Aspergers syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aspergers syndrom
Aspergers syndrom
Mennesker med Asperger syndrom har ofte en intens interesse for ett bestemt tema, slik som denne guttens fascinasjon for molekylære strukturer.
ICD-10-kode F84.5
ICD-9-kode 299.80
OMIM 608638
DiseasesDB 31268
MedlinePlus 001549
eMedicine ped/147 
MeSH F03.550.325.100

Aspergers syndrom er en omstridt diagnose innen autismespekteret. Diagnosen ble i 2013 slettet fra Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) og erstattet av autismespekterforstyrrelser,[1] men er fortsatt med i International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems' 10. utgave fra 1994.

De sentrale kjennetegnene for personer diagnostisert med Aspergers syndrom er dårlige sosiale og kommunikative ferdigheter samt stereotypier. Snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser er et viktig kriterium for diagnosen. Diagnosen skilte seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling. Selv om det ikke var nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk vanlig hos enkelte personer med forstyrrelsen.[2][3]

Asperger syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner, hadde svekket empati overfor sine jevnaldrende, og var fysisk klossete.[4] Femti år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.[5] Eksempelvis er det tvil om hvorvidt Asperger syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA);[6] og delvis av den grunn er ikke prevalensen sikkert fastslått.[2] Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Asperger syndrom og i stedet benytte diagnosen autismespektrum-lidelse, der en skiller mellom ulike grader av lidelsen.[7] I den femte utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), utgitt i mai 2013, ble diagnosen Aspergers syndrom fjernet som diagnose til fordel for autismespekterforstyrrelser.[8]. Ikke alle var enige i slettingen av diagnosen,[9] og Asperger er foreløpig ikke fjernet fra WHOs ICD-10.

De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig, felles patologi hos mennesker med Asperger syndrom.[2] Ingen bestemt behandling er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater.[2] Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.[10] De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.[5] Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.[11]

Klassifisering

Asperger syndrom er diagnostisk klassifisert sammen med autisme og retts syndrom som autismespekterforstyrrelser.[12] Syndromet kjennetegnes av forstyrret sosial samhandling og kommunikasjon, som preger og begrenser den enkeltes funksjonsnivå, og der interesser og atferd følger et repetitivt, snevert mønster. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser begynner autismelidelser i spedbarnsalderen eller barndommen og følger en jevn utvikling. Perioder med tilfriskning eller tilbakefall forekommer ikke. Svekkelser i ulike funksjoner kommer til syne etterhvert som ulike systemer i hjernen modnes.[13] Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er det autisme som overlapper mest med Asperger syndrom hva gjelder sannsynlige årsaker. Autismediagnosen krever imidlertid at kommunikasjonen er svekket og den kognitive utviklingen forsinket. Retts syndrom og Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse kan stilles når kriteriene for en mer spesifikk lidelse ikke er oppfylt.[14]

I hvilken grad symptomene ved Asperger syndrom og høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemning) overlapper, er uklart.[15][6][16] En av de foreslåtte endringene i den kommende utgaven av diagnosesystemet DSM (DSM-5), som vil bli publisert i 2013,[17] er å fjerne Asperger syndrom som en egen diagnose, og legge den under autismespekterforstyrrelser, der alvorligheten av tilstanden graderes på en skala.[7] Den foreslåtte endringen er kontroversiell[18] og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.[19]

Kjennetegn

En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som Asperger syndrom er preget av et mønster av symptomer og ikke ett, enkelt symptom. Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser. Verken den kognitive utviklingen eller språkutviklingen er betydelig forsinket.[20] Intens interesse for ett bestemt tema, detaljfokus, og fysisk klossethet er typisk for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen.[6]

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Asperger syndrom.[3] Personer med Asperger syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.[2]

Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Asperger syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Asperger syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hun eller han misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen.[6] Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser.[6] Ikke alle personer med Asperger syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.[21]

De normale eller tilnærmet normale kognitive evnene hos barn med Asperger gjør at mange er i stand til å sette ord på sosiale normer, i for eksempel et intervju,[2] der de kan beskrive en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser. Samtidig har de vansker med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner.[6] Personer med Asperger syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon mellom mennesker, og ut fra sine observasjoner formulere regler for atferd, som de benytter på måter som blir oppfattet som klossete, som eksempelvis konstant blikkontakt. Slike egendefinerte regler for atferd kan gi seg utslag i en atferd som for andre virker rigid eller sosialt naiv. Et opprinnelig ønske om å være sammen med andre kan bli svakere etterhvert som vedkommende gjentatte ganger opplever å mislykkes sosialt.[2]

En hypotese om at personer med Asperger syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.[2][22]

Snevre interesser og stereotyp atferd

Personer med Asperger syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.[20]

