Anders Behring Breivik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne siden er semibeskyttet.
 Denne artikkelen er midlertidig beskyttet mot redigering av nye og uregistrerte brukere. Hvis du ikke kan redigere denne artikkelen, men ønsker å gjøre en endring, kan du foreslå endringen på diskusjonssiden.
Anders Behring Breivik
Født 13. februar 1979 (33 år)
Oslo[1]
Utdannelse Videregående skole (ikke fullført)
Nasjonalitet Norge Norsk[2]
Bosted Rena[2]
Kjent for Tiltalt for terrorangrepet i Norge 2011

Anders Behring Breivik (født den 13. februar 1979[2] i Oslo[1]) er en nordmann som står tiltalt for planleggingen og gjennomføringen av terroraksjonen i Norge den 22. juli 2011; et bombeangrep på regjeringskvartalet som drepte åtte personer, og massakreringen av 69 mennesker – hvorav 33 var yngre enn 18 år gamle – på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Breivik ble på Utøya arrestert av Beredskapstroppen, mistenkt for å ha gjort disse udådene.[3] Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger»,[4] men erkjente ikke straffskyld.[5]

Breivik var før terrorangrepet en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamkritisk tilsnitt, blant annet under pseudonymene «Andrew Berwick»[6] og «Sigurd Jorsalfar».[7] Han viet dataspillet World of Warcraft mye tid, og var tilknyttet blant annet organisasjonen Norwegian Defence League. Terrorangrepene skal han ha planlagt over lengre tid.

For å presentere sin høyreekstreme[8] og militante ideologi, hadde Breivik produsert et kompendium, kalt 2083 – A European Declaration of Independence, som han distribuerte elektronisk få timer før angrepene.[8][9] På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger.[10][11][12]

Rettssaken mot Anders Behring Breivik startet i Oslo tingrett den 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.[13]

De to første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, ga i november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige konkluderte med at Breivik trenger langvarig behandling med medisinering.[14][15] Den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk,[16] og Oslo tingrett besluttet å oppnevne ytterligere to sakkyndige. De to nye psykiatrisk sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, fant Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig.[17]

Innhold

Bakgrunn

Oppvekst og familieforhold

Anders Behring Breivik ble født i Oslo, men tilbrakte sitt første leveår i London, der hans far, som var utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia. Foreldrene skilte seg i 1980, året etter at han ble født. Faren og hans daværende kone skal ha kjempet for å få den daglige omsorgen for barnet, men Breiviks biologiske mor vant saken.[18] I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet». Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men tapte.[19]

I oppveksten bodde Breivik sammen med moren og en halvsøster på Vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike,[20][21] og han var også på farens feriehus i Normandie.[18]

Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller hans «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart en god relasjon med farens senere fraskilte norske kone,[18] som arbeidet i byråkratiet og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.[18]

15 år gammel mistet Breivik også kontakt med sine nærmeste venner, da han ble utstøtt fra gjengen. Foranledningen var at han i 1995 skal ha tystet på de andre etter å ha blitt arrestert av politiet for tagging.[22]

Skolegang

Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo Handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat forteller at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet.[23]

Siden ungdomsårene skal Breivik ha brukt mye tid på vekttrening, og begynt å bruke anabole steroider. Han skal ha vært opptatt av eget utseende og av å fremstå svær og sterk.[22] I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.[24]

Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».[25]

Arbeid

Breivik arbeidet på slutten av 1990-tallet for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet Media Group AS med en venn i 2000. Media Group ble tvangsoppløst i 2003, og ifølge sluttinnberetningen fra bobestyrer ser det aldri ut til at selskapet har tjent noe særlig penger.[26] Han skal også ha etablert en virksomhet ved navn E-Commerce Group[26] som han eide alene. Mellom 2003 og 2006 tjente han minst 3,6 millioner kroner på salg av uekte vitnemål via en internett-side.[27] I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for 900 000 kroner, noe som medførte et tap på 500 000 kroner.[22] Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og 600 000 kroner til seg selv fra selskapet.[22] E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008,[26][22] og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven.

Organisasjonsliv

Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.[28] Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv[29] og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann.[30] På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom.[26] I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet.[31]

Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb og frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler,[32] Medlemskapet i pistolklubben gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media ha våpenkort på tre skytevåpen, en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol[33] og en Benelli Nova[34] pumpehagle.[35]

Forumdeltagelse

Sitat Jeg har aldri noensinne hørt om et høyreekstremt eller [nasjonalsosialistisk] terrorangrep av betydning på Europeisk jord. Dette høres ut som kulturmarxistisk ønsketenkning. Sitat
– Anders Behring Breivik, Document.no 2009.[36]

Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora,[37] Minerva,[38] FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no.[39] Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ[40] og nasjonalistisk.[41][42]

Dataspill

I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG (massiv flerspiller, online rollespill),[43] en type rollespill til datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til servere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen figur (eller avatar), gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.

Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug(guild)-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservativism». Slike laug består av grupper på 10 - 12 spillere eller fler, som må organiseres for å samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag.[43] Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill til og fra fram til 2011.[43]

Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner

Breivik hadde personlig og via Internett kontakt med høyrevridde organisasjoner som English Defence League (EDL) i England.

Han var i kontakt med den britiske høyrevridde og innvandringskritiske organisasjonen English Defence League (EDL) og skal ha reist til England ved minst én anledning, men EDL har nektet kjennskap til Breivik. Videre skal han ha reist til Liberia, og der møtt en serbisk krigsforbryter og drapsmann. Breivik var også tilknyttet den norske antiislamske avleggeren til EDL Norwegian Defence League[7] under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».

Terroraksjonene

Breivik flyttet knollvekstselskapet til Åmot kommune i Hedmark fylke.

Breivik Geofarm

Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket Breivik Geofarm, en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster».[44] Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff.

Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.[45]

I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma.[46] Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver.[47]

Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot.[48] I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng[49] og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011[50] der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom 1000 og 1500 kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.[51]

Angrepene 22. juli 2011

Ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.

Utdypende artikkel: Terrorangrepet i Norge 2011

Den 22. juli 2011 klokken 15.26 ble Oslo rammet av en bilbombe. Eksplosjonen skjedde midt i Regjeringskvartalet og en lang rekke departementskontorer ble rammet. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».[52] Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud,[53] der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya.

I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, en ble funnet druknet og en døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det er antatt at han var alene.[54]

Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra det lokale politidistrikt og fra beredskapstroppen på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd skuddsikker vest.[55][56] Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet,[57] og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete».[58]

Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli.[59]

Etter drapene var det stor sorg og minnemarkeringer en rekke steder.

Fengsling og etterforskning

Siktelse og fengsling

Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i straffelovens paragraf 147a,[60][61] kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.[62]

Breivik ønsket selv å få oppnevnt advokat Geir Lippestad som sin forsvarer.[63] Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi Arbeiderpartiet et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk».[64]

Han ble den 25. juli 2011 varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.[65][66]

Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet uniform, men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,[67] I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon.[68] Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo Tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.[69] Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011,[70] dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.

Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.[13]

Rekonstruksjoner

Skyting på Utøya

Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave.[71]

Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.[71]

Bombesprengning

Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på Gråfjellet i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en Volkswagen Crafter varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor høyblokken 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var Kripos tilstede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og trykkmålere fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet.[72]

Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser

Den første sakkyndige utredningen

Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av retten som sakkyndige i saken. Deres rapport på 243 sider,[73] som ble overlevert retten 29. november 2011, gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.[74][75]

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han fullstendig mangler evne til empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.[76] I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.[77]

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.[76]

Den første sakkyndige utredningen ble vurdert og godkjent av den rettsmedisinske kommisjonen. Kommisjonen bestod av psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne og ungdomspsykiater Jannie E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmusen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle.

Oppfølging i fengselet

Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.[78] Blant disse var rettspsykiater Randi Rosenqvist, som ledet den rettsmedisinske kommisjonen fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk.[73] I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.[79]

Kritikk av den første utredningen

Den 21. november 2011 kom det fram at minst tre av de sju medlemmene av den rettsmedisinske kommisjonen var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig, deriblant nestlederen Gunnar Johannesen.[80] En av Norges ledende eksperter på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som de sakkyndige hadde gitt Brevik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. Dette rimet ikke med Breviks tilstand.[77] Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.[81] Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».[82] Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var tilstede.[83] Den svenske psykiateren Johan Cullberg hevdet at ingen av observasjonene tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering. Han peket på et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.[84] Den svenske psykiateren Ulf Åsgård, som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen.[85]

Den andre sakkyndige utredningen

Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.[86]

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige.[87][88] Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar[89] og deretter av Høyesterett den 15. februar.[90][91]

Etter begjæring fra de to nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.[92] Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.[93] Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.[94] Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var den første gangen en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen.[95] De to nye sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.[96] Den nye rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den fortsetter med å erklære at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene».[97] Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,[97] men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[98]

Mens rettsaken pågikk den 23. april, ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring.[99] Den ønsket blant annet å utelukke at Breivik kan ha tilpasset sine forklaringer til de sakkkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.[100] Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.[101][102] Den 21. mai reagerte kommisjonen med at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnedstad.[103] Rapporten ble ikke underkjent, men kommisjonen hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i Breiviks barne- og ungdomsår, og en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I og SCID-II, som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.[104]

Den rettsmedisinske kommisjonen

Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken mot Breivik: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at de ikke ville godkjenne den andre rapporten.[105]

