Anders Behring Breivik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anders Behring Breivik
Anders Behring Breivik
Maleri av Anders Breivik
Født 13. februar 1979 (35 år)
Oslo[1]
Utdannelse Videregående skole (ikke fullført)
Nasjonalitet Norge Norsk[2]
Bosted Rena[2]
Kjent for Dømt for terrorangrepet i Norge 2011[3][4]

Anders Behring Breivik (født 13. februar 1979[2] i Oslo[1]) er gjerningsmannen bak de to sekvensielle terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011; et bombeangrep på regjeringskvartalet som drepte åtte personer, og en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – hvorav 33 var under 18 år – på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet videre flere hundre mennesker. Breivik ble i august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.[3][4][5]

Terrorangrepene skal ha blitt planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme[6] og militante ideologi, hadde Breivik produsert et kompendium, kalt 2083 – A European Declaration of Independence, som han distribuerte elektronisk få timer før angrepene.[6][7] På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger.[8][9][10] I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamkritisk tilsnitt og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og familieforhold[rediger | rediger kilde]

Anders Behring Breivik ble født i Oslo, og er sønn av Jens David Breivik og Wenche Behring Breivik.[11] Seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre og en seks år eldre halvsøster til London, der hans far, som er utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia.[4] Foreldrene skilte seg i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren og halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo.[4] I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet».[12] Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt slik at Breivik ble boende hos moren.[13]

Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike.[14][15] Han var også på farens feriehus i Normandie.[16]

Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller hans «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart en god relasjon med farens senere fraskilte norske kone,[16] som arbeidet i byråkratiet og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.[16]

Skolegang[rediger | rediger kilde]

Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo Handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet.[17]

I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.[18]

Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».[19]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Breivik arbeidet på slutten av 1990-tallet for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet Media Group AS med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo.[4] Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004.

I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske vitnemål til tredjepersoner mot fortjeneste.[4] Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS.[20] I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn.[4][21] I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for 900 000 kroner, noe som medførte et tap på 500 000 kroner.[22] Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og 600 000 kroner til seg selv fra selskapet.[23] I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner.[4] E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008,[20] og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven.

Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige.[4]

Organisasjonsliv[rediger | rediger kilde]

Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.[24] Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv[25] og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann.[26] På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom.[20] I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet.[27]

Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb. Medlemskapet i pistolklubben gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media ha våpenkort på tre skytevåpen, en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol[28] og en Benelli Nova[29] pumpehagle.[30] Han var også medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler,[31] men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene.[32]

Forumdeltagelse[rediger | rediger kilde]

Sitat Jeg har aldri noensinne hørt om et høyreekstremt eller [nasjonalsosialistisk] terrorangrep av betydning på Europeisk jord. Dette høres ut som kulturmarxistisk ønsketenkning. Sitat
– Anders Behring Breivik, Document.no 2009.[33]

Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora,[34] Minerva,[35] FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no.[36] Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ[37] og nasjonalistisk.[38][39]

Dataspill[rediger | rediger kilde]

I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG (massiv flerspiller, online rollespill),[40] en type rollespill til datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til servere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen figur (eller avatar), gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.

Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug(guild)-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservatism». Slike laug består av grupper på 10 - 12 spillere eller fler, som må organiseres for å samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag.[40] Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill til og fra fram til 2011.[40]

Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Breivik hadde personlig og via Internett kontakt med høyrevridde organisasjoner som English Defence League (EDL) i England.

Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under rettssaken Alpha Kallon oppfattet av Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter.[41] Han var i kontakt med den britiske høyrevridde og innvandringskritiske organisasjonen English Defence League (EDL)[trenger referanse] og skal ha reist til England ved minst én anledning, men EDL har nektet kjennskap til Breivik. Breivik var også tilknyttet den norske antiislamske avleggeren til EDL Norwegian Defence League[42] under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».

Terroraksjonene[rediger | rediger kilde]

Breivik flyttet knollvekstselskapet til Åmot kommune i Hedmark fylke.

Breivik Geofarm[rediger | rediger kilde]

Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket Breivik Geofarm, en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster».[43] Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff.

Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.[44]

I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma.[45] Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver.[46]

Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot.[47] I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng[48] og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011[49] der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom 1000 og 1500 kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.[50]

Angrepene 22. juli 2011[rediger | rediger kilde]

Ødeleggelser i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011.

Utdypende artikkel: Terrorangrepet i Norge 2011

Den 22. juli 2011 klokken 15.26 ble Oslo rammet av en bilbombe. Eksplosjonen skjedde midt i Regjeringskvartalet og en lang rekke departementskontorer ble rammet. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».[51] Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud,[52] der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya.

I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, en ble funnet druknet og en døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det er antatt at han var alene.[53]

Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra det lokale politidistrikt og fra beredskapstroppen på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd skuddsikker vest.[54][55][56] Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet,[57] og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete».[58]

Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli.[59] Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger»,[60] men erkjente ikke straffskyld.[61]

Etter drapene var det stor sorg og minnemarkeringer en rekke steder.

Fengsling og etterforskning[rediger | rediger kilde]

Siktelse og fengsling[rediger | rediger kilde]

Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i straffelovens paragraf 147a,[62][63] kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.[64]

Breivik ønsket selv å få oppnevnt advokat Geir Lippestad som sin forsvarer.[65] Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi Arbeiderpartiet et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk».[66]

Han ble den 25. juli 2011 varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.[67][68]

Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet uniform, men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,[69] I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon.[70] Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.[71] Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011,[72] dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.

Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.[73]

Rekonstruksjoner[rediger | rediger kilde]

Skyting på Utøya[rediger | rediger kilde]

Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i sin søndagsutgave.[74]

Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.[74]

Bombesprengning[rediger | rediger kilde]

Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på Gråfjellet i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en Volkswagen Crafter varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor høyblokken 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var Kripos til stede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og trykkmålere fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet.[75]

Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser[rediger | rediger kilde]

Den første sakkyndige utredningen[rediger | rediger kilde]

Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider[76] ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.[77][78]

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.[79] I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.[80]

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.[79]

Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011.[81][82] Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne og ungdomspsykiater Jannike E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmusen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle.[83] Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.[83]

Oppfølging i fengselet[rediger | rediger kilde]

Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.[84] Blant disse var rettspsykiater Randi Rosenqvist, som var medlem av den rettsmedisinske kommisjonen fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk.[76] I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.[85]

Kritikk av den første utredningen[rediger | rediger kilde]

Den 21. november 2011 kom det fram at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig.[86][87][88] En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. I hans øyne passet dette ikke med Breiviks tilstand.[80] Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.[89]

Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».[90] Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettsikkerheten.[91] Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort.[92] Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede.[93] Den svenske psykiateren Johan Cullberg hevdet at ingen observasjoner tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, men hadde et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.[94] Den svenske psykiateren Ulf Åsgård, som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen.[95]

Den andre sakkyndige utredningen[rediger | rediger kilde]

Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.[96]

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige.[97][98] Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar[99] og av Høyesterett den 15. februar.[100][101]

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.[102] Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.[103] Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.[104] Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider[76] ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen.[105] De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.[106] Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den erklærer at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene».[107] Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,[107] men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[108]

Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring.[109] Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.[110] Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår,[109] og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.[109]

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.[111][112] Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnestad.[113] Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår.[113] Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser),[113] som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.[114]

Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonen[rediger | rediger kilde]

Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten.[115] Spesialist i klinisk psykologi Anne Kari Torgalsbøen uttalte 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og kommisjonen er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.[116]

I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo Tingrett spørsmål om den rettsmedisinske kommisjonens habilitet.[117][118] Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag[119] om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt.[119] Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.[119] Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.[120][121] Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen satte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.[122]

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.[123] I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).[124][125][126]

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.[127][128][129]Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide.[130] I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.[131]

Vurderinger under rettssaken[rediger | rediger kilde]

Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene.[132] Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom.[133] En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom.[134] Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mener nå at Breivik kan ha Aspergers syndrom.[135] En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.[136] Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.[137]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.[138][139] Knut Arild Hareide, som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle.[140] 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[141] 24. mai uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års erfaring fra strafferett og rettspsykiatri.[142] Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid.[142]

Tiltale og rettssak[rediger | rediger kilde]

Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik

Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.[143][144] Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel.[145] Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring.[146] Tiltalen gjaldt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Kravet om tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første rettspsykiatriske vurderingen. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[147]

Rettssaken begynte i Sal 250 i Oslo tingrett 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat Svein Holden holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at «Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg nødrett».[148]

17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring. 24.-25. april ble brukt til bevisførselen mot bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 26.-27. april vitnet overlevende fra regjeringskvartalet. 3. mai vitnet to overlevende fra Utøya. Politiet redegjorde for de våpen som ble brukt på Utøya, og departementsråd Ingelin Killengreen fortalte om konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet for berørte departementer.[149] 4. og 7.-11. mai ble brukt til obduksjonsrapporter av avdøde på Utøya.[150][151][152][153][154][155] 14.-16. mai og 21.-25. mai vitnet overlevende fra Utøya.[156][157][158][159][160][161][162][163] 25. mai overtok politivitnene, som fortalte om pågripelsen og avhørene.[163] 29. mai vitnet tidligere venner av Breivik.[164] 30. mai vitnet flere politivitner, vitner fra Kripos, hovedetterforsker og en ansatt i PST.[165] 31. mai ble høyreekstrem ideologi og nettdebatt belyst.

Professor Jørg Møland forklarte seg om Breivks stoff- og ruspåvirkning. Avhørsleder Geir Egil Løken forklarte om endringer i Breiviks forklaring om sitt manifest og det såkalte Knights Templar. Seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland forklarte seg om Breiviks politiske ideologi, og definerte denne som fascistisk. Terrorekspert ved Politihøyskolen, Professor Tore Bjørgo, vitnet om Breiviks ideologi, og sammenlignet den med andre former for norsk høyreekstremisme. Journalist og forfatter Øyvind Strømmen vitnet om ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer.[166] 1. juni vitnet Frank Aarebrot, Brynjar Lia og Lars Gule som vitner for Breivik.[167] Den 4. juni fortsatte forsvarets vitneførsel, med professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i deres vitnemål var at Breiviks ideologi ikke er psykose, men høyreekstremistisk tankegods som vi kjenner igjen fra andre høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.

Breivik forklarte seg mer utfyllende om sin egen radikaliseringsprosess, og hvordan han begynte å hate innvandrere og muslimer.[168] Den 5. juni vitnet fem islamkritikere: Bloggeren og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen, Ronny Alte som tidligere ledet den islamkritiske organisasjonen Norwegian Defence League, og som nå er tilknyttet Norsk Frihetsparti, Arne Tumyr, som leder Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Tore Tvedt, grunnleggeren av «Vigrid» og filosofen Einar Øverenget, som har vært kritisk til den første sakkyndigrapporten.[169] Den 6. juni vitnet Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Tidligere politiker fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, vitnet om ytringssensur. Partisekretær Raymond Johansen vitnet om Arbeiderpartiets politikk. En av Breiviks medspillere i dataspillet World of Warcraft vitnet også.[170] Den 8. juni vitnet rettspsykiatriske vitner. Barnepsykiater Per Olav Næss ble ikke løst fra sin taushetsplikt, og ble derfor ikke tillatt som vitne. Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forklarte om ulike måter å foreta psykiatriske observasjoner, og hvordan de to gruppene av psykiatere kom frem til to ulike diagnoser. Siste delen av hans innlegg ble forsøkt stanset av advokat Lippestad uten at det lyktes.[133] Malt mente Breivik kunne lide av Aspergers syndrom.[133]

