Bombeangrepet på Regjeringskvartalet
- Se også: Terrorangrepene i Norge 2011
| Bombeangrepet på Regjeringskvartalet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo 59°54′54,76″N 10°44′46,03″Ø[1] | ||
| Mål | Regjeringskvartalet | ||
| Dato | 22. juli 2011 15.25 | ||
| Tidssone | Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2) | ||
| Angrepsmetode | Bilbombe[2](Oslo) | ||
| Våpen | bilbombe (ANFO) | ||
| Antall døde | 8 | ||
| Antall skadde | 30 behandlet etter bombeangrepet, hvorav 9 hardt skadet.[3]) | ||
| Antall gjerningspersoner | 1 | ||
| Gjerningsperson(er) | Anders Behring Breivik[4] | ||
 bombeangrepet på Regjeringskvartalet 59°54′55″N 10°44′46″Ø | |||
Bombeangrepet på Regjeringskvartalet var et terrorangrep i Regjeringskvartalet i Oslo den 22. juli 2011. Bombeangrepet var det første av to sekvensielle terrorangrep i Norge rettet mot den norske regjeringen, den sivile befolkning i Oslo, og Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya.
Bombeangrepet skjedde klokken 15.25.22[5] i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum, i området der Norges regjering og de fleste departementene hadde tilhold.[2] Bomben var plassert utenfor bygningen hvor daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde kontor, i nærheten av andre offentlige bygninger. Eksplosjonen forårsaket store materielle skader og drepte åtte mennesker. Et tredvetall andre ble skadet, hvorav flere enn ti personer ble alvorlig skadet.[6]
Umiddelbart etter bombeeksplosjonen reiste gjerningsmannen, den da 32 år gamle nordmannen Anders Behring Breivik, i retning Utøya i Buskerud hvor han gikk i land og begikk massedrap av deltagerne på AUFs sommerleir. Han var da forkledd som politimann og drepte 69 deltakere i tillegg til at mange ble såret.[7]
Politiet pågrep og siktet Breivik for både massedrapene på Utøya og bombeangrepet mot regjeringskvartalet.[8] Breivik erkjente forholdene umiddelbart.
Bombeangrepet[rediger | rediger kilde]
.svg)
Klokken 15.25 den 22. juli 2011 skjedde en kraftig eksplosjon i Oslo Sentrum, forårsaket av en bilbombe. Bilen var plassert midt i Regjeringskvartalet på Einar Gerhardsens plass ved Grubbegata, nærmere bestemt foran den såkalte Høyblokka eller H-blokka.[2] Rundt plassen ligger flere av landets viktige institusjoner, deriblant Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet, og i umiddelbar nærhet Høyesterett og Verdens Gang. Av alle de bygningene som var rammet, ble bygningen til olje- og næringsdepartementene (R4) mest ødelagt.[9]
Eksplosjonen ble hørt minst syv kilometer unna, så langt borte som Sandvika i Bærum. En sky av hvit røyk steg opp fra Oslo sentrum, og eksplosjonen forårsaket brann i H-blokka og R4. Sjokkbølgen blåste ut vinduene i alle etasjer samt i VG-huset og andre bygninger i nærområdet. Gatene i området var fylt med glass og skrot etter eksplosjonen. Vraket av en personbil ble observert sidevendt i nærheten av en av de berørte bygningene. At denne bilen fremsto forholdsvis intakt gjorde at det en periode var uklart hvorvidt årsaken til eksplosjonen var en bilbombe. Senere ble det klart at det faktisk dreide seg om en bilbombe, men at varebilen bomben hadde befunnet seg i var blitt fullstendig pulverisert.
Sikkerhet og redning[rediger | rediger kilde]
Klokken 15.26 fikk politiet den første meldingen om eksplosjonen og klokken 15.28 var første politipatrulje på åstedet.[trenger referanse] Samtidig ble det av NTB meldt at statsministeren var uskadd og trygg. Gardens vaktkommandør på Slottet hørte eksplosjonen, og slo umiddelbart alarm internt i Forsvaret. Slottet ble deretter sikret av en forsterket styrke tungt væpnede gardister bare noen minutter etter eksplosjonen.[10]
Store medisinske og sikkerhetsmessige ressurser ble kalt inn til bombestedet. Av sikkerhetsmessige årsaker ble deler av Oslo sentrum stengt av for publikum og tungt bevæpnet personell utplassert. Gjennom medier oppfordret politiet innbyggerne til å evakuere sentrum. En time etter eksplosjonen var det tilstrekkelig ambulanser på plass, og ikke ytterligere behov for sivilt hjelpepersonell. Youngstorget og Møllergata fungerte som samlingssted for helsepersonell, brannmannskaper og sikkerhetsstyrker, og etterhvert også for pressen. Væpnede gardister tok i løpet av natten til lørdag 23. juli over vaktholdet av Regjeringskvartalet, slik at politiets ressurser kunne benyttes andre steder.[11]
Det ble meldt om lukt av svovel i området, hvilket kunne peke mot at eksplosjonen var forårsaket av en bilbombe laget med kunstgjødsel.[12] Politiet kunngjorde senere at bomben faktisk besto av en såkalt gjødselbombe (ANFO), av samme type som den benyttet i bombingen i Oklahoma City.