I et brev fra Oslo Tingrett den 6. desember 2011 ble det stilt spørsmål ved den rettsmedisinske kommisjonens habilitet.[106][107] Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag om et påstått vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en tidligere straffesak, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.[108] I et svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.[109][110] Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stilte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habiliet.[111] Samme dag sendte Oslo tingrett et brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk en frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å få vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.[112]

Vurderinger under rettsaken

Den 19. april begynte psykiater Ulrik Malt å følge rettssaken med et eget mandat fra bistandsadvokatene.[113] Psykiateren Einar Kringlen uttalte i januar 2012 at han støttet den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.[114] Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettsaken hadde pågått i fire uker.[115]

Etterspill

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.[116][117] Det blir nå opp til retten å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som leder Stortingets 22. juli komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle.[118] 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[119]

Tiltale og rettsak

Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik
Ambox currentevent.svg
 Pågående hendelse: Denne artikkelen/seksjonen er relatert til, eller omhandler, en pågående eller nylig avsluttet hendelse. Innholdet kan bli endret og/eller være feilaktig.

Utdypende artikkel: Rettssaken mot Anders Behring Breivik

Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.[120][121] Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel.[122] Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring.[123] Tiltalen gjalt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Kravet om tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første rettspsykiatriske vurderingen. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[124]

Rettsaken begynte i Sal 250 i Oslo Tingrett 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat Svein Holden holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at «Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg nødrett».[125]

17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring.

Manifest

Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1500-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på Youtube.[126] Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, er i media omtalt som et manifest. Dets tittel var 2083 – A European Declaration of Independence, der sifrene 2083 kan referere til 400-års-jubiléet for Slaget ved Wien (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren Fjordman (Native Revolt: A European Declaration of Independence).[127]

I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.[8] Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme.[8][128] Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa.[8][129][130][131] I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. Robert Spencer, Bat Ye'or, bloggeren Fjordman og Bruce Bawer som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.[132]

Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman,[133]og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» (venstreorientert) er byttet ut med «cultural Marxist» (kulturmarxist) og «black people» (svarte folk) med «muslims» (muslimer).[134] Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over 8 000 e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet.

Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben.[135] Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike ordeners form.

Ideologi

Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal[10] med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en ridder med oppgave å hindre muslimsk immigrasjon til Europa. Han ble først beskrevet i media som en kristenfundamentalist og en kristen terrorist,[136] men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken.[137]

Breivik har tro på konspirasjonsteorien om Eurabia, et framtidig Europa dominert av muslimer.

Islamofobi og sionisme

Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.[8] Han har fanatisk tro på «Eurabia»-teorien,[8] som i følge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet».[138] Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme islamister, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere fødselsrate enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa.[139]

Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i Jugoslavia i 1999, og bombingen av serbere i deres krig mot muslimske bosniaker. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». Jerusalem Post beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme».[8] Han krever en gradvis deportasjon av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt,[140] og oppfordrer også nasjonalistiske hinduister til å drive muslimer ut av India.[141]

I en artikkel i Financial Times 24. juli 2011 skrev Robin Wigglesworth og Quentin Peel at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en Høyrepolitiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam».[142] Der Spiegel har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, mulikulturelt eller internasjonalistisk».[143] Klassekampen diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner».[144]

I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i Nytt Norsk Tidsskrift spekulerte professor Ola Tunander ved PRIO rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, English Defence League, et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og Saudi-Arabia.[145] Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på Minervas nettsider skrev journalist Øyvind Strømmen at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk».[146] Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon».[147] Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass».[148] Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Cathrine Holst forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om.[149] I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel».[150]

«Kulturmarxisme» og feminisme

Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av multikulturalisme eller innvandring.[151] Videre skylder han på feminisme for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon.[152]

Kristendom

I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens protestantiske kirke er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det katolske.»[136] På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som kristen.[153] Han hevder å be til Gud om at han må lykkes med sin personlige kamp.[154] Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig martyrmesse i Frogner kirke.[155]

Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært religiøs», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave Benedict XVI for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke.

Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. Olav Fykse Tveit, leder for Kirkenes Verdensråd, beskyldte Breivik for blasfemi ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd.[137]

Høyreradikale bloggere

Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer Geir Lippestad at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman) og Hans Rustad (eier av bloggen document.no) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte».[156][157][158]