Kompendium («manifestet»)[rediger | rediger kilde]

Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1500-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på Youtube.[171] Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, ble i media stort sett omtalt som et manifest. Dets tittel var 2083 – A European Declaration of Independence, der sifrene 2083 kan referere til 400-års-jubiléet for slaget ved Wien (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren Fjordman (Native Revolt: A European Declaration of Independence).[172]

I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.[6] Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme.[6][173] Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa.[6][174][175][176] I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. Robert Spencer, Bat Ye'or, bloggeren Fjordman og Bruce Bawer som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.[177]

Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman,[178]og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» (venstreorientert) er byttet ut med «cultural Marxist» (kulturmarxist) og «black people» (svarte folk) med «muslims» (muslimer).[179] Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over 8 000 e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet. På grunn av et spam-filter hos Telenor som begrenser antall e-poster som kan sendes ut i døgnet mottok kun 1 000 av de planlagt 8 000 adressene dokumentet.[180]

Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben.[181] Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike ordeners form.

Ideologi[rediger | rediger kilde]

Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal[8] med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en ridder med oppgave å hindre muslimsk immigrasjon til Europa. Han ble først beskrevet i media som en kristenfundamentalist og en kristen terrorist,[182] men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken.[183]

Breivik har tro på konspirasjonsteorien om Eurabia, et framtidig Europa dominert av muslimer.

Islamofobi og sionisme[rediger | rediger kilde]

Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.[6] Han har fanatisk tro på «Eurabia»-teorien,[6] som i følge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet».[184] Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme islamister, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere fødselsrate enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa.[185]

Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i Jugoslavia i 1999, og bombingen av serbere i deres krig mot muslimske bosniaker. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». Jerusalem Post beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme».[6] Han krever en gradvis deportasjon av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt,[186] og oppfordrer også nasjonalistiske hinduister til å drive muslimer ut av India.[187]

I en artikkel i Financial Times 24. juli 2011 skrev Robin Wigglesworth og Quentin Peel at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en Høyrepolitiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam».[188] Der Spiegel har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, mulikulturelt eller internasjonalistisk».[189] Klassekampen diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner».[190]

I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i Nytt Norsk Tidsskrift spekulerte professor Ola Tunander ved PRIO rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, English Defence League, et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og Saudi-Arabia.[191] Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på Minervas nettsider skrev journalist Øyvind Strømmen at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk».[192] Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon».[193]

Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass».[194] Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Cathrine Holst forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om.[195] I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel».[196]

«Kulturmarxisme» og feminisme[rediger | rediger kilde]

Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av multikulturalisme eller innvandring.[197] Videre skylder han på feminisme for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon.[198]

Kristendom[rediger | rediger kilde]

I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens protestantiske kirke er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det katolske[182] På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som kristen.[199] Han hevder å be til Gud om at han må lykkes med sin personlige kamp.[200] Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig martyrmesse i Frogner kirke.[201]

Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært religiøs», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave Benedict XVI for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke.

Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. Olav Fykse Tveit, leder for Kirkenes Verdensråd, beskyldte Breivik for blasfemi ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd.[183]

Høyreradikale bloggere[rediger | rediger kilde]

Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer Geir Lippestad at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman) og Hans Rustad (eier av bloggen document.no) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte».[202][203][204]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Annonse (15. februar 1979): «Dagens navn» (norsk)Aftenposten, morgen, s. 10. Aker sykehus, 13. ds.: En gutt. [mors fornavn] og [fars fornavn] Breivik.
  2. ^ a b c Oslo tingretts kjennelse i Breivik-saken. Oslo tingrett (25. juli 2011). Besøkt 25. juli 2011.
  3. ^ a b Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng (24. august 2012). Dom. Oslo Tingrett. Besøkt 15. februar 2013.
  4. ^ a b c d e f g h i Her er hele dommen mot Anders Behring Breivik, Aftenposten, 24. august 2012
  5. ^ Behring Breivik er tilregnelig - dømmes til 21 års forvaring, Aftenposten, 24. august 2012
  6. ^ a b c d e f g h Ben Hartman (24.07.2011). Norway attack suspect had anti-Muslim, pro-Israel views (Engelsk). Jerusalem Post. Besøkt 24.07.2011.
  7. ^ Kumano-Ensby, Anne Linn (23. juli 2011). Sendte ut ideologisk bokmanus en time før bomben. NRK.
  8. ^ a b Harald S. Klungtveit, Oliver Orskaug, Peder Ottosen, Gunnar Thorenfeldt, Jonas Pettersen (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) tatt etter massakrene. Dagbladet. Besøkt 11.08.2011.
  9. ^ Elin Svendsen (26.07.2011). Holder øye med ekstremistene. Romerikes Blad. Besøkt 11.08.2011.
  10. ^ Barstad, Stine (26.07.2011). Britisk politi undersøker Tempelridder-spor. Aftenposten. Besøkt 11.08.2011.
  11. ^ [http://www.vg.no/nyheter/artikkel.php?artid=10101878 «Breiviks stefar: - Hun har levd med enorme påkjenninger», av Gordon Andersen, Marianne Vikås og Dennis Ravndal. vg.no, 23. mars 2013. Besøkt 23. mars 2013.
  12. ^ Richard Orange (14. juni 2012). – Child psychologist said four-year old Anders Behring Breivik should be removed from mother (Engelsk). The Telegraph. Besøkt 15. februar 2013.
  13. ^ Morten Hopperstad mfl. (12. oktober 2011). Breiviks far mottok psykolog-rapport. Verdens Gang. Besøkt 12. oktober 2011.
  14. ^ Føles forferdelig å være hans far. nrk.no (25.07.2011). Besøkt 25.07.2011. «Den pensjonerte diplomaten, som nå er bosatt i en landsby i Sør-Frankrike, hørte om bombeangrepet ved regjeringskvartalet i Oslo sentrum og massakren på Utøya fredag ettermiddag og fulgte den dramatiske utviklingen på nyhetssendingene på BBC»
  15. ^ Brynjar Skjærli (24.07.2011). Terrorsiktedes far ble varslet gjennom nettaviser. vg. Besøkt 24.07.2011.
  16. ^ a b c Norway killer: Anders Behring Breivik's stepmother in shock at actions of 'well-behaved boy' , The Telegraph, 26. juli 2012
  17. ^ En av treningskameratene på ungdomsskolen var jo fra Midtøsten. nrk.no (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han var jo mye kraftigere bygd enn de fleste av oss guttene da vi var i puberteten, og han tok litt vare på folk som ble mobbet eller ikke var like godt likt på ungdomsskolen»
  18. ^ Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger. Dagbladet (27.07.2011). Besøkt 27.07.2011. «I manifestet fremgår det at den massedrapssiktede er svært opptatt av utseende, trening, penger og klær. Dette bekrefter også flere ungdomsvenner overfor Dagbladet. Ifølge venner av den siktede begynte han med anabole steroider i ungdomsårene. I manifestet fra 2011 skriver han også at han bruker det. Ifølge en barndomskompis fikk Behring Breivik utført flere plastiske operasjoner i USA for noen år siden.»
  19. ^ Meland mfl. (27. juli 2011). Skrøt av egen briljans, utseende, kjærester og penger. Dagbladet. Besøkt 28. juli 2011.
  20. ^ a b c Linn Kongsli Lundervold, Gunnar Thorenfeldt, Merete Landsend, Ida Hilde Mathisen (13.08.2011). Rikdomsdrømmen ble terrormareritt. Dagbladet. Besøkt 03.09.2011.
  21. ^ Morten Hopperstad, Jarle Brenna, Marianne Vikås, Gordon Andersen, Fridtjof Nygaard og Dennis Ravndal (01.04.2012). Moren hvitvasket penger for Breivik. VG. Besøkt 01.04.2012.
  22. ^ Henning Carr Ekroll (19.april 2012). Fremstiller Breivik som en mislykket forretningsmann. Aftenposten. Besøkt 23. februar 2013.
  23. ^ Astrid Meland (5. september 2011). Har få venner, føler seg avvist, har psykiske problemer, vil bli kjendis. Dagbladet. Besøkt 23. februar 2013.
  24. ^ Lars M. Glomnes, Geir Arne Kippernes (23.07.2011). Som å ha møtt Hitler før andre verdenskrig. VG. Besøkt 23.07.2011. «Anders Behring Breivik (32) meldte seg inn i FrP i 1999, og betalte sin siste medlemskontingent for året 2004. Han ble fjernet fra medlemsregisteret i 2006. Han var medlem av lokallaget på St.Hanshaugen i perioden 2001–2003. Og en kort periode i lokallaget på Frogner i 2003. Fra 1997 til 2006/7 var han medlem i FpU. Han betalte sin siste medlemskontingent i 2006, og meldte seg ut i 2007.»
  25. ^ Lars Joakim Skarvøy (04.08.2011). Frp-politiker: - Jeg var på fest hjemme hos Breivik. VG. Besøkt 03.09.2011. «Over en periode på et par år omgikk vi jo hverandre endel, både privat og i partisammenheng. Jeg husker ham da som en hyggelig, omgjengelig, utadvendt og intelligent person. Jeg hadde ikke noe negativt å si om ham på den tiden.»
  26. ^ Martin Haugen (06.08.2011). Kjente både offer og gjerningsmann. Grimstad Adressetidende. Besøkt 03.09.2011.
  27. ^ Kristine Grue Langset (23.07.2011). Dette mener Anders Behring Breivik. Aftenposten. Besøkt 23.07.2011.
  28. ^ 2083 – A European Declaration of Independence s. 1461:« The most pragmatica­l approach to solving this potential problem was to place my loaded Glock .34 close to the work area»
  29. ^ Skaffet seg våpen på lovlig vis. Bergens Tidende (24.07.2011). Besøkt 24.07.2011.
  30. ^ Utøya-skytteren flyttet nylig til Hedmark. Østlendingen (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han er registrert med en Glock pistol, en rifle og en hagle i våpenregisteret.»