Påvirkning av transportsystemet[rediger | rediger kilde]
Etter eksplosjonen ble området rundt de ødelagte bygningene avsperret. Folk ble bedt om å forbli rolige og forlate sentrum hvis mulig, men det ble ikke arrangert generell evakuering. T-banen i Oslo forble operativ, og det meste av trikke-nettverket fortsatte å være operativt, bortsett fra trikkelinjen gjennom Grensen, gaten mellom Professor Aschehougs plass og Stortorvet. Busser fortsatte også å kjøre, men busslinje 37, som stopper utenfor Finansdepartementet, ble rekvirert for å evakuere lett sårede.
Politiet gjennomførte søk blant biler på vei til Oslo lufthavn, Gardermoen, som ikke ble stengt for trafikk. Flytoget ble stengt mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn etter at en mistenkelig pakke ble funnet i nærheten av sporene.
Det samme skjedde i lokalene til TV-kanalen TV 2 som ble evakuert etter at en mistenkelig pakke ble funnet utenfor bygningen.
Skader[rediger | rediger kilde]
Materielle skader[rediger | rediger kilde]
Bomben eksploderte og skapte en kraftig trykkbølge. Bilen var plassert foran Høyblokka, rett over et underjordisk parkeringsanlegg. Eksplosjonen skapte et krater to etasjer nedover i dette anlegget.
Store og sentrale deler av regjeringskvartalet så ut som en krigssone,[12] og det brøt ut brann i statsministerens kontor (høyblokka) og i Olje- og energidepartementet (R4), men ingen av regjeringsbygningene raste sammen.[2]
I Grubbegata pågikk det byggearbeider.[13] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna, helt til Grensen og Storgaten.[14]
Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo, anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.[15]
Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende.
Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.[trenger referanse]
Personskader[rediger | rediger kilde]
Tre timer etter eksplosjonen meldte NRK at det fremdeles lå døde personer inne i bygningene i Regjeringskvartalet. Disse ble latt ligge inntil bygningene ble sikret.[12]
Politiets etterforskning ledet frem til at det i tiltalebeslutningen er lagt til grunn at det til sammen oppholdt seg minst 250 personer i Høyblokka og de omkringliggende departementskontorer, samt ca. 75 personer i gatene i umiddelbar nærhet.[7] Åtte personer ble drept av bomben, ni ble alvorlig skadet og i tillegg ble minst 200 personer fysisk skadet med varierende skadebilde, blant annet kuttskader, bruddskader og hørselsskader.[7]
De rammede omfattet personer inne i bygningene og utenfor, som på motsatt side av H-blokken (mot Akersgata). Statsminister Jens Stoltenberg var ikke til stede på sitt kontor i H-blokken under eksplosjonen.[16] Vesentlig færre personer enn vanlig var i området, både fordi bombeangrepet skjedde i juli som er ferietid, og fordi det var godt ut på ettermiddagen på en fredag etter kontortidens slutt.
Både de fysisk skadde og øvrige personer som befant seg i nærheten av eksplosjonen, samt etterlatte/pårørende, fikk psykiske ettervirkninger av ulik alvorlighetsgrad forårsaket av bombeangrepet.[7]
Bomben[rediger | rediger kilde]
Eksplosjonen var forårsaket av en gjødselbombe på ca 950 kilo[17], plassert i en varebil av type Volkswagen Crafter. Breivik hadde etablert en bombefabrikk på et gårdsbruk i Hedmark under påskuddet av å dyrke rot- og knollvekster. Bilen ble sprengt i små biter, og deler fra denne ble spredt over et stort område og skadet flere mennesker i nærheten.
Gjødselbomben var planlagt laget av Breivik over lang tid. Han hadde kjøpt inn seks tonn med vanlig kunstgjødsel, hvorav en del av dette ble omgjort til et sprenglegeme. Opprinnelig var det mistenkt at bomben var i størrelsesorden et halvt tonn, men senere undersøkelser viste at bomben var på 950 kg.[17] Eksplosjonen ble ikke opplevd kraftigere, da trykkbølgen blant annet ble absorbert av hulrommet i bakken under bilen.