Sterk interesse for spesifikke og smale områder er et av de mest slående kjennetegnene ved Asperger syndrom.[2] Personer med Asperger syndrom kan samle inn store mengder detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel værdata eller navn på kjendiser, uten nødvendigvis å ha en bred, reell forståelse av emnet.[2][6] For eksempel kan et barn memorere produksjonsnumrene for ulike kameramodeller, uten å være spesielt interessert i fotografering.[2] Fordi det er vanlig at smale interesseområder fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på Asperger syndrom lenge gå upåaktet hen.[6]

Stereotyp og repeterende atferd kan være en sentral del av bildet både ved Asperger syndrom og ved andre autismespekterlidelser.[23] Atferden kan være håndbevegelser, eller komplekse bevegelser med hele kroppen.[20] Bevegelsene gjentas vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn tics, som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske.[24]

Tale og språk

Mennesker med Asperger syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk.[6] Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantisk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.[2]

Barn med Asperger syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språk bokstavelig.[2] Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor, synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre.[15] Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Asperger syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.[25]

Annet

Personer med Asperger syndrom kan ha symptomer som ikke kreves for å stille diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien.[26] Symptomene kan handle om endret bearbeiding av sanseinntrykk, og problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.

Personer med Asperger syndrom har ofte svært god persepsjon gjennom hørsel og syn.[27]

Både Hans Asperger opprinnelige beskrivelser og senere diagnostiske skjemaer omfatter fysisk klossethet.[2] og andre diagnostiske skjemaer[28] Barn med tilstanden kan ha forsinket motorisk utvikling, som for eksempel at de senere enn andre lærer seg å sykle eller å åpne skrulokk, og de kan bevege seg klønete eller ukoordinert. De kan ha et noe merkelig, sprettent ganglag eller en påfallende holdning, dårlig håndskrift, eller problemer med å integrere synsinntrykk med egne bevegelser.[2][6] Det fins ingen dokumentasjon for at disse motoriske problemene skiller Asperger syndrom fra høytfungerende autisme.[2]

Barn med Asperger syndrom har økt sannsynlighet for søvnproblemer, som vansker med å falle i søvn, hyppige nattlige oppvåkninger og tidlig oppvåkning om morgenen.[29][30] Asperger syndrom er også forbundet med uttalt aleksitymi, som er vansker med å identifisere og beskrive egne følelser.[31][32][33] Selv om Asperger syndrom, lavere søvnkvalitet, og aleksitymi er assosiert med hverandre, er årsakssammenhengen uklar.[30]

Årsaker

Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Asperger syndrom. Det er en tendens til at Asperger syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Asperger syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing).[10] De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Asperger syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme.[2]

Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Asperger syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.[34]

Mekanismer

Asperger syndrom synes å henge sammen med utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer, og som ikke handler om effekter på avgrensede deler av hjernen.[35] Selv om det biologiske grunnlaget for Asperger syndrom er ukjent, og ingen klare, sykdomsspesifikke tegn kun felles for personer med Asperger syndromer er påviste,[2] er det fortsatt mulig at mekanismen bak Asperger syndrom er en annen enn ved de andre lidelsene i det autistiske spektrum.[36] Nevroanatomiske studier og sammenhengen med teratogener tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen.[37] Det er reist flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men trolig vil ingen av de nåværende teoriene kunne gi en fullstendig forklaring.[38]

Screening

Foreldrene til barn med Asperger syndrom kan vanligvis se forstyrrelser i barnets utvikling allerede ved to og et halvt års alder.[39] En screeningundersøkelse av utviklingen hos barnet under et rutinemessig besøk hos en allmennlege eller barnelege kan gi funn som gir grunn til å undersøke barnet nærmere.[2][10]

Diagnostikk

De vanlige diagnostiske kriteriene for Asperger syndrom er svekket sosialt samspill, repeterende og stereotype atferdsmønstre, aktiviteter og interesser, uten vesentlig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari et al.[40] og av Gillberg og Gillberg.[41]

Diagnosen settes som oftest når barnet er mellom fire og elleve år.[2] En omfattende vurdering vil inkludere et tverrfaglig team[3][10][42] som observerer barnet i ulike situasjoner,.[2] En vurdering av nervesystemet bør inngå, så vel som testing av kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbale og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og selvstendighet.[10] Forsinket eller feil diagnose kan gi vanskeligheter både for enkeltpersoner og familier, som for eksempel feilmedisinering som forverrer problemene.[42][43] Barn med Asperger syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD).[2] Hos voksne er det vanskeligere å stille diagnosen ettersom de diagnostiske kriteriene er laget for barn, og symptomene på Asperger syndrom endres med alderen.[44] Diagnostikk av voksne krever nøyaktig klinisk undersøkelse og grundig anamnese og informasjon om atferd i barndommen bør innhentes både fra personen det gjelder og de som bodde sammen med ham eller henne.[45] Tilstander som må vurderes differensialdiagnostisk er andre lidelser i autismespekteret, schizofreni, ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker,[42] Tourettes syndrom,[24] og bipolar lidelse.[39]