  31. ^ Bent Skjærstad, Hanne Taalesen (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) i Oslo ble pågrepet etter bombe og massedrap. TV 2. Besøkt 23.07.2011. «Han står også oppført som medlem av Johannes-losjen Søilene i TV 2s oversikt over frimurerlosjen.»
  32. ^ Den Norske Frimurerorden uttrykker medfølelse og omsorg. Den norske frimurerorden. Besøkt 31.05.2012. «Eksklusjonen er et uttrykk for at de handlinger han er siktet for å ha utført og de verdier som synes å ha motivert dem er fullstendig uforenlig med hva vi står for som orden.»
  33. ^ Strømmen, Øyvind (2011). Det mørke nettet, s. 42. Cappelen DAMM AS, Oslo. ISBN 9788202370275.
  34. ^ Breivik hadde over 20 e-post adresser. VG: (20.11.2011). Besøkt 20.11.2011.
  35. ^ Den vanskelige debatten. Minerva (24.07.2011). Besøkt 20.11.2011.
  36. ^ Retter krass kritikk mot nettsted. Aftenposten (24.07.2011). Besøkt 24.07.2011. «Redaktør Helge Øgrim i Journalisten er sterkt kritisk til Rustads nettsted og mener at det med sin redaksjonelle linje er uansvarlige. –Document.no er et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger om hvordan politikere og medier sammensverger seg for å gjøre dette mulig, skriver Øgrim i en kommentar. Han mener Document.no derfor må ta sin del av ansvaret for hvordan debatten om innvandring utvikler seg.»
  37. ^ Ole Peder Giæver (23.07.2011). «Anti-islamist». ABC Nyheter. Besøkt 23.07.2011. «Breivik kaller seg selv «kulturkonservativ» og en sterk motstander av det han kaller «multikulturalisme»»
  38. ^ Jarle Brenna, Tor-Erling Thømt Ruud, Anne Stine Sæther, Rolf J. Widerøe, Gordon Andersen og Morten Hopperstad (23.07.2011). Pågrepet 32-åringen kalte seg selv nasjonalistisk. vg. Besøkt 23.07.2011.
  39. ^ Høyreradikal terror bør ikke overraske. Adressa (23.07.2011). Besøkt 24.07.2011.
  40. ^ a b c Line Brustad, Astrid Meland, Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen, Anders Holth Johansen, Jørgen M. Gilbrant (29.08.2011). Slik var massedrapsmannens liv på nett. Dagbladet. Besøkt 04.09.2011.
  41. ^ Camilla Wernersen m.fl: Ingen anelse om noen serbisk kontakt i Liberia NRK, 12. juni 2012
  42. ^ Overn, Kristina (26.07.2011). Var aktiv i norsk antiislamsk organisasjon. Aftenposten.
  43. ^ Fra oppføring i Brønnøysundregisteret, organisasjonsnummer 994 089 269, BREIVIK GEOFARM
  44. ^ Egil Sande (29.07.2011). Svensk politi jakter mystiske «Breivik-ansatte». Nettavisen. Besøkt 03.09.2011.
  45. ^ Sindre Granly Meldalen, Torgeir P. Krokfjord (23.07.2011). Står igjen tre tonn gjødsel på gården. Dagbladet. Besøkt 23.07.2011. «Da den siktede 32-åringen kom til Vålstua Gård på Åsta i april i år, startet han ikke opp med gårdsproduksjon, men valgte å forpakte bort rundt 100 mål hvor det ble produsert gress.»
  46. ^ Harald S. Klungtveit, Peder Ottosen, Gunnar Thorenfeldt, Jonas Pettersen (23.07.2011). Anders (32) tatt etter massakrene. Dagbladet. Besøkt 03.09.2011.
  47. ^ Torgeir P. Krokfjord, Line Brustad (23.05.2011). Breivik kjøpte seks tonn kunstgjødsel i mai. Dagbladet. Besøkt 23.05.2011.
  48. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Gordon Andersen (19.08.2011). Her testet Breivik bombeplanen. VG. Besøkt 19.08.2011.
  49. ^ «Unikt» at bomba bare drepte åtte personer. Dagbladet (1. august 2011). Besøkt 17. august 2011.
  50. ^ Tormod Strand (17. august 2011). Fant enda en stor, klargjort bombe på gården til Behring Breivik. NRK. Besøkt 17. august 2011.
  51. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli, Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud (19.10.2011). «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Dagbladet. Besøkt 19.10.2011.
  52. ^ Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Jarle Brenna og Gordon Andersen (18.09.2011). Her er Behring Breiviks fluktrute. VG. Besøkt 18.09.2011.
  53. ^ Kripos: Én gjerningsmann på Utøya. NRK.no (25.07.2011). Besøkt 25.07.2011.
  54. ^ Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie (04.08.2011). Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya. Aftenposten. Besøkt 01.09.2011.
  55. ^ Terroriserte Utøya i halvannen time. Aftenposten (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011. «Han ble pågrepet med ett tohåndsvåpen og ett etthåndsvåpen, og han la fra seg våpnene og overga seg til politiet når de ankom. Den pågrepne var ukjent for politiet fra tidligere.»
  56. ^ Hans O. Torgersen, Alf Endre Magnussen, Lars Inge Staveland, Eivind Sørlie (23.07.2011). Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya. Aftenposten. Besøkt 23.07.2011.
  57. ^ Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Fridtjof Nygaard, Marianne Vikås og Gordon Andersen (16.09.2011). Breivik hadde ubrukt våpen i fluktbilen. VG. Besøkt 16.09.2011.
  58. ^ Elise Hazel Asbjørnsen (07.09.2011). Hevdet han var én av tre celler. P4. Besøkt 16.09.2011.
  59. ^ Breivik ble holdt på Utøya ti timer etter pågripelsen. TV 2 (18.11.2011). Besøkt 16.12.2011.
  60. ^ Kristine Hirsti (2011-23-07). Breivik erkjenner forholdene. NRK.no. Besøkt 2011-23-07.
  61. ^ Kenneth Stensrud (24.07.2011). Siktede nekter straffeskyld. Moss Avis. Besøkt 01.09.2011.
  62. ^ Almindelig borgerlig Straffelov: 14de Kapitel.Almenfarlige Forbrydelser.. Lovdata. Besøkt 23.07.2011.
  63. ^ 92 døde – søket fortsetter. Politiet (23.07.2011). Besøkt 23.07.2011.
  64. ^ Ingelin Haukali (26.07.2011). Breivik kan bli siktet for forbrytelser mot menneskeheten. TV 2. Besøkt 01.09.2011.
  65. ^ - Tilfeldig at han valgte meg.. Bergens Tidende (25.07.2011).
  66. ^ VG – Breivik gikk tom for skudd på Utøya
  67. ^ Per Annar Holm, Jostein Ihlebæk, Kristin Jonassen Nordby, Emma Tollersrud, Martin Skjæraasen, Jenny Sandvig (25.07.2011). Varetektsfengslet i åtte uker. Aftenposten. Besøkt 01.09.2011.
  68. ^ Fengslingskjennelse fra Oslo tingrett av 25. juli 2011
  69. ^ Sigrid Haaland-Dahl og Tracey Lavalette (19.08.2011). Breiviks isolasjon forlenges. abcnyheter.no. Besøkt 01.09.2011.
  70. ^ Eva-Therese Grøttum og Jarle Brenna (19.09.2011). Breivik ble stoppet av dommeren. VG. Besøkt 19.09.2011.
  71. ^ NTB (13.11.2011). Vil ikke isolere Breivik. Bergens Tidende. Besøkt 15.11.2011.
