Der Spiegel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Der Spiegel er Europas største og Tysklands mest innflytelsesrike ukentlige nyhetsmagasin. Det utgis i Hamburg med et opplag på om lag en million eksemplarer.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Den første utgaven av Der Spiegel ble utgitt i Hannover 4. januar 1947. Det var en videreføring av tidsskriftet Diese Woche, som fulgte stilen til amerikanske nyhetsmagasiner. Noen unge tyske redaktører, anført av Rudolf Augstein, forsøkte å etterkomme kravene til kritisk og seriøs journalistikk. Rudolf Augstein skaffet seg forleggerlisensen og gav tidsskriftet navnet Der Spiegel. Fra første utgave var han utgiver og sjefredaktør. Han ble værende utgiver til sin død i 2002.

Siden 1952 har Der Spiegel holdt til i Hamburg, i Spiegel-bygningen i den gamle bydelen. Der Spiegels form og innhold kan minne om amerikanske nyhetsmagasiner som Time og Newsweek, men Der Spiegels lange, dyptpløyende artikler har mer til felles med det britiske The Economist. Nåværende sjefredaktør er Stefan Aust.

Affærer og skandaler[rediger | rediger kilde]

Der Spiegel har gjennom årenes løp avdekket mange politiske feilgrep og skapt skandaler, noe som gav magasinet oppnavnet «Sturmgeschütz der Demokratie» (Demokratiets angrepsvåpen). Allerede i 1950 fikk Der Spiegel et slikt rykte, da Forbundsdagen måtte sette i gang en undersøkelse omkring tidsskriftets påstander om at parlamentsmedlemmer var blitt bestukket for at Bonn skulle bli valgt som provisorisk regjeringssete fremfor Frankfurt.

Den hendelsen som sementerte oppfatningen at Der Spiegel var demokratiets vokter, var den såkalte Spiegelaffæren i 1962. Etter at man i forbindelse med en NATO-øvelse kalt Fallex 62 trykte en artikkel om det tyske forsvarets lave beredskap mot den kommunistiske trusselen i øst, startet forsvarsminister Franz Josef Strauß en etterforskning av Der Spiegel, noe som førte til at redaksjonen ble raidet av politiet, og både Rudolf Augstein og flere andre redaktører ble arrestert og fengslet i månedsvis, mistenkt for landsforræderi. Selv om Strauß ikke hadde noen myndighet til det, sørget han for at artikkelforfatteren, Conrad Ahlers, ble arrestert mens han var på ferie i Spania. Rettssaken smuldret raskt opp, og hele saken førte til store utskiftninger i regjeringen til kansler Konrad Adenauer. Blant de som måtte gå var Strauß. Siden den gang har Der Spiegel vært en sentral aktør i avdekkingen av flere politiske skandaler.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Et av kritikernes viktigste ankepunkter mot Der Spiegel gjelder språket som er blitt dyrket i tidsskriftet. I 1957 utgav forfatteren Hans Magnus Enzensberger essayet Die Sprache des Spiegel («Språket i Der Spiegel»), der han kritiserte det han kalte skinnobjektivitet. Wolf Schneider, en eminent journalist og stilist, har kalt Der Spiegel «den største radbrekkeren av det tyske språket» og brukt sitater fra magasinet som eksempler på dårlig tysk.

Enkelte kritikere, spesielt Augstein-biografen og den tidligere Spiegel-journalisten Otto Köhler, har tatt opp tidsskriftets forbindelser med tidligere nazister, også SS-offiserer. Det påstås at Der Spiegel, som andre ganger ikke har hatt noen kvaler med å avdekke nazifortiden til offentlige personer, kan ha forvrengt historien og beskyttet personer da man engasjerte dem for å skrive om saker som omhandlet Det tredje rike.

Politikere i Der Spiegels søkelys har ofte uttrykt sin misnøye med tidsskriftet. Den konservative politikeren Franz Josef Strauß påstod at Der Spiegel var «vår tids Gestapo», og sosialdemokraten Willy Brandt har kalt det «Scheißblatt» (drittblad).

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Der Spiegels opplag steg raskt, og magasinets innflytelse vokste i takt med opplaget. Opplaget økte fra 15 000 i 1947 til 65 000 og 437 000 i 1961. På 1970-tallet hadde tidsskriftet nådd et nivå på drøyt 900 000 eksemplarer. Siden den gang har opplaget gått opp og ned, men bare med mindre endringer. Milliongrensen ble brutt i 1990, kanskje på grunn av mange nye lesere i det tidligere DDR. Bladets innflytelse hviler på to pilarer; først og fremst den moralske autoriteten tidsskriftet fikk som følge av den undersøkende journalistikken de første årene, og som ble forsterket av flere betydelige scoop i 1980-årene; og deretter styrken til Spiegel-forlaget. De har produsert et TV-program siden 1988, og ytterligere utvidet produktspekteret i 1990-årene. Blant annet utgir Spiegel-forlaget i dag det månedlige Manager Magazin.

I 1993 lanserte forlaget Burda det ukentlige tidsskriftet Focus, som skulle være et alternativ til Der Spiegel, med mer fancy layout og et mer høyreorientert politisk syn. Det fikk stor suksess, og har etter hvert nådd omtrent samme opplag som Der Spiegel.

Spiegel Online[rediger | rediger kilde]

Spiegel Online ble lansert i 1994. Det inneholder egenprodusert innhold samt stoff som er innkjøpt fra nyhetsbyråer. Fra slutten av november 2008 er hele arkivet åpent for søking og lesing i full tekst, samt nedlasting av artikkel for artikkel som pdf-fil.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]