Referanser

  1. ^ a b Annonse (15. februar 1979): «Dagens navn» (norsk) – Aftenposten, morgen, s. 10 [Aker sykehus, 13. ds.: En gutt. [mors fornavn] og [fars fornavn] Breivik.].
  2. ^ a b c Oslo tingretts kjennelse i Breivik-saken. Oslo tingrett (25. juli 2011). Besøkt 25. juli 2011.
  3. ^ Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie (04.08.2011). Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya. Aftenposten. Besøkt 01.09.2011.
  4. ^ Kristine Hirsti (2011-23-07). Breivik erkjenner forholdene. NRK.no. Besøkt 2011-23-07.
  5. ^ Kenneth Stensrud (24.07.2011). Siktede nekter straffeskyld. Moss Avis. Besøkt 01.09.2011.
  6. ^ Steven Erlanger og Scott Shane (23.07.2011). Oslo Suspect Wrote of Fear of Islam and Plan for War (engelsk). NY Times. Besøkt 26.07.2011.
  7. ^ a b Overn, Kristina (26.07.2011). Var aktiv i norsk antiislamsk organisasjon. Aftenposten.
  8. ^ a b c d e f g h Ben Hartman (24.07.2011). Norway attack suspect had anti-Muslim, pro-Israel views (Engelsk). Jerusalem Post. Besøkt 24.07.2011.
  9. ^ Kumano-Ensby, Anne Linn (23. juli 2011). Sendte ut ideologisk bokmanus en time før bomben. NRK.
  10. ^ a b Harald S. Klungtveit, Oliver Orskaug, Peder Ottosen, Gunnar Thorenfeldt, Jonas Pettersen (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) tatt etter massakrene. Dagbladet. Besøkt 11.08.2011.
  11. ^ Elin Svendsen (26.07.2011). Holder øye med ekstremistene. Romerikes Blad. Besøkt 11.08.2011.
  12. ^ Barstad, Stine (26.07.2011). Britisk politi undersøker Tempelridder-spor. Aftenposten. Besøkt 11.08.2011.
  13. ^ a b Rettssaken mot Behring Breivik starter 16. april 2012. Aftenposten (14. november 2011). Besøkt 14. november 2011.
  14. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås (29.11.2011). Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig. VG. Besøkt 29.11.2011.
  15. ^ Anders Behring Breivik lider av paranoid schizofreni. TV 2 (29.november 2011). Besøkt 29.november 2011.
  16. ^ Rettspsykiater om Breivik: - Ingen psykose. VG. Besøkt 7. februar 2012.
  17. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Marianne Vikås, Morten Hopperstad og Dennis Ravndal (09.04.2011). Ny rapport: Breivik er tilregnelig. VG. Besøkt 09.04.2011.
  18. ^ a b c d John Bingham (26.07.2011). Norway killer: Anders Behring Breivik's stepmother in shock at actions of 'well-behaved boy' (Engelsk). The Telegraph. Besøkt 04.09.2011. «Mrs Overmo, who with Jens once fought unsuccessfully for custody of Breivik as a young boy, said she had always believed she had a special «connection» with him.»
  19. ^ Morten Hopperstad mfl. (12. oktober 2011). Breiviks far mottok psykolog-rapport. Verdens Gang. Besøkt 12. oktober 2011.
  20. ^ Føles forferdelig å være hans far. nrk.no (25.07.2011). Besøkt 25.07.2011. «Den pensjonerte diplomaten, som nå er bosatt i en landsby i Sør-Frankrike, hørte om bombeangrepet ved regjeringskvartalet i Oslo sentrum og massakren på Utøya fredag ettermiddag og fulgte den dramatiske utviklingen på nyhetssendingene på BBC»
  21. ^ Brynjar Skjærli (24.07.2011). Terrorsiktedes far ble varslet gjennom nettaviser. vg. Besøkt 24.07.2011.
  22. ^ a b c d e [www.dagbladet.no Dette mislyktes Anders Behring Breivik med]. Dagbladet (03.09.2011). Besøkt 03.09.2011.
  23. ^ En av treningskameratene på ungdomsskolen var jo fra Midtøsten. nrk.no (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han var jo mye kraftigere bygd enn de fleste av oss guttene da vi var i puberteten, og han tok litt vare på folk som ble mobbet eller ikke var like godt likt på ungdomsskolen»
  24. ^ Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger. Dagbladet (27.07.2011). Besøkt 27.07.2011. «I manifestet fremgår det at den massedrapssiktede er svært opptatt av utseende, trening, penger og klær. Dette bekrefter også flere ungdomsvenner overfor Dagbladet. Ifølge venner av den siktede begynte han med anabole steroider i ungdomsårene. I manifestet fra 2011 skriver han også at han bruker det. Ifølge en barndomskompis fikk Behring Breivik utført flere plastiske operasjoner i USA for noen år siden.»
  25. ^ Meland mfl. (27. juli 2011). Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger. Dagbladet. Besøkt 28. juli 2011.
  26. ^ a b c d Linn Kongsli Lundervold, Gunnar Thorenfeldt, Merete Landsend, Ida Hilde Mathisen (13.08.2011). Rikdomsdrømmen ble terrormareritt. Dagbladet. Besøkt 03.09.2011.
  27. ^ Morten Hopperstad, Jarle Brenna, Marianne Vikås, Gordon Andersen, Fridtjof Nygaard og Dennis Ravndal (01.04.2012). Moren hvitvasket penger for Breivik. VG. Besøkt 01.04.2012.
