Kjetting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjetting.

En kjetting er vanligvis et sett med ovale metallringer koblet sammen med hverandre i en lang rekke. Kjetting har den egenskapen at selv om hvert enkelt ledd er hardt og solid, er kjettingen som helhet fleksibel, og uansett hvor tykk kjettingen er vil den ikke miste noe fleksibilitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Så tidlig som 225 f.Kr. finnes det beskrivelser av sammenkoblede metallringer som ble brukt til å heise vannbøtter opp av brønner.[trenger referanse]

Ringbrynjene, som var populære verneplagg i middelalderen var en videreføring av kjettingkonseptet. Hvis man kunne lage et fleksibelt og hardt tau av å koble sammen metallringer i lengderetningen måtte det også gå an å koble flere ringer sammen med hverandre i bredden også, og slik lage et fleksibelt og hardt materiale til å lage klær av som kunne tåle kniv- og sverdhugg.

Ordet kjetting kommer fra det nederlandske ordet ketting.

Bruksområder for kjetting[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • I 1488 ble kong James IV kronet til konge av Skottland. Som botsøvelse for å ha drept sin far valgte han å ha på seg en tung kjetting av jern resten av livet.
  • I 1620 fant en mann ved navn Edmund Gunter opp en kjetting til å bruke i landmåling. Leddene var ikke ovale, men derimot stenger med ringer i endene. Kjettingen besto av 100 slike ledd og ble etterhvert et eget lengdemål.
  • I 1778 laget amerikanske soldater en kjetting med rundt 60 cm lange ledd som hvert veide mellom 60 og 80 kg. Denne ble strukket på tvers over Hudsonelva for å stanse eventuelle britiske skip, men det ble aldri bruk for den.