Både under- og overdiagnostisering er problemer i grensetilfellene. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Trolig er diagnosen hyppigere benyttet de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som har sosiale vansker, men ikke har autisme.[46]

Behandling

Behandlingen ved Asperger syndrom sikter mot å håndtere symptomer og å lære sosiale og yrkesfaglige ferdigheter der vedkommende ligger etter i forhold til alderen.[2] Tiltakene skal være tilpasset behovene til den enkelte, og være basert på tverrfaglige vurderinger.[47] Til tross for fremgang i behandlingen, fins fortsatt bare begrenset dokumentasjon for effekten av bestemte tiltak.[2][48]

Psykoterapi

De fleste fagfolk er enige om at jo tidligere intervensjon, desto bedre resultat, uten at noen bestemt tilnærming skiller seg klart ut som bedre enn andre.[10] Et typisk behandlingsprogram omfatter vanligvis: [10]

Til tross for at sosial ferdighetstrening er vanlig, er fremdeles ikke effekten av slike tiltak godt dokumentert.[53]

Medikamenter

Ingen medikamenter virker direkte inn på de sentrale symptomene på Asperger syndrom.[51] Selv om forskningen om effekten av medisiner ved Asperger syndrom er sparsom,[2] er det viktig å diagnostisere og behandle komorbide tilstander.[3] Redusert evne til å observere egne følelser eller til å se hvordan egen atferd virker på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Asperger syndrom å forstå hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig.[51] Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdsterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av samsykdommer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon.[2] Atypiske nevroleptika som risperidon og olanzapin har vist seg å redusere følgesymptomer ved Asperger syndrom.[2] Risperidon kan redusere stereotyp og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og sertralin har vært effektive i behandlingen av stereotype interesser og repetitiv atferd.[2][3][39]

Ved medisinering må det tas ekstra hensyn ettersom bivirkninger kan være vanligere, og samtidig vanskeligere å vurdere, hos personer med Asperger syndrom. Personer med lidelser i autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra i studier av medikamenters virkning ved komorbide tilstander.[51] Uregelmessigheter i stoffskiftet og økt risiko for type 2 diabetes har vært kilder til bekymring ved bruk av medikamentene.[54][55] Bekymringen har også vært knyttet til alvorlige, nevrologiske langtids-bivirkninger.[56] SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og søvnforstyrrelser.[39] Antipsykotika kan gi økt risiko for ekstrapyramidale symptomer som uro og dystoni[39] og økt prolaktinnivå.[57] Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av olanzapin,[55] som også har vært knyttet til diabetes.[54] Sedative (dempende) bivirkninger hos barn i skolealder[58] kan gjøre det vanskeligere for barn å lære. Personer med Asperger syndrom kan være ute av stand til å erkjenne og beskrive følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville vært problematiske.[59]

Prognose

Det finnes dokumentasjon for at så mange som 20 % av alle barn med Asperger syndrom «vokser ut» av tilstanden og ikke fyller de diagnostiske kriteriene som voksne.[5] I 2006 fantes det ingen tilgjengelige studier om langtids-prognosen hos personer med Asperger syndrom, og det finnes ingen systematiske, langtids oppfølgingsstudier av barn med Asperger syndrom.[6] Personer med Asperger syndrom synes å ha normal forventet levealder, men har en økt forekomst av komorbide psykiske lidelser som depresjon og angst, noe som kan påvirke prognosen. Selv om de reduserte sosiale evnene er der livet ut, er utviklingen generelt mer positiv enn for personer med mer uttalte autismespekterforstyrrelser.[2] Selv om de fleste elever med Asperger syndrom har matematiske evner på linje med gjennomsnittet, har noen en begavelse for matematikk.[60] En Asperger-diagnose har ikke hindret personer fra store prestasjoner som å vinne nobelpriser.[61]

Selv om mange kan gå i vanlige skoleklasser, vil barn med Asperger syndrom ofte ha behov for særskilt opplæring på grunn av sosiale vansker.[6] Tenåringer med Asperger syndrom kan ha problemer med egenomsorg, generell organisering og forholdet til jevnaldrende. Til tross for høyt kognitivt potensial fortsetter de fleste unge voksne med Asperger syndrom å bo hos familien, selv om noen gifter seg og finner selvstendig arbeid.[2] Angst og bekymring kan oppstå ved fare for brudd i rutiner og ritualer, og å mislykkes i sosiale sammenhenger.[2] Slike former for stress kan vise seg i uoppmerksomhet, tilbaketrekning, tvangstanker, hyperaktivitet, aggressiv eller opposisjonell atferd.[50] Depresjon er ofte et resultat av kronisk frustrasjon etter gjentatte ganger å ha mislyktes i sosialt samspill med andre.[2] Kliniske erfaringer antyder at frekvensen av selvmord kan være høyere blant dem med Asperger syndrom, men dette har ikke blitt bekreftet av systematiske empiriske studier.[62]