Gjerningsmann[rediger | rediger kilde]
Det har i ettertid kommet frem opplysninger om at mistanken tidlig gikk i en helt bestemt retning. Et vitne meldte like etter eksplosjonen fra om at han hadde observert en person, iført hjelm, visir og beskyttelsesklær og bevæpnet med pistol, som få minutter før eksplosjonen hastigt hadde forlatt plassen der varebilen sto parkert. Vitnet var i stand til å fortelle politiet at det var en leiebil fra et navngitt utleiebyrå, registreringsnummeret på bilen, og at personen noen minutter senere hadde kjørt fra stedet i en annen leiebil, mot kjøreretningen i Møllergata. Politiet kunne derfor raskt fastslå navnet på mannen som hadde leid bilene.[18] Fluktbilen var en grå Fiat Doblo som Breivik hadde parkert på Hammersborg fire timer tidligere. Overvåkningskameraer i området fanget opp Breivik som parkerer varebilen med bomben. Han skal ha passert 10 overvåkningskameraer mens han beveget seg i regjeringskvartalet. Vaktene i regjeringskvartalet reagerte på at den hvite varebilen sto parkert inntil hovedinngangen og forsøkte å oppspore eieren ved hjelp av bilnummeret. Vaktene skal ikke ha sett Breivik parkere og forlate bilen. Bilen sto parkert i 7 minutter og 48 sekunder før bomben gikk av, trolig hadde Breivik tent lunten rett før han forlot varebilen.[19][20][21]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Ødeleggelsene var store på Olje- og energidepartementet samt Nærings- og handelsdepartementet -
Skader på en bygning i Grensen, omtrent 300 meter fra eksplosjonen -
Utsikt mot regjeringskvartalet gjennom et knust vindu på Deichmanske bibliotek. -
Klokken på Møllergata 19 som ble skadet -
-
Væpnede gardister med skuddsikre vester forsterket vaktholdet rundt Slottet umiddelbart etter terrorangrepet den 22. juli 2011. -
Etter eksplosjonen rykket en stor styrke gardister ut fra Gardeleiren for å forsterke vaktholdet rundt Slottet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Harald S. Klungtveit (27. juli 2011). «Her er krateret». Dagbladet. Besøkt 27. juli 2011.
- ^ a b c d «Breivik forberedte terror i ni år». NRK. 24. juli 2011.
- ^ 96 personer såret i terrorangrepene
- ^ «Anders Behring Breivik (32) pågrepet etter angrepene i Oslo og på Utøya», artikkel i Aftenposten, 23. juli 2011
- ^ Arntzen, W. E.; Lyng, A.; Eielsen, E. H.; Fynbo, D. P.; Wisløff, A. E. (24. august 2012). «Oslo tingrett - Dom.» (PDF). Besøkt 28. mai 2015.
- ^ Jørgen Brynhildsvoll, Christine K. Hansen, Stian Haraldsen (22. juli 2011). «Sju døde og to hardt skadd av terrorbomba». Dagbladet. Besøkt 22. juli 2011.
- ^ a b c d Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik, VG, 7. mars 2012
- ^ Line Brustad (23. juli 2011). «Siktes for to terrorhandlinger». Dagbladet.no. Besøkt 23. juli 2011.
- ^ Guddal, Silje Kristin. Ingen skadd i Sp., NRK Sogn og Fjordane, publisert og besøkt 22. juli 2011
- ^ «Slik reagerte Garden 22. juli». Forsvaret. Arkivert fra originalen 6. november 2012. Besøkt 20. august 2012.
- ^ «Rapport fra 22. julikommisjonen, kapittel 10 Krisehåndteringen i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST». Regjeringen/22. julikommisjonen. Besøkt 20. august 2012.
- ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 13. august 2011.
- ^ NRK, Direktesending
- ^ Politiet bekrefter at det var en bombe - Verdens Gang, 22. juli 2011.
- ^ Øyvind Gustavsen og Ida De Rosa (28. juli 2011). «- 1000 butikker i Oslo skadet av bomben» (norsk). Aftenposten. Besøkt 29. juli 2011.
- ^ Lundervold, Linn Kongsli (22. juli 2011). «Stoltenberg i sikkerhet». Dagbladet. Besøkt 22. juli 2011.
- ^ a b ««Unikt» at bomba bare drepte åtte personer». Dagbladet. 1. august 2011. Besøkt 17. august 2011.
- ^ «NRK: Vitne så Breivik seks minutter før smellet». VG. 11.08.2011. Besøkt 13.08.2011.
- ^ «Her parkerer Breivik bombebilen». www.vg.no. 16. september 2011. Besøkt 12. januar 2020.
- ^ Larsen, Kristine Næss (26. november 2012). «Her parkerer Breivik bombebilen». NRK. Besøkt 12. januar 2020. «Her parkerer Anders Behring Breivik bombebilen utenfor Regjeringsbygget, og forlater bilen med raske skritt. For første gang er det frigitt levende bilder av en av norgeshistoriens verste udåder.»
- ^ «Vaktene så ikke Breivik». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 12. januar 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kjetil Stormark (2011). Da terroren rammet Norge : 189 minutter som rystet verden. Kagge Forlag. ISBN 9788248911609.
- Alexandra Bech Gjørv med flere (22. juli-kommisjonen) (2012). NOU 2012:14 : Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo. ISBN 9788258311482.