Graffiti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksempel på tidlig graffiti fra Palatinerhøyden i Roma. Innskriften Alexamenos ber til Gud gjør antakelig narr av en kristen, romersk soldat.
Statuen Pireusløven i Hellas er utstyrt med runer fra 800-tallet.
Moderne graffiti på en offentlig vegg i Barcelona.
En tagger i aksjon under et politisk toppmøte i New York i 2004.
Vernet graffiti-tekst i Uranienborgveien i Oslo. Den patriotiske teksten til støtte for kong Håkon 7. stammer fra andre verdenskrig.
Graffitiveggmaleri i Dresden.

Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer, eller underganger som oftest anonymt. I hiphopmiljøet blir disse gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers.

Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. Proponenter mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser.

Etymologisk er ordet graffiti flertallsform av det italienske graffito som betyr «rissning». Graffito stammer fra det greske grapho som betyr «å skrive».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er rimelig å anta at anonyme strektegninger, enkle karikaturer, slagord og kommentarer har blitt risset inn på bygninger og gjenstander i praktisk talt alle kulturer og helt siden bilder og skrift oppstod for flere tusen år siden. Vår kjennskap til slik graffiti har først og fremst sitt utspring i antikken. En inskripsjon fra 79 f.Kr i et bordell i Pompeii sier:

Solemnis var her, en dyktig utøver (og tilføy under:) Solemnis, du er den perfekte elsker

Under keisertiden i Roma brukte forfulgte kristne graffiti som et samlingspunkt og tegn på motstand. Fra norsk middelalder finnes også graffiti i gamle stavkirker, og under 2. verdenskrig ble H7-tegnet for Haakon VII brukt som et symbol for motstand mot den tyske okkupasjonen.

Studier innen dette feltet er gjort av Skandinavisk institutt for sammenlignende vandalisme, som ble opprettet så tidlig som i 1961, og har blant annet studert vikingenes "graffiti"-herjinger, som på den greske pireusløven.

Med den allmenne tilgjengeligheten av tusjpenner og sprayokser antas graffiti å ha økt i mange land siste del av 1900-tallet. Oppblomstringen har også bakgrunn i blant annet hippiekulturen på 60-tallet og hiphopkulturen på 70-tallet. Graffiti er imidlertid ikke kun et ungdomsfenomen og utøves av alt fra små barn til vel voksne personer. Siden 1980-tallet har den spontane, fargerike storbygraffitien inngått i flere musikk- og ungdomskulturer, som hip hop-miljøer. Og uttrykket i vår tids graffitimalerier har påvirket den etablerte populærkulturen, reklame og billedkunst.

Typer[rediger | rediger kilde]

Graffiti kan inndeles på forskjellige måter, etter innhold, form, plassering og lignende. Noen som nevnes er politisk graffiti, religiøs graffiti, kunstgraffiti (street art), navn og taggs, kjærlighetserklæringer, hetsing, kommunal graffiti, latrinalia (do-graffiti) og hiphop-graffiti. Listen er ikke uttømmende og gruppene vil ofte kunne overlappe. I tillegg finnes undertyper og særfenomen. Et eksempel er tidenes kanskje mest globalt utbredte tagg: "Kilroy was here". Kilroy skal ha vært en us-amerikansk stålinspektør som under 2. verdenskrig godkjente materialer med denne setningen og ble gjort til maskot og spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste.

I omfang antas den politiske graffitien å ha vært størst fram til 80-tallet, da den i mange land i stor grad har blitt overtatt av såkalt hiphop-graffiti, som dekker både tagging og gatekunst i glidende overgang.