Undervisning er viktig for at familien skal kunne utvikle strategier for å forstå styrker og svakheter hos familiemedlemmet som er rammet. Dersom diagnostisen stilles i ung alder, er prognosen bedre, noe som gjør det gjør det mulig å komme tidlig inn med tiltak. Intervensjoner i voksen alder kan også være verdifulle, men er noe mindre effektive.[3]

Epidemiologi

Forsøk på å tallfeste forekomsten av tiltanden gir svært varierende resultater. En gjennomgang av epidemiologiske studier av barn fra 2003 fant en prevalens mellom 0,03 til 4,84 av 1000, hvor forholdstallet mellom autisme og Asperger syndrom varierte fra 1,5:1 til 16:1.[63] En del av variansen i estimatene kan forklares med forskjeller i de diagnostiske kriteriene. For eksempel fant en relativt liten studie fra 2007 at av 5484 åtte år gamle barn i Finland fylte 2,9 barn per 1000 ICD-10 kriteriene for en diagnose på Asperger syndrom. 2,7 av 1000 fylte Gillberg og Gillbergs kriterier, 2,5 av 1000 fylte DSM-IV kriterer, 1.6 av 1000 fylte Szatmari et al.s kriterier og 4,3 av 1000 fylte kriteriene hvis man benyttet kriteriene fra alle de fire diagnosesystemene. Gutter synes å ha høyere sannsynlighet for å utvikle Asperger syndrom enn jenter. Estimater av kjønnsforholdet varierer fra 1.6:1 til 4:1 ved Gillberg og Gillbergs kriterier.[64]

Angstlidelser og depresjon er de vanligste komorbide tilstandene hos personer med Asperger syndrom og har tilsammen en forekomst beregnet til 65 %.[2] Depresjon er vanlig hos ungdom og voksne, mens barn har økt sannsynlighet for symptomer knyttet til ADHD.[65] En studie av menn med Asperger syndrom fant økt forekomst av epilepsi, og høy grad (51 %) av nonverbale lærevansker.[66] Asperger syndrom er assosiert med tics, tourettes syndrom, og bipolar lidelse. Det stereotype atferdsmønsteret ved Asperger syndrom har mange likhetstrekk med symptomer på tvangslidelser og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.[67] Selv om mange av studiene er basert på pasienter fra en psykiatrisk klinikk og ikke benytter standardiserte mål, virker det rimelig å konkludere med at komorbide tilstander er relativt vanlig.[5]

Historie

Tilstanden er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret.[68] Asperger synes som barn ut til selv å ha ha hatt noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham.[69] Fotografier tatt under hans banebrytende arbeid viser en mann med et alvorlig ansikt og intenst blikk.[70] I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis[3] som hadde vansker med sosialt samspill. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsevner, de var ikke i stand til å vise empati overfor jevnaldrende, og de var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden «autistisk psykopati» og beskrev forstyrrelsen som først og fremst preget av sosial isolasjon.[10] I motsetning til dagens Asperger syndrom kunne autistisk psykopati være til stede hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning.[71] I forbindelse med nazistisk eugenikk hvor det ble argumentert for tvangssterilisering og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede, forsvarte Asperger lidenskapelig menneskeverdet hos alle med Asperger syndrom. Han skrev «Vi er overbevist om at autistiske mennesker har sin plass i den organismen det sosiale fellesskapet utgjør. De oppfyller sin rolle godt, kanskje bedre enn noen andre er i stand til, og vi snakker om mennesker som da de var barn hadde store problemer og forårsaket usigelige bekymringer for sine omsorgspersoner».[4] Asperger kalte sine unge pasienter for «små professorer»,[4] og mente at noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og kunne bli originale tenkere senere i livet.[3] Hans artikkel om tilstanden ble utgitt på tysk under andre verdenskrig og ble i liten grad lest andre steder enn i Tyskland.