  72. ^ Vurderer å anke medieforbud. Bergens Tidende (14. november 2011). Besøkt 14. november 2011.
  73. ^ Rettssaken mot Behring Breivik starter 16. april 2012. Aftenposten (14. november 2011). Besøkt 14. november 2011.
  74. ^ a b Sigrid Helene Svendsen, Erlend Skevik og Mathias Jørgensen (14.08.2011). Politiet om Breivik på Utøya: - Viste ikke uttrykk for anger. VG. Besøkt 14.08.2011.
  75. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Gordon Andersen og Dennis Ravndal (08.09.2011). Sprengte kopi av Breiviks terrorbombe. VG. Besøkt 08.09.2011.
  76. ^ a b c Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen, Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: Les de psykiatriske rapportene om Breivik, VG, 13. januar 2012
  77. ^ Andreas Bakke Foss (22.11.2011). • Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider. Aftenposten.no. Besøkt 28.11.2011.
  78. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås (29.11.2011). Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig. VG.no. Besøkt 29.11.2011.
  79. ^ a b http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/
  80. ^ a b Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette, TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011
  81. ^ Torgeir P. Krokfjord, Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Den rettsmedisinske kommisjon har konkludert: Breivik er utilregnelig. Godkjenner rapporten til de sakkyndige Husby og Sørheim, Dagbladet, 22. desember 2011
  82. ^ Ola Karlsen: Godkjenner Breivik-rapporten, ABC Nyheter, 22. desember 2011
  83. ^ a b Jonas Sverrisson Rasch: To av ni spesialister erklært inhabile, Dagbladet, 29. november 2011
  84. ^ Bjørn Carlsen (03.01.2012). Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk. TV 2. Besøkt 03.01.2012.
  85. ^ Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011
  86. ^ Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik, TV 2 Nyhetene, 21. november 2011
  87. ^ Jonas Sætre, Annemarte Moland: Psykiaterne i full splid om Breiviks helsetilstand. Minst tre av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon mener rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål., NRK, 21. desember 2011
  88. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Peter Svaar: Disse uenighetene kom ikke med i kommisjonsuttalelsen, NRK, 22. desember 2012
  89. ^ Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011
  90. ^ Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  91. ^ Ingunn Andersen, Ida Dahl Nilssen, Eva Marie Strand, Annemarte Moland: Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken Psykologspesialist Anne-Kari Torgalsbøen ønsker nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe. Hun mener dagens praksis truer rettssikkerheten., NRK, 29. februar 2012
  92. ^ Psykiatrispesialist svarte leserne: «En psykotisk person ville ikke ha kunnet tatt regi i retten som Breivik har gjort», NRK, 8. juni 2012
  93. ^ Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  94. ^ Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”, DN.se, 7. desember 2011
  95. ^ Tor Arne Andreassen:Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater, Aftenposten, 29. november 2011
  96. ^ Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport, TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011
  97. ^ Disse skal vurdere Breivik på nytt, VG, 13. januar 2012
  98. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/VG-Nett---Sakkyndige-konkluderer-med-at-Anders-Behring-Breivik-er-tilregnelig-6801718.html#.T4QEdrLMbqUhttp://www.dagbladet.no/2012/04/10/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terror/agnar_aspaas/21042027/ Disse to har vurdert Breiviks psyke], Dagbladet, 10. april 2012
  99. ^ Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet, Aftenposten, 2. februar 2012
  100. ^ Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: Behring Breivik anker til Høyesterett, Aftenposten, 3. februar 2012
  101. ^ Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: Breivik-anken avvist av Høyesterett, Aftenposten, 15. februar 2012
  102. ^ Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon, VG, 10. februar 2012
  103. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff, VG, 16. desember 2011
  104. ^ Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik, VG, 29. februar 2012
  105. ^ Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen, VG, 19. mars 2012
  106. ^ - Har vært et godt samarbeid med Breivik, VG, 10. april 2012
  107. ^ a b Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 10. april 2012
  108. ^ NTB: Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial, VG, 10. april 2012
  109. ^ a b c Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på rettspsykiatrisk erklæring, DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012
  110. ^ Olav Haugan: Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring, 23. april 2012
  111. ^ Marte Svarva: Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring, P4, 30. april 2012
  112. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: Ferdig med tilleggserklæring om Breivik, NRK, 30. april 2012
  113. ^ a b c Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring, DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012
  114. ^ Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: - Den første rapporten står sterkere, TV 2, 22. mai 2012
  115. ^ Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken, VG, 25. april 2012
  116. ^ Gunn Evy Auestad: – Ukultur, samrøre og feilslutningar, NRK, 8. juni 2012
  117. ^ Oslo Tingrett: Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik, Brev til den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE- OTIR/08, 6. desember 2011
  118. ^ Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er, Dagbladet, 6. desember 2011
  119. ^ a b c Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: « ...en av mine nærmeste venner», Aftenposten, 6. desember 2011