Bombe[rediger | rediger kilde]

Bombe er når en graffitimaler/writer har etterlatt seg tydelige spor av tags og throwups hvor han/hun har gått. Å bombe er også og virkelig gå inn for å lage tags eller throwups så mye som mulig på ett sted eller ett kvartal, dog, man kan også bombe et tog eller en hel by. Begrepet ble først tatt i bruk av de første hip-hopperne i Bronx.[1]

Graffitibokstavenes utforming har forøvrig mye med breakdancemoves å gjøre.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

En «piece» (stykke/verk) utføres ved hjelp av spraymaling. Kartong brukes til å forme skarpe konturer og kanter. I den senere tid er sjablonger eller stensiler blitt vanlige. Disse skjæres ut på forhånd og brukes gjerne gjentatte ganger, og har blitt svært populære i politisk graffiti (se Banksy).

Sitat Jeg leste et sted at arkitektur er stivnet musikk. Slik er det med dette også. Du kan si at breaking, det er visuell rap. Og graffiti er stivnet breaking. For eksempel at bokstavene er vridd på samme måte som kroppen vris i dansen. Sitat
– Sean (writer)

Enklere arbeid av typen tagging kan utføres med hvilket som helst som setter merker. Forskjellige typer sprittusj har blitt populære i senere år til bruk på glatte overflater.

Avanserte arbeider må ha rytme, originalitet og velutviklet teknikk. Bokstaver skal holde et høyt nivå av flyt med en bevisst fargebruk, og konturer skal være klare og skarpe. Som oftest vil en writer utvikle sitt eget distinkte formspråk slik at han er gjenkjennelig.

Hvis det ikke er et bevisst valg vil spray som renner, drypper eller på andre måter deformerer piecen være negativt og vil gi et inntrykk av at det er en «toy» (en uerfaren graffitiartist) som står bak verket. Spray som støver eller har manglende føring (det vil si at den som maler ikke treffer der han skal eller lager ujevne eller urette streker) vitner også om dårlig håndverk.

Kontroll og kriminalisering[rediger | rediger kilde]

Mens graffiti har vært ansett som en form for skadeverk i lengre tid, ble kontrollen med det økt kraftig i Norge på 1990-tallet, spesielt etter påtrykk fra Oslo kommune og Oslo Sporveier, og etter oppskrift fra blant annet New York på 70-tallet. En spesialstudie har vist at det i 1990 ble anmeldt 20 graffitilovbrudd, mens det i 1999 ble anmeldt 7690 slike lovbrudd og i løpet av hele tiåret bortimot 40 000 graffitilovbrudd.

Bergen har i flere år forsøkt med en del lovlige graffitivegger. Disse er blitt flittig brukt. Utenom disse, er mange andre flater, både offentlig og privateide, blitt tagget, taggingen fjernet – og mange steder kommet tilbake. Veivesenet har hele tiden forsøkt å praktisere null-toleranse, noe som vakte oppstyr da veggene i undergangene under Danmarksplass ble malt hvite igjen. Mange leserinnlegg mente at undergangen var hyggeligere med graffiti. Kommunen vil i løpet av våren 2011 avgi innstilling om hva som skal skje videre med vegger de eier. I mellomtiden er veggene til det rivingsvedtatte Sentralbadet blitt lovliggjort og dekorert i flere omganger. NHH fikk høsten 2011 dekorert en del av sine vegger.[2]

Graffiti er i stor grad et uttrykk for en ungdomskultur. I Norge mener mange at myndighetenes null-toleranse mot graffiti er et angrep på ungdomskulturer og alternative strømninger i samfunnet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

  • Grovt skadeverk, utgitt i 2004, skildrer tagging av sporvogner i Oslo.
  • Style Wars, regissert og produsert av Tony Silver og Henry Chalfant, først utgitt i 1983 (på dvd i 2003). Dokumentar om hiphop-graffiti "writers" og deres kamp for å holde kulturen i live.
  • "Beat street"

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krs One's foredrag: Hip-hop 101 http://www.youtube.com/watch?v=ybufC_3KJwk
  2. ^ Paraplyen, Internavis for NHH besøkt 15. juli 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: graffiti – bilder, video eller lyd