Lorna Wing populariserte begrepet Asperger syndrom i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981[72] om en rekke case-studier av barn med de samme symptomene.[68] Uta Frith oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991.[4] Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år.[64] Asperger syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnostiske manual, ICD-10 . I 1994 ble diagnosen lagt til i den fjerde utgaven av den amerikanske psykiatriforeningens diagnosesystem DSM-IV.[10]

Hundrevis av bøker, artikler og nettsteder beskriver nå Asperger syndrom. Prevalensestimatene har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Asperger syndrom nå er anerkjent som en viktig undergruppe.[68] Om tilstanden skal sees som forskjellig fra høytfungerende autisme er et grunnleggende problem som krever videre studier.[3] Det er stilt spørsmål ved den empiriske gyldigheten både av DSM-IV- og ICD-10-kriteriene for diagnosen.[6]

Kulturelle aspekter

Internett har gjort det mulig for personer med Asperger syndrom å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig fordi de som var rammet bodde spredt og var få. Internettsider som Wrong Planet har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre.[11]

Mennesker med autisme har tatt til orde for et nytt syn på autismespekterforstyrrelser som komplekse syndromer heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en «ideell» hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er patologiske.[73] Synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner som oppfordrer mennesker med autisme til å være stolte av seg selv på lik linje med andre og kreve de samme rettigheter.[74] Kontrasten mellom holdningene til voksne med Asperger syndrom, og pårørende til barn med tilstanden, kan være stor. Mens voksne med selv-identifisert Asperger syndrom vanligvis ikke ønsker å bli helbredet, søker foreldre med barn som har Asperger syndrom vanligvis hjelp og ønsker behandling for sine barn.[75]

Enkelte forskere har hevdet at Asperger syndrom kan ses på som en alternativ kognitiv «stil» og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming,[11] og mener at tilstanden bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som homofili ble fjernet.[76] I en artikkel fra 2002 skrev Simon Baron-Cohen om mennesker med Asperger syndrom: «I den sosiale verden er det ingen stor fordel å ha et presist øye for detaljer, men i de verdener som handler om matematikk, data, katalogisering, musikk, lingvistikk, ingeniørfag og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko.» Baron-Cohen oppga to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å se på Asperger syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati.[77]