  120. ^ Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: - Melle er habil, Dagbladet, 7. desember 2011
  121. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmediniske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet., NRK, 7. desember 2011
  122. ^ Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [1], VG, 24. mai 2011
  123. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Dommer ber kommisjonen svare for seg, Dagbladet, 24. mai 2012
  124. ^ Anders Holth Johansen, Frode Hansen, Håkon Eikesdal: Kommisjonen: - Må til Breiviks barndom for å finne svar, Dagbladet, 1. juni 2012
  125. ^ Helle Skjervold, Andreas Bakke Foss, Arild Færaas: Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler, Aftenposten, 1. juni 2012
  126. ^ Den rettsmedisinske kommisjon: Klargjøring om vesentlige mangler i de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisens skriftlige erklæringer, ref 11-188627MED-OTIR/05, 31. mai 2012
  127. ^ NRK: Tette band bland sakkunnige, NRK Tekst-TV, side 106, 8. juni 2012
  128. ^ Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Arnhild Aass Kristiansen: Godkjente rapporten til sin tidligere leder, Dagbladet, 8. juni 2012
  129. ^ Peder Ottosen, Håkon Eikesdal, Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Torgeir P. Krokfjord: Vil ta opp mulige sakkyndig-vennskap i retten, Dagbladet, 8. juni 2012
  130. ^ Årsmelding for Den rettsmedisinske kommisjon 2007-2008, sivilrett.no
  131. ^ Den rettsmedisinske kommisjon Årsrapport 2009, sivilrett-no
  132. ^ Ane Rostad Stokholm: Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken, TV 2 Nyhetene, 19. april 2012
  133. ^ a b c Klaus Børringbo, Arild Færaas:22. juli-rettssaken fredag 8. juni Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, fredag 8. juni 2012
  134. ^ Hans O. Torgersen: Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel, Aftenposten, 8. juni 2012
  135. ^ NTB: Breiviks barnepsykiater mener han har Aspergers, Aftenposten, 8. juni 2012
  136. ^ NTB: Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik, TV-2, 27. april 2012
  137. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag: Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose, NRK, 14. mai 2012
  138. ^ Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet, TV 2 Nyhetene, 13. april 2012
  139. ^ Randi Johannessen, Kaja Korsvold: Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer, Aftenposten, 14. april 2012
  140. ^ Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien, Folkebladet, 10. april 2012
  141. ^ NTB: – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år, Aftenposten, 14. april 2012
  142. ^ a b Morten Hopperstad, Eric Brekstad Utheim og Marianne Vikås: Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før, VG, 24. mai 2012
  143. ^ Tiltale. NRK (7. mars 2012).
  144. ^ Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik. VG (7. mars 2012).
  145. ^ Svein Holden, Inga Bejer Engh (5. mars 2012). Tiltalebeslutning mot Anders Behring Breivik. Statsadvokatene i Oslo. Besøkt 10. mars 2012.
  146. ^ Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim (07.03.2012). Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken. VG. Besøkt 07.03.2012.
  147. ^ Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap. VG (7. mars 2012).
  148. ^ Klaus Børringbo, Jostein Ihlebæk, Vibeke Buan: Følg 22. juli rettssaken direkte her, Aftenposten, 16. april 2012
  149. ^ Marit Ytterland Nygård, Kristoffer Furberg: 22. juli-rettssaken torsdag. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, torsdag 3. mai 2012
  150. ^ Marit Ytterland Nygård, Kristoffer Furberg: 22. juli-rettssaken fredag 4. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, fredag 4. mai 2012
  151. ^ Kristoffer Furberg, Mari Ytterland Nygård: 22. juli-rettssaken mandag 7. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 7. mai 2012
  152. ^ Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: 22. juli-rettssaken tirsdag 8. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, tirsdag 8. mai 2012
  153. ^ Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: 22. juli-rettssaken onsdag 9. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, onsdag 9. mai 2012
  154. ^ Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: 22. juli-rettssaken torsdag 10. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, torsdag 10. mai 2012
  155. ^ Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: 22. juli-rettssaken fredag 11. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, fredag 11. mai 2012
  156. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken mandag 14. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 14. mai 2012
  157. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken tirsdag 15. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, tirsdag 15. mai 2012
  158. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken onsdag 16. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, onsdag 16. mai 2012
  159. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken mandag 21. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 21. mai 2012
  160. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken tirsdag 22. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, tirsdag 22. mai 2012
  161. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken onsdag 23. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, onsdag 23. mai 2012
  162. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken torsdag 24. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, torsdag 24. mai 2012
  163. ^ a b Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: 22. juli-rettssaken fredag 25. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, 25. mai 2012
  164. ^ Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken tirsdag 29. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, 29. mai 2012
  165. ^ Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken onsdag 30. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, 30. mai 2012