  28. ^ Lars M. Glomnes, Geir Arne Kippernes (23.07.2011). Som å ha møtt Hitler før andre verdenskrig. VG. Besøkt 23.07.2011. «Anders Behring Breivik (32) meldte seg inn i FrP i 1999, og betalte sin siste medlemskontingent for året 2004. Han ble fjernet fra medlemsregisteret i 2006. Han var medlem av lokallaget på St.Hanshaugen i perioden 2001–2003. Og en kort periode i lokallaget på Frogner i 2003. Fra 1997 til 2006/7 var han medlem i FpU. Han betalte sin siste medlemskontingent i 2006, og meldte seg ut i 2007.»
  29. ^ Lars Joakim Skarvøy (04.08.2011). Frp-politiker: - Jeg var på fest hjemme hos Breivik. VG. Besøkt 03.09.2011. «Over en periode på et par år omgikk vi jo hverandre endel, både privat og i partisammenheng. Jeg husker ham da som en hyggelig, omgjengelig, utadvendt og intelligent person. Jeg hadde ikke noe negativt å si om ham på den tiden.»
  30. ^ Martin Haugen (06.08.2011). Kjente både offer og gjerningsmann. Grimstad Adressetidende. Besøkt 03.09.2011.
  31. ^ Kristine Grue Langset (23.07.2011). Dette mener Anders Behring Breivik. Aftenposten. Besøkt 23.07.2011.
  32. ^ Bent Skjærstad, Hanne Taalesen (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) i Oslo ble pågrepet etter bombe og massedrap. TV 2. Besøkt 23.07.2011. «Han står også oppført som medlem av Johannes-losjen Søilene i TV 2s oversikt over frimurerlosjen.»
  33. ^ 2083 – A European Declaration of Independence s. 1461:« The most pragmatica­l approach to solving this potential problem was to place my loaded Glock .34 close to the work area»
  34. ^ Skaffet seg våpen på lovlig vis. Bergens Tidende (24.07.2011). Besøkt 24.07.2011.
  35. ^ Utøya-skytteren flyttet nylig til Hedmark. Østlendingen (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han er registrert med en Glock pistol, en rifle og en hagle i våpenregisteret.»
  36. ^ Strømmen, Øyvind (2011). Det mørke nettet, s. 42. Cappelen DAMM AS, Oslo. ISBN 9788202370275.
  37. ^ Breivik hadde over 20 e-post adresser. VG: (20.11.2011). Besøkt 20.11.2011.
  38. ^ Den vanskelige debatten. Minerva (24.07.2011). Besøkt 20.11.2011.
  39. ^ Retter krass kritikk mot nettsted. Aftenposten (24.07.2011). Besøkt 24.07.2011. «Redaktør Helge Øgrim i Journalisten er sterkt kritisk til Rustads nettsted og mener at det med sin redaksjonelle linje er uansvarlige. –Document.no er et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger om hvordan politikere og medier sammensverger seg for å gjøre dette mulig, skriver Øgrim i en kommentar. Han mener Document.no derfor må ta sin del av ansvaret for hvordan debatten om innvandring utvikler seg.»
  40. ^ Ole Peder Giæver (23.07.2011). «Anti-islamist». ABC Nyheter. Besøkt 23.07.2011. «Breivik kaller seg selv «kulturkonservativ» og en sterk motstander av det han kaller «multikulturalisme»»
  41. ^ Jarle Brenna, Tor-Erling Thømt Ruud, Anne Stine Sæther, Rolf J. Widerøe, Gordon Andersen og Morten Hopperstad (23.07.2011). Pågrepet 32-åringen kalte seg selv nasjonalistisk. vg. Besøkt 23.07.2011.
  42. ^ Høyreradikal terror bør ikke overraske. Adressa (23.07.2011). Besøkt 24.07.2011.
  43. ^ a b c Line Brustad, Astrid Meland, Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen, Anders Holth Johansen, Jørgen M. Gilbrant (29.08.2011). Slik var massedrapsmannens liv på nett. Dagbladet. Besøkt 04.09.2011.
  44. ^ Fra oppføring i Brønnøysundregisteret, organisasjonsnummer 994 089 269, BREIVIK GEOFARM
  45. ^ Egil Sande (29.07.2011). Svensk politi jakter mystiske «Breivik-ansatte». Nettavisen. Besøkt 03.09.2011.
  46. ^ Sindre Granly Meldalen, Torgeir P. Krokfjord (23.07.2011). Står igjen tre tonn gjødsel på gården. Dagbladet. Besøkt 23.07.2011. «Da den siktede 32-åringen kom til Vålstua Gård på Åsta i april i år, startet han ikke opp med gårdsproduksjon, men valgte å forpakte bort rundt 100 mål hvor det ble produsert gress.»
  47. ^ Harald S. Klungtveit, Peder Ottosen, Gunnar Thorenfeldt, Jonas Pettersen (23.07.2011). Anders (32) tatt etter massakrene. Dagbladet. Besøkt 03.09.2011.
  48. ^ Torgeir P. Krokfjord, Line Brustad (23.05.2011). Breivik kjøpte seks tonn kunstgjødsel i mai. Dagbladet. Besøkt 23.05.2011.
  49. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Gordon Andersen (19.08.2011). Her testet Breivik bombeplanen. VG. Besøkt 19.08.2011.
  50. ^ «Unikt» at bomba bare drepte åtte personer. Dagbladet (1. august 2011). Besøkt 17. august 2011.
  51. ^ Tormod Strand (17. august 2011). Fant enda en stor, klargjort bombe på gården til Behring Breivik. NRK. Besøkt 17. august 2011.
  52. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli, Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud (19.10.2011). «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Dagbladet. Besøkt 19.10.2011.