Referanser

  1. ^ Aspergersyndrom fjernes som diagnose
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad McPartland J, Klin A (2006). «Asperger's syndrome». Adolesc Med Clin, 17 (3), s. 771–88. PMID 17030291. 
  3. ^ a b c d e f g h i Baskin JH, Sperber M, Price BH (2006). «Asperger syndrome revisited». Rev Neurol Dis, 3 (1), s. 1–7. PMID 16596080. 
  4. ^ a b c d Asperger H; tr. and annot. Frith U (1991) [1944]. «'Autistic psychopathy' in childhood». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 37–92. ISBN 0-521-38608-X. 
  5. ^ a b c d Woodbury-Smith MR, Volkmar FR (2008). «Asperger syndrome». Eur Child Adolesc Psychiatry, 18 (1), s. 2–11. doi:10.1007/s00787-008-0701-0. PMID 18563474. 
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m Klin A (2006). «Autism and Asperger syndrome: an overview». Rev Bras Psiquiatr, 28 (suppl 1), s. S3–S11. doi:10.1590/S1516-44462006000500002. PMID 16791390. 
  7. ^ a b Wallis C (3. november 2009). «A powerful identity, a vanishing diagnosis». The New York Times. 
  8. ^ [http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/proposedrevision.aspx?rid=97# 299.80
  9. ^ Autism spectrum disorders - Annals of Saudi Medicine
  10. ^ a b c d e f g h i National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) (31. juli 2007). «Asperger syndrome fact sheet». Besøkt 24. august 2007.  NIH Publication No. 05-5624.
  11. ^ a b c Clarke J, van Amerom G (2007). «'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder'». Disabil Soc, 22 (7), s. 761–76. doi:10.1080/09687590701659618. 
  12. ^ I norske oversettelser av ICD10 brukes termen «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» for diagnosegruppen F84, men «Betegnelsen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er i fagmiljøene etter hvert blitt erstattet med autismespekterforstyrrelser (ASF)» ifølge Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser, utgitt av Oslo Universitetssykehus, 2009
  13. ^ World Health Organization (2006). «F84. Pervasive developmental disorders». International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (10th (ICD-10) utg.). Besøkt 25. juni 2007. 
  14. ^ Lord C, Cook EH, Leventhal BL, Amaral DG (2000). «Autism spectrum disorders». Neuron, 28 (2), s. 355–63. doi:10.1016/S0896-6273(00)00115-X. PMID 11144346. 
  15. ^ a b Kasari C, Rotheram-Fuller E (2005). «Current trends in psychological research on children with high-functioning autism and Asperger disorder». Curr Opin Psychiatry, 18 (5), s. 497–501. doi:10.1097/01.yco.0000179486.47144.61. PMID 16639107. 
  16. ^ Witwer AN, Lecavalier L (2008). «Examining the validity of autism spectrum disorder subtypes». J Autism Dev Disord, 38 (9), s. 1611–24. doi:10.1007/s10803-008-0541-2. PMID 18327636. 
  17. ^ «DSM-5 development». American Psychiatric Association. 2010. Besøkt 20. februar 2010. 
  18. ^ Landau E (11. februar 2010). «Move to merge Asperger's, autism in diagnostic manual stirs debate». CNN. 
  19. ^ Ghaziuddin M (2010). «Should the DSM V drop Asperger syndrome?». J Autism Dev Disord. doi:10.1007/s10803-010-0969-z. PMID 20151184. 
  20. ^ a b c American Psychiatric Association (2000). «Diagnostic criteria for 299.80 Asperger's Disorder (AD)». Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th, text revision (DSM-IV-TR) utg.). ISBN 0-89042-025-4. Besøkt 28. juni 2007. 
  21. ^ http://emedicine.medscape.com/article/912296-overview
  22. ^ Allen D, Evans C, Hider A, Hawkins S, Peckett H, Morgan H (2008). «Offending behaviour in adults with Asperger syndrome». J Autism Dev Disord, 38 (4), s. 748–58. doi:10.1007/s10803-007-0442-9. PMID 17805955. 
  23. ^ South M, Ozonoff S, McMahon WM (2005). «Repetitive behavior profiles in Asperger syndrome and high-functioning autism». J Autism Dev Disord, 35 (2), s. 145–58. doi:10.1007/s10803-004-1992-8. PMID 15909401. 
  24. ^ a b Rapin I (2001). «Autism spectrum disorders: relevance to Tourette syndrome». Adv Neurol, 85, s. 89–101. PMID 11530449. 
  25. ^ Lyons V, Fitzgerald M (2004). «Humor in autism and Asperger syndrome». J Autism Dev Disord, 34 (5), s. 521–31. doi:10.1007/s10803-004-2547-8. PMID 15628606. 
  26. ^ Filipek PA, Accardo PJ, Baranek GT et al. (1999). «The screening and diagnosis of autistic spectrum disorders». J Autism Dev Disord, 29 (6), s. 439–84. doi:10.1023/A:1021943802493. PMID 10638459. 
  27. ^ Frith U (2004). «Emanuel Miller lecture: confusions and controversies about Asperger syndrome». J Child Psychol Psychiatry, 45 (4), s. 672–86. doi:10.1111/j.1469-7610.2004.00262.x. PMID 15056300. 
  28. ^ Ehlers S, Gillberg C (1993). «The epidemiology of Asperger's syndrome. A total population study». J Child Psychol Psychiat, 34 (8), s. 1327–50. doi:10.1111/j.1469-7610.1993.tb02094.x. PMID 8294522. 
