarts flagg
|
|||||
|
|
|||||
| Akronym | ICAO | ||||
| Grunnlagt | 1947 | ||||
| Hovedkvarter | Montreal, Canada 45°30′02″N 73°33′50″V |
||||
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) (engelsk: International Civil Aviation Organization) er FNs luftfartsorganisasjon. ICAO utarbeider standarder og anbefalte framgangsmåter for sikker luftfart mellom stater på alle luftfartens fagområder. Den bidrar også på andre måter for å utvikle internasjonal luftfart på en sikker og effektiv måte.
ICAO har sitt hovedkvarter i the «Quartier international de Montréal», Canada.
Innhold |
Historie[rediger]
I november 1944 ble 55 land og myndigheter invitert til en luftfartskonferanse i Chicago. Vertskapet var den amerikanske regjeringen, i samarbeid med dets allierte land. 54 land møtte til konferansen, hvor Chicago-konvensjonen om sivil luftfart ble undertegnet av 52 land den 7. desember 1947. Dette var starten for ICAO, som ble offisielt opprettet i 1947 etter at konvensjonen var ratifisert av et tilstrekkelig antall land. Norge ratifiserte konvensjonen den 5. mai 1947.
I tillegg til at Chicago-konvensjonen beskriver hvordan ICAO skal organiseres, la den til rette for harmonisering av regelverk og framgangsmåter for å fremme sikkerheten og forenkle og effektivisere luftfart over landegrensene.
Chicago-konvensjonen[rediger]
Konvensjonen inneholder en overordnet avtale om blant annet rettigheter og ordning av lufttrom, registrering og sikkerhet for luftfartøy og rettigheter til luftfart mellom land. Det er utarbeidet 18 Annexer til konvensjonen som inneholder detaljerte standarder og anbefalte framgangsmåter for hvert sitt fagområde innen internasjonal luftfart. Det er en betingelse at en følger disse standardene dersom en ønsker å benytte seg av de rettighetene som Chicago-konvensjonen gir. Annexene danner i praksis grunnlaget for luftfartsregelverket, ikke bare for luftfart mellom land, men også innefor landegrensene.
I tillegg uterbeider ICAO en rekke dokumenter med retningslinjer innen luftfart, blant annet for ordning av tilsyn med luftfart, miljøpåvirkning, navigasjon etc.
ICAO-koder[rediger]
ICAO-koder må ikke forveksles med IATA-koder, som bygger på et annet system.
Flyplasskoder[rediger]
Alle flyplasser har sin egen firebokstavs ICAO-kode.
Eksempler:
Flyselskapskoder[rediger]
Alle flyselskap får tildelt en ICAO-kode på tre bokstaver, som brukes i kontakt med flygeleder, samt ved innsendelse av reiseplaner.
Eksempler:
Nasjonalitetsmerke[rediger]
Alle luftfartøy som registreres i et ICAO land skal ha vedkommende lands nasjonalitetsmerke i tillegg til luftfartøyindividets registrering. I Norge skal alle luftfartøy ha LN for Norge pluss tre bokstaver som identifiserer luftfartøyet, for eksempel LN-ABC.
Eksempel på andre nasjonalitetsmerker:
- N – USA
- G – Storbritannia
- SE – Sverige
- OY – Danmark
- OH – Finland
- TF – Island
- D – Tyskland
- 5B – Kypros
Flytyper[rediger]
Alle flytyper har sin egen ICAO-kode på fire bokstaver. Denne brukes også i forbindelse med flygeleder, samt innsendelse av reiseplan. En Boeing 737-400 vil ha koden B734, mens en Boeing 737-800, vil ha koden B738
Eksterne lenker[rediger]
- Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, via FN-sambandet
- International Civil Aviation Organization
- Avinor
- Flytyper
- Luftfartstilsynet
|
||||||||||||||||
