Kjetting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Kjetting

En kjetting er vanligvis et sett med ovale metallringer koblet sammen med hverandre i en lang rekke, men de finnes også i andre varianter. Det spesielle med en kjetting er at selv om hvert enkelt ledd er hardt og solid, er kjettingen som helhet svært fleksibel, og uansett hvor tykk kjettingen er vil den ikke miste noe fleksibilitet. Noen vanlige bruksområder for kjetting:

Hvem som var de første til å ta i bruk kjettinger er vanskelig å si noe om, men fra så tidlig som 225 f.Kr. finnes det beskrivelser av sammenkoblede metallringer som ble brukt til å heise vannbøtter opp av brønner.

Ringbrynjene, som var populære verneplagg i middelalderen var en videreføring av kjettingkonseptet. Hvis man kunne lage et fleksibelt men hardt tau av å koble sammen metallringer i lengderetningen måtte det også gå an å koble flere ringer sammen med hverandre i bredden også, og slik lage et fleksibelt men hardt materiale til å lage klær av som kunne tåle kniv- og sverdhugg.

Trivia:

  • Kjetting kommer av det nederlandske ordet ketting.
  • I 1488 ble kong James IV kronet til konge av Skottland. Som botsøvelse for å ha drept sin far valgte han å ha på seg en tung kjetting av jern resten av livet.
  • I 1620 fant en mann ved navn Edmund Gunter opp en kjetting til å bruke i landmåling. Leddene var ikke ovale, men derimot stenger med ringer i endene. Kjettingen besto av 100 slike ledd og ble etterhvert et eget lengdemål.
  • I 1778 lagde amerikanske soldater en kjetting med rundt 60cm lange ledd som hvert veide mellom 60 og 80 kg. Denne ble strukket på tvers over Hudsonelva for å stanse eventuelle britiske båter, men det ble aldri bruk for den.
Personlige verktøy
Opprett en bok