  29. ^ Polimeni MA, Richdale AL, Francis AJ (2005). «A survey of sleep problems in autism, Asperger's disorder and typically developing children». J Intellect Disabil Res, 49 (4), s. 260–8. doi:10.1111/j.1365-2788.2005.00642.x. PMID 15816813. 
  30. ^ a b Tani P, Lindberg N, Joukamaa M et al. (2004). «Asperger syndrome, alexithymia and perception of sleep». Neuropsychobiology, 49 (2), s. 64–70. doi:10.1159/000076412. PMID 14981336. 
  31. ^ Fitzgerald M, Bellgrove MA (2006). «The overlap between alexithymia and Asperger's syndrome». J Autism Dev Disord, 36 (4), s. 573–6. doi:10.1007/s10803-006-0096-z. PMC 2092499. PMID 16755385. 
  32. ^ Hill E, Berthoz S (2006). «Response». J Autism Dev Disord, 36 (8), s. 1143–5. doi:10.1007/s10803-006-0287-7. PMID 17080269. 
  33. ^ Lombardo MV, Barnes JL, Wheelwright SJ, Baron-Cohen S (2007). «Self-referential cognition and empathy in autism». PLoS ONE, 2 (9), s. e883. doi:10.1371/journal.pone.0000883. PMC 1964804. PMID 17849012. 
  34. ^ Rutter M (2005). «Incidence of autism spectrum disorders: changes over time and their meaning». Acta Paediatr, 94 (1), s. 2–15. doi:10.1080/08035250410023124. PMID 15858952. 
  35. ^ Müller RA (2007). «The study of autism as a distributed disorder». Ment Retard Dev Disabil Res Rev, 13 (1), s. 85–95. doi:10.1002/mrdd.20141. PMID 17326118. 
  36. ^ Rinehart NJ, Bradshaw JL, Brereton AV, Tonge BJ (2002). «A clinical and neurobehavioural review of high-functioning autism and Asperger's disorder». Aust N Z J Psychiatry, 36 (6), s. 762–70. doi:10.1046/j.1440-1614.2002.01097.x. PMID 12406118. 
  37. ^ Arndt TL, Stodgell CJ, Rodier PM (2005). «The teratology of autism». Int J Dev Neurosci, 23 (2–3), s. 189–99. doi:10.1016/j.ijdevneu.2004.11.001. PMID 15749245. 
  38. ^ Happé F, Ronald A, Plomin R (2006). «Time to give up on a single explanation for autism». Nat Neurosci, 9 (10), s. 1218–20. doi:10.1038/nn1770. PMID 17001340. 
  39. ^ a b c d e Foster B, King BH (2003). «Asperger syndrome: to be or not to be?». Curr Opin Pediatr, 15 (5), s. 491–4. doi:10.1097/00008480-200310000-00008. PMID 14508298. 
  40. ^ Szatmari P, Bremner R, Nagy J (1989). «Asperger's syndrome: a review of clinical features». Can J Psychiatry, 34 (6), s. 554–60. PMID 2766209. 
  41. ^ Gillberg IC, Gillberg C (1989). «Asperger syndrome—some epidemiological considerations: a research note». J Child Psychol Psychiatry, 30 (4), s. 631–8. doi:10.1111/j.1469-7610.1989.tb00275.x. PMID 2670981. 
  42. ^ a b c Fitzgerald M, Corvin A (2001). «Diagnosis and differential diagnosis of Asperger syndrome». Adv Psychiatric Treat, 7 (4), s. 310–8. doi:10.1192/apt.7.4.310. 
  43. ^ Leskovec TJ, Rowles BM, Findling RL (2008). «Pharmacological treatment options for autism spectrum disorders in children and adolescents». Harv Rev Psychiatry, 16 (2), s. 97–112. doi:10.1080/10673220802075852. PMID 18415882. 
  44. ^ Tantam D (2003). «The challenge of adolescents and adults with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 143–63. doi:10.1016/S1056-4993(02)00053-6. PMID 12512403. 
  45. ^ Roy M, Dillo W, Emrich HM, Ohlmeier MD (2009). «Asperger's syndrome in adulthood». Dtsch Arztebl Int, 106 (5), s. 59–64. doi:10.3238/arztebl.2009.0059. PMC 2695286. PMID 19562011. 
  46. ^ Klin A, Volkmar FR (2003). «Asperger syndrome: diagnosis and external validity». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 1–13. doi:10.1016/S1056-4993(02)00052-4. PMID 12512395. 
  47. ^ Khouzam HR, El-Gabalawi F, Pirwani N, Priest F (2004). «Asperger's disorder: a review of its diagnosis and treatment». Compr Psychiatry, 45 (3), s. 184–91. doi:10.1016/j.comppsych.2004.02.004. PMID 15124148. 
  48. ^ Attwood T (2003). «Frameworks for behavioral interventions». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 65–86. doi:10.1016/S1056-4993(02)00054-8. PMID 12512399. 
  49. ^ Krasny L, Williams BJ, Provencal S, Ozonoff S (2003). «Social skills interventions for the autism spectrum: essential ingredients and a model curriculum». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 107–22. doi:10.1016/S1056-4993(02)00051-2. PMID 12512401. 
  50. ^ a b Myles BS (2003). «Behavioral forms of stress management for individuals with Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 123–41. doi:10.1016/S1056-4993(02)00048-2. PMID 12512402. 
  51. ^ a b c d Towbin KE (2003). «Strategies for pharmacologic treatment of high functioning autism and Asperger syndrome». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 23–45. doi:10.1016/S1056-4993(02)00049-4. PMID 12512397. 
  52. ^ Paul R (2003). «Promoting social communication in high functioning individuals with autistic spectrum disorders». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 87–106. doi:10.1016/S1056-4993(02)00047-0. PMID 12512400. 
  53. ^ Rao PA, Beidel DC, Murray MJ (2008). «Social skills interventions for children with Asperger's syndrome or high-functioning autism: a review and recommendations». J Autism Dev Disord, 38 (2), s. 353–61. doi:10.1007/s10803-007-0402-4. PMID 17641962. 