  53. ^ Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Jarle Brenna og Gordon Andersen (18.09.2011). Her er Behring Breiviks fluktrute. VG. Besøkt 18.09.2011.
  54. ^ Kripos: Én gjerningsmann på Utøya. NRK.no (25.07.2011). Besøkt 25.07.2011.
  55. ^ Terroriserte Utøya i halvannen time. Aftenposten (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han ble pågrepet med ett tohåndsvåpen og ett etthåndsvåpen, og han la fra seg våpnene og overga seg til politiet når de ankom. Den pågrepne var ukjent for politiet fra tidligere.»
  56. ^ Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya. Aftenposten. Besøkt 23.07.2011.
  57. ^ Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Fridtjof Nygaard, Marianne Vikås og Gordon Andersen (16.09.2011). Breivik hadde ubrukt våpen i fluktbilen. VG. Besøkt 16.09.2011.
  58. ^ Elise Hazel Asbjørnsen (07.09.2011). Hevdet han var én av tre celler. P4. Besøkt 16.09.2011.
  59. ^ Breivik ble holdt på Utøya ti timer etter pågripelsen. TV 2 (18.11.2011). Besøkt 16.12.2011.
  60. ^ Almindelig borgerlig Straffelov: 14de Kapitel.Almenfarlige Forbrydelser.. Lovdata. Besøkt 23.07.2011.
  61. ^ 92 døde – søket fortsetter. Politiet (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011.
  62. ^ Ingelin Haukali (26.07.2011). Breivik kan bli siktet for forbrytelser mot menneskeheten. TV 2. Besøkt 01.09.2011.
  63. ^ - Tilfeldig at han valgte meg.. Bergens Tidene (25.07.2011).
  64. ^ VG – Breivik gikk tom for skudd på Utøya
  65. ^ Per Annar Holm, Jostein Ihlebæk, Kristin Jonassen Nordby, Emma Tollersrud, Martin Skjæraasen, Jenny Sandvig (25.07.2011). Varetektsfengslet i åtte uker. Aftenposten. Besøkt 01.09.2011.
  66. ^ Fengslingskjennelse fra Oslo tingrett av 25. juli 2011
  67. ^ Sigrid Haaland-Dahl og Tracey Lavalette (19.08.2011). Breiviks isolasjon forlenges. abcnyheter.no. Besøkt 01.09.2011.
  68. ^ Eva-Therese Grøttum og Jarle Brenna (19.09.2011). Breivik ble stoppet av dommeren. VG. Besøkt 19.09.2011.
  69. ^ NTB (13.11.2011). Vil ikke isolere Breivik. Bergens Tidende. Besøkt 15.11.2011.
  70. ^ Vurderer å anke medieforbud. Bergens Tidende (14. november 2011). Besøkt 14. november 2011.
  71. ^ a b Sigrid Helene Svendsen, Erlend Skevik og Mathias Jørgensen (14.08.2011). Politiet om Breivik på Utøya: - Viste ikke uttrykk for anger. VG. Besøkt 14.08.2011.
  72. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Gordon Andersen og Dennis Ravndal (08.09.2011). Sprengte kopi av Breiviks terrorbombe. VG. Besøkt 08.09.2011.
  73. ^ a b Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen, Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: Les de psykiatriske rapportene om Breivik, VG, 13. januar 2012
  74. ^ Andreas Bakke Foss (22.11.2011). • Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider. Aftenposten.no. Besøkt 28.11.2011.
  75. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås (29.11.2011). Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig. VG.no. Besøkt 29.11.2011.
  76. ^ a b http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/
  77. ^ a b Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette, TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011
  78. ^ Bjørn Carlsen (03.01.2012). Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk. TV 2. Besøkt 03.01.2012.
  79. ^ Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011
  80. ^ Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik, TV 2 Nyhetene, 21. november 2011
  81. ^ Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011
  82. ^ Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  83. ^ Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  84. ^ [http://www.dn.se/debatt/breivik-ar-tillrackligt-frisk-for-att-straffas Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”], DN.se, 7. desember 2011
  85. ^ Tor Arne Andreassen:Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater, Aftenposten, 29. november 2011
  86. ^ Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport, TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011
  87. ^ Disse skal vurdere Breivik på nytt, VG, 13. januar 2012
  88. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/VG-Nett---Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QEdrLMbqUhttp://www.dagbladet.no/2012/04/10/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terror/agnar_aspaas/21042027/ Disse to har vurdert Breiviks psyke], Dagbladet, 10. april 2012
  89. ^ Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet, Aftenposten, 2. februar 2012