  166. ^ Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken torsdag 31. mai. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, 31. mai 2012
  167. ^ Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken fredag 1. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, 1. juni 2012
  168. ^ Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 4. juni 2012
  169. ^ Klaus Børringbo, Vibeke Buan, Arild Færaas: 22. juli-rettssaken tirsdag 5. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, tirsdag 5. juni 2012
  170. ^ Klaus Børringbo, Vibeke Buan: 22. juli-rettssaken onsdag 6. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, onsdag 6. juni 2012
  171. ^ Eva-Therese Grøttum, Jarle Brenna, Dennis Ravndal og Gjermund Glesnes (23.07.2011). Lagde detaljert terrormanifest før angrepene. VG. Besøkt 23.07.2011.
  172. ^ Fjordman (16.03.2007). Native Revolt: A European Declaration of Independence (engelsk). The Brussels Journal. Besøkt 18.09.2007.
  173. ^ Englund, Will (24. juli 2011). In diary, Norwegian ‘crusader’ details months of preparation for attacks. The Washington Post. Besøkt 10. august 2011.
  174. ^ «Norwegian Massacre Gunman was a Right-Wing Extremist who hated Muslims», The Daily Mail, 24 July 2011.
  175. ^ Norwegian Crime and Punishment by Debra J. Saunders, San Francisco Chronicle, 26 July 2011 ~ "... the anti-multiculturalism, anti-Muslim and anti-Marxist message of his 1,500-page manifesto."
  176. ^ Goodman, J. David. «At Least 80 Are Dead in Norway Shooting», The New York Times, 23 July 2011. Besøkt 23 July 2011
  177. ^ Astrid Meland, Gunnar Thorenfeldt (26.07.2011). De var Breiviks helter. Dagbladet. Besøkt 26.07.2011.
  178. ^ ordsøk etter "by Fjordman" i teksten til manifestet
  179. ^ Siv Sandvik, Ingrid Vestre Haram (24.07.2011). Massedrapsmannen kopierte «Unabomberen» ord for ord. NRK. Besøkt 24.07.2011.
  180. ^ Øyvind Bye Skille (30.05.2012). Undersøker ikke alle epostadresser. NRK. Besøkt 01.06.2012.
  181. ^ Sigrid Helene Svendsen og Dennis Ravndal (24.07.2011). Slik planla han terrorangrepet. VG. Besøkt 24.07.2011.
  182. ^ a b Susan Campbell (26.07.2011). Wesleyan Professor Says Christian Terrorists Do Exist (engelsk). Hartford Courant. Besøkt 18.09.2011.
  183. ^ a b Frank Jordans (25.07.2011). Churches leader calls Norway rampage 'blasphemous' (engelsk). Newsvine. Besøkt 18.09.2011.
  184. ^ Marján, Attila; André Sapir (2010). Europe's Destiny. Johns Hopkins University Press. s. 161. ISBN 0801895472. 
  185. ^ Asbjørn Dyrendahl (27.07.2011). Noen foreløpige inntrykk fra «2083». Skepsis.no. Besøkt 27.07.2011.
  186. ^ Astrid Meland, Marie Melgård (06.08.2011). Fjordman foreslo nazi-løsning. Dagbladet. Besøkt 18.09.2011.
  187. ^ Ben Arnoldy (25.06.2011). Norway massacre: Breivik manifesto attempts to woo India's Hindu nationalists (engelsk). Christian Science Monitor. Besøkt 18.09.2011.
  188. ^  Robin Wigglesworth og Quentin Peel
  ( July 24, 2011). [ 
   Killer personifies rise of new far-right
 ].  Financial Times
 . Arkivert fra [ http://www.ft.com/intl/cms/s/0/55aab1f8-b60d-11e0-8bed-00144feabdc0.html#axzz1T2gdbgDx
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  189. ^  Frank Patalong
  ( 07/25/2011
 ). [ 
   Blogging Hate: Anders Breivik's Roots in Right-Wing Populism
 ].  Der Spiegel
 . Arkivert fra [ http://www.spiegel.de/international/europe/0,1518,776413,00.html
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  190. ^  Joakim Møllersen
  ( 27. juli, 2011
 ). [ 
   Breiviks ideologiske nett
 ].  Klassekampen
 . Arkivert fra [ http://www.klassekampen.no/59104/article/item/null/breiviks-ideologiske-nett
  originalen]  2011-12-15
. Besøkt  2011-12-15
 .
  191. ^ Ola Tunander (2011): «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» – Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 4, s. 347–358.
  192. ^ Øyvind Strømmen (20.12.2011). Tunander gjemmer seg bak kildene – og hva får vi se?. Minerrvanett.no. Besøkt 2.1.2012.
  193. ^ Kristian Berg Harpviken (14.12.2011). Tunanders artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Aftenposten. Besøkt 14.12.2011.
  194. ^ Johannes Due Enstad (13.12.2011). Konspiranoia om 22. juli og Israel. Aftenposten. Besøkt 14.12.2011.
  195. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tunander---Jeg-er-blitt-misforsttt-6719971.html
  196. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-diskuterer-ulike-argumenter-6720661.html
  197. ^ Ordliste i slutten av Manifestet
  198. ^ Gro representerer alt det Breivik hater. Nettavisen (18.09.2011). Besøkt 03.08.2011. «I sitt manifest, utpeker Breivik feminister som fiender fordi de «har ødelagt kjernefamilien, oppfordrer til seksuell promiskuitet og er islamvennlige».»
  199. ^ Nicola Menzie (26.07.2011). Just how Christian is Anders Behring Breivik? (engelsk). Christian Post. Besøkt 18.09.2011.
  200. ^ Gunnar Stavrum (27.07.2011). Jeg vil våkne opp til et levende mareritt. Romerikes blad. Besøkt 11.09.2011. «– Jeg ba for første gang på veldig lang tid i dag. Jeg forklarte Gud at med mindre han ønsket den marxist-islamske alliansen, og at den sikre islamistiske overtakelsen skulle utslette europeisk kristendom innen de neste hundre år, så måtte han sikre at krigerne som kjemper for å bevare europiske kristne, fikk vinne. Han måtte sikre at jeg lykkes med mitt oppdrag, skriver Behring Breivik, som dagen etter beskrev seg selv som «svært demoralisert».»
  201. ^ Kjetil Gillesvik (26.07.2011). Planla martyrmesse før terrorangrepet. Vårt Land. Besøkt 18.09.2011.
  202. ^ Lippestad: Nettdebattanter har ansvar for terroren, NRK
  203. ^ Retorikken legger grobunn for vold, VG
  204. ^ Nettdebattanter har ansvar for terroren, Dagbladet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Kjennelser og beslutninger fra Oslo tingrett – originaltekst
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Anders Behring Breivik – bilder, video eller lyd