  54. ^ a b Newcomer JW (2007). «Antipsychotic medications: metabolic and cardiovascular risk». J Clin Psychiatry, 68 (suppl 4), s. 8–13. PMID 17539694. 
  55. ^ a b Chavez B, Chavez-Brown M, Sopko MA, Rey JA (2007). «Atypical antipsychotics in children with pervasive developmental disorders». Pediatr Drugs, 9 (4), s. 249–66. doi:10.2165/00148581-200709040-00006. PMID 17705564. 
  56. ^ Matson JL (2007). «Determining treatment outcome in early intervention programs for autism spectrum disorders: a critical analysis of measurement issues in learning based interventions». Res Dev Disabil, 28 (2), s. 207–18. doi:10.1016/j.ridd.2005.07.006. PMID 16682171. 
  57. ^ Staller J (2006). «The effect of long-term antipsychotic treatment on prolactin». J Child Adolesc Psychopharmacol, 16 (3), s. 317–26. doi:10.1089/cap.2006.16.317. PMID 16768639. 
  58. ^ Stachnik JM, Nunn-Thompson C (2007). «Use of atypical antipsychotics in the treatment of autistic disorder». Ann Pharmacother, 41 (4), s. 626–34. doi:10.1345/aph.1H527. PMID 17389666. 
  59. ^ Blacher J, Kraemer B, Schalow M (2003). «Asperger syndrome and high functioning autism: research concerns and emerging foci». Curr Opin Psychiatry, 16 (5), s. 535–542. doi:10.1097/00001504-200309000-00008. 
  60. ^ Chiang HM, Lin YH (2007). «Mathematical ability of students with Asperger syndrome and high-functioning autism» (PDF). Autism, 11 (6), s. 547–56. doi:10.1177/1362361307083259. PMID 17947290. Besøkt 6. mars 2009. 
  61. ^ Herera S (25. februar 2005). «Mild autism has 'selective advantages'». CNBC. Besøkt 14. november 2007. 
  62. ^ Gillberg C (2008). «Asperger syndrome—mortality and morbidity». I Rausch JL, Johnson ME, Casanova MF (eds.). Asperger's Disorder. Informa Healthcare. s. 63–80. ISBN 0-8493-8360-9. 
  63. ^ Fombonne E, Tidmarsh L (2003). «Epidemiologic data on Asperger disorder». Child Adolesc Psychiatr Clin N Am, 12 (1), s. 15–21. doi:10.1016/S1056-4993(02)00050-0. PMID 12512396. 
  64. ^ a b Mattila ML, Kielinen M, Jussila K et al. (2007). «An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria». J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 46 (5), s. 636–46. doi:10.1097/chi.0b013e318033ff42. PMID 17450055. 
  65. ^ Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N (1998). «Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report». J Intellect Disabil Res, 42 (4), s. 279–83. PMID 9786442. 
  66. ^ Cederlund M, Gillberg C (2004). «One hundred males with Asperger syndrome: a clinical study of background and associated factors». Dev Med Child Neurol, 46 (10), s. 652–60. doi:10.1017/S0012162204001100. PMID 15473168. 
  67. ^ Gillberg C, Billstedt E (2000). «Autism and Asperger syndrome: coexistence with other clinical disorders». Acta Psychiatr Scand, 102 (5), s. 321–30. doi:10.1034/j.1600-0447.2000.102005321.x. PMID 11098802. 
  68. ^ a b c Baron-Cohen S, Klin A (2006). «What's so special about Asperger Syndrome?» (PDF). Brain Cogn, 61 (1), s. 1–4. doi:10.1016/j.bandc.2006.02.002. PMID 16563588. 
  69. ^ Lyons V, Fitzgerald M (2007). «Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome?». J Autism Dev Disord, 37 (10), s. 2020–1. doi:10.1007/s10803-007-0382-4. PMID 17917805. 
  70. ^ Osborne L (2002). American Normal: The Hidden World of Asperger Syndrome. Copernicus. s. 19. ISBN 0-387-95307-8. 
  71. ^ Wing L (1991). «The relationship between Asperger's syndrome and Kanner's autism». I Frith U. Autism and Asperger syndrome. Cambridge University Press. s. 93–121. ISBN 0-521-38608-X. 
  72. ^ Wing L (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychol Med, 11 (1), s. 115–29. doi:10.1017/S0033291700053332. PMID 7208735. Besøkt 15. august 2007. 
  73. ^ Williams CC (2005). «In search of an Asperger». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 242–52. ISBN 1-84310-319-2. «The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.» 
  74. ^ Dakin CJ (2005). «Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 352–61. ISBN 1-84310-319-2. 
  75. ^ Clarke J, van Amerom G (2008). «Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed». Soc Work Health Care, 46 (3), s. 85–106. doi:10.1300/J010v46n03_05. PMID 18551831. 
  76. ^ Allred S (2009). «Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the Diagnostic and Statistical Manual and ICIDH approaches». Disabil Soc, 24 (3), s. 343–55. doi:10.1080/09687590902789511. 
  77. ^ [334] ^ Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability?». Focus Autism Other Dev Disabl, 17 (3), s. 186–91. doi:10.1177/10883576020170030801.  Et foreløpig, fritt tilgjengelig utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger's syndrome necessarily a disability?» (PDF). Cambridge: Autism Research Centre. Arkivert fra originalen 1. mai 2006. Besøkt 2. desember 2008. 

Eksterne lenker