  90. ^ Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: Behring Breivik anker til Høyesterett, Aftenposten, 3. februar 2012
  91. ^ Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: Breivik-anken avvist av Høyesterett, Aftenposten, 15. februar 2012
  92. ^ Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon, VG, 10. februar 2012
  93. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff, VG, 16. desember 2011
  94. ^ Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik, VG, 29. februar 2012
  95. ^ Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen, VG, 19. mars 2012
  96. ^ - Har vært et godt samarbeid med Breivik, VG, 10. april 2012
  97. ^ a b Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 10. april 2012
  98. ^ NTB: Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial, VG, 10. april 2012
  99. ^ Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på rettspsykiatrisk erklæring, DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012
  100. ^ Olav Haugan: Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring, 23. april 2012
  101. ^ Marte Svarva: Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring, P4, 30. april 2012
  102. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: Ferdig med tilleggserklæring om Breivik, NRK, 30. april 2012
  103. ^ Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring, DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012
  104. ^ Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: - Den første rapporten står sterkere, TV 2, 22. mai 2012
  105. ^ Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken, VG, 25. april 2012
  106. ^ Oslo Tingrett: Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik, Brev til den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE- OTIR/08, 6. desember 2011
  107. ^ Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er, Dagbladet, 6. desember 2011
  108. ^ Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: « ...en av mine nærmeste venner», Aftenposten, 6. desember 2011
  109. ^ Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: - Melle er habil, Dagbladet, 7. desember 2011
  110. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmediniske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet., NRK, 7. desember 2011
  111. ^ Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [1], VG, 24. mai 2011
  112. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Dommer ber kommisjonen svare for seg, Dagbladet, 24. mai 2012
  113. ^ Ane Rostad Stokholm: Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken, TV 2 Nyhetene, 19. april 2012
  114. ^ NTB: Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik, TV-2, 27. april 2012
  115. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag: Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose, NRK, 14. mai 2012
  116. ^ Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet, TV 2 Nyhetene, 13. april 2012
  117. ^ Randi Johannessen, Kaja Korsvold: Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer, Aftenposten, 14. april 2012
  118. ^ Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien, Folkebladet, 10. april 2012
  119. ^ NTB: – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år, Aftenposten, 14. april 2012
  120. ^ Tiltale. NRK (7. mars 2012).
  121. ^ Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik. VG (7. mars 2012).
  122. ^ Svein Holden, Inga Bejer Engh (5. mars 2012). Tiltalebeslutning mot Anders Behring Breivik. Statsadvokatene i Oslo. Besøkt 10. mars 2012.
  123. ^ Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim (07.03.2012). Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken. VG. Besøkt 07.03.2012.
  124. ^ Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap. VG (7. mars 2012).
  125. ^ Klaus Børringbo, Jostein Ihlebæk, Vibeke Buan: Følg 22. juli rettsaken direkte her, Aftenposten, 16. april 2012
  126. ^ Eva-Therese Grøttum, Jarle Brenna, Dennis Ravndal og Gjermund Glesnes (23.07.2011). Lagde detaljert terrormanifest før angrepene. VG. Besøkt 23.07.2011.
  127. ^ Fjordman (16.03.2007). Native Revolt: A European Declaration of Independence (engelsk). The Brussels Journal. Besøkt 18.09.2007.
  128. ^ Englund, Will (24. juli 2011). In diary, Norwegian ‘crusader’ details months of preparation for attacks. The Washington Post. Besøkt 10. august 2011.
  129. ^ «Norwegian Massacre Gunman was a Right-Wing Extremist who hated Muslims», 24 July 2011.
  130. ^ Norwegian Crime and Punishment by Debra J. Saunders, San Francisco Chronicle, 26 July 2011 ~ "... the anti-multiculturalism, anti-Muslim and anti-Marxist message of his 1,500-page manifesto."
  131. ^ Goodman, J. David. «At Least 80 Are Dead in Norway Shooting», The New York Times, 23 July 2011. Besøkt 23 July 2011
  132. ^ Astrid Meland, Gunnar Thorenfeldt (26.07.2011). De var Breiviks helter. Dagbladet. Besøkt 26.07.2011.
  133. ^ ordsøk etter "by Fjordman" i teksten til manifestet
  134. ^ Siv Sandvik, Ingrid Vestre Haram (24.07.2011). Massedrapsmannen kopierte «Unabomberen» ord for ord. NRK. Besøkt 24.07.2011.
  135. ^ Sigrid Helene Svendsen og Dennis Ravndal (24.07.2011). Slik planla han terrorangrepet. VG. Besøkt 24.07.2011.
  136. ^ a b Susan Campbell (26.07.2011). Wesleyan Professor Says Christian Terrorists Do Exist (engelsk). Hartford Courant. Besøkt 18.09.2011.
  137. ^ a b Frank Jordans (25.07.2011). Churches leader calls Norway rampage 'blasphemous' (engelsk). Newsvine. Besøkt 18.09.2011.
  138. ^ Marján, Attila; André Sapir (2010). Europe's Destiny. Johns Hopkins University Press. s. 161. ISBN 0801895472. 
  139. ^ Asbjørn Dyrendahl (27.07.2011). Noen foreløpige inntrykk fra «2083». Skepsis.no. Besøkt 27.07.2011.
  140. ^ Astrid Meland, Marie Melgård (06.08.2011). Fjordman foreslo nazi-løsning. Dagbladet. Besøkt 18.09.2011.
  141. ^ Ben Arnoldy (25.06.2011). Norway massacre: Breivik manifesto attempts to woo India's Hindu nationalists (engelsk). Christian Science Monitor. Besøkt 18.09.2011.
  142. ^  Robin Wigglesworth og Quentin Peel
  ( July 24, 2011). [ 
   Killer personifies rise of new far-right
 ].  Financial Times
 . Arkivert fra [ http://www.ft.com/intl/cms/s/0/55aab1f8-b60d-11e0-8bed-00144feabdc0.html#axzz1T2gdbgDx
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  143. ^  Frank Patalong
  ( 07/25/2011
 ). [ 
   Blogging Hate: Anders Breivik's Roots in Right-Wing Populism
 ].  Der Spiegel
 . Arkivert fra [ http://www.spiegel.de/international/europe/0,1518,776413,00.html
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  144. ^  Joakim Møllersen
  ( 27. juli, 2011
 ). [ 
   Breiviks ideologiske nett
 ].  Klassekampen
 . Arkivert fra [ http://www.klassekampen.no/59104/article/item/null/breiviks-ideologiske-nett
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  145. ^ Ola Tunander (2011): «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» – Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 4, s. 347–358.
  146. ^ Øyvind Strømmen (20.12.2011). Tunander gjemmer seg bak kildene – og hva får vi se?. Minerrvanett.no. Besøkt 2.1.2012.
  147. ^ Kristian Berg Harpviken (14.12.2011). Tunanders artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Aftenposten. Besøkt 14.12.2011.
  148. ^ Johannes Due Enstad (13.12.2011). Konspiranoia om 22. juli og Israel. Aftenposten. Besøkt 14.12.2011.
  149. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tunander---Jeg-er-blitt-misforsttt-6719971.html
  150. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-diskuterer-ulike-argumenter-6720661.html
  151. ^ Ordliste i slutten av Manifestet
  152. ^ Gro representerer alt det Breivik hater. Nettavisen (18.09.2011). Besøkt 03.08.2011. «I sitt manifest, utpeker Breivik feminister som fiender fordi de «har ødelagt kjernefamilien, oppfordrer til seksuell promiskuitet og er islamvennlige».»
  153. ^ Nicola Menzie (26.07.2011). Just how Christian is Anders Behring Breivik? (engelsk). Christian Post. Besøkt 18.09.2011.
  154. ^ Gunnar Stavrum (27.07.2011). Jeg vil våkne opp til et levende mareritt. Romerikes blad. Besøkt 11.09.2011. «– Jeg ba for første gang på veldig lang tid i dag. Jeg forklarte Gud at med mindre han ønsket den marxist-islamske alliansen, og at den sikre islamistiske overtakelsen skulle utslette europeisk kristendom innen de neste hundre år, så måtte han sikre at krigerne som kjemper for å bevare europiske kristne, fikk vinne. Han måtte sikre at jeg lykkes med mitt oppdrag, skriver Behring Breivik, som dagen etter beskrev seg selv som «svært demoralisert».»
  155. ^ Kjetil Gillesvik (26.07.2011). Planla martyrmesse før terrorangrepet. Vårt Land. Besøkt 18.09.2011.
  156. ^ Lippestad: Nettdebattanter har ansvar for terroren, NRK
  157. ^ Retorikken legger grobunn for vold, VG
  158. ^ Nettdebattanter har ansvar for terroren, Dagbladet

Eksterne lenker

Wikisource Wikikilden: Kjennelser og beslutninger fra Oslo tingrett – originaltekst
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Anders Behring Breivik – bilder, video eller lyd


v • d • r
Terrorangrepene i Norge 2011
Hendelser
Personer
og aktører
Rettssaken

Dommere
Forsvarere
Aktorat
Sakkyndige
Relevante steder
Markeringer
Ideologi
Relaterte tema
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anders_Behring_Breivik&oldid=10628255»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk