Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Emblem-scales.svgObjektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
ICD-10-kode F60.8
ICD-9-kode 301.81
ICPC-2 P80
MeSH D010554

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSMNarcissistic Personality Disorder»).

Noen mener at denne personlighetsforstyrrelsen oppstår som følge av vanskelige opplevelser i tidlig barndom. Karterud (2002,s.114) skriver at "Det patogene ligger i oppvekstmiljøet. Det er omsorgspersonens personlighet som er avgjørende. Det vil si deres evne over tid til å fungere som gode nok Selvobjekter". Kohut (1971) mener også " .. narcissistic personality disorder arises largely from a profound failure in modeling empathy by the parents early in a childs developement". I et foredrag 4 dager før sin død beskrev han dette.

Akkurat hvordan dette skjer er det flere ulike teorier om. En teori bygger på at barnet utsettes for stress (cortisol) i tidlig alder og at det skader viktige komponenter i hjernen slik at de genetiske baserte forutsetninger for tilfredsstillelse av en del primærbehov ikke blir dekket. Slike primærbehov er behovet for selvbekreftelse, og der igjennom oppbygning av en psykologisk terskel for krenkelse. Gjennom læring i tidlig alder kobles milliarder av nerveceller sammen. Kronisk høye verdier av stresshormonet cortisol (mfl) skader slike nerveoppkoblinger samt vitale komponenter i hjernen (hippocampus, amygdala) som styrer våre emosjoner. Stress i tidlig barndom fører derfor til færre enn normale "oppkoblinger" samt skade eller redusert utvikling på viktige komponenter. En må anta at hjernen derfor primært kobler de koblinger som er viktige for organismens overlevelse og at de sekundære og høyere hjernefunksjoner tar skade/blir dårlig utviklet.

Empati er en slik høyere hjernefunksjon, der igjennom utvikles den narsissistiske personlighet, mangel på empati og frykt for krenkelse av eget selv, eller sagt på en annen måte, frykten for at andre ikke skal ha empati med en selv, også kalt egoisme.

Sigmund Freud snakket om «primær narsissisme», en naturlig tilstand for nyfødte barn, og «sekundær narsissisme» som betyr at personen ikke kom ut av spedbarnstilstanden og dermed vokser opp med et udekket behov for bekreftelse av sitt eget selv. Behovet for selvbekreftelse ble ikke dekket av omsorgspersonen(e).

En person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse fremstår som «selvopptatt», men det er en overflatisk og altfor enkel beskrivelse. Egentlig mangler personen en klar utvikling av sitt «Selv». Selvet ble aldri utviklet normalt (på det tidspunkt det skulle vært utviklet) fordi barnet i tidlig alder ble lært opp til å bygge opp omsorgspersonens selv gjennom frykten for ikke å få nødvendige oppmerksomhet. Resultatet var at barnets selv ble underutviklet/skadet. Som et desperat (biologisk drevet) forsøk på kompensasjon for dette prøver personen til enhver tid, og på forskjellige måter å bringe omgivelsene til å bekrefte eksistensen av personens «Selv», ettersom den eneste måten personen kan ha noe forståelse av egen eksistens er gjennom tilbakemeldinger fra andre. Et individs identitet, bygger på tilbakemeldinger i sosiale relasjoner.

Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er viktig for alle mennesker, men for en person med narsissistisk personlighetesforstyrrelse/fungering er behovet ekstremt, som om personen ville opphøre å eksistere dersom andre ikke retter sin oppmerksomhet mot dem. De styres i realiteten av primitive psykologiske forsvarsmekanismer normalt utviklede vokste av seg i barndommen. Projeksjon er en slik mekanisme.

Kritikk mot slike personer utløser naturlig nok følelse av krenkelse mye tidligere enn hos normalt utviklede og dermed blir aggresjonen synlig gjennom passiv aggresjon, løgner (virkelighetsfordreininger), manipulasjoner, og i en del tilfeller vold. Slike mennesker utsetter oftere barn for vold fordi deres frustrasjonsterskel er så lav og fordi de gjennom sosial arv (læring) ofte har lært at konflikt løses med vold. Slike foreldre har lært at konflikter løses med vold i egen barndom, og utsetter ofte egne barn for den samme psykiske og fysiske vold. Særlig synlig blir dette om slike foreldre utsettes for kritikk av sin foreldrerolle. Å slå barn synes de er helt greit for det var det de selv "lærte" var greit som små! Påpekninger om slik vold møtes av umiddelbar benektelse selv om barnet fremviser tydelige skader.

Slike barn ender med å beskytte overgripers adferd, noe en antar har sammenhneg med at tilknytningsystemet aktiveres. "Jeg tenker nok du skjønner sed sjøl" uttalte Christoffer når noen spurte hvorfor han hadde blåmerker. Dette er typisk for barn som utsettes for slik adferd. Frykten for tap av tilknytning og frykten for mer vold gjør at mange slike barn ikke sier hva de utsettes for. Derfor ser ikke slike foreldre på sin vold som annet enn "normalt", det var det de ofte selv vokste opp med.

Likevel mangler en person med NPF i en forstand muligheten til å anerkjenne andre personer som selvstendige individer. Dette som en følge av deres behov for objektrelasjoner. "Covert narsissister" investerer ofte i ytre objekter (barn, partner) og speiler seg således i disse objekters vellykkethet: "Se så fine klær mitt barn har ..og jeg er dets mor", eller "Se så vellykket dette firmaet er.. og jeg jobber her", eller "Se så vellykket min mann er ..og jeg er gift med ham". Slik brukes ytre objekter til bekreftelse på egen tilkortkommenhet. Dette må ikke forveksles med å være stolt av et ytre objekt, som alle kan være. Forskjellen ligger i at barnet ikke trenger fine klær, men emosjonell speiling, hvilket det ikke får. Isteden må barnet speile den voksene!

De har ikke utviklet en normal evne til å vise respekt for andre, som en følge av at de selv ikke ble respektert som små, og har ikke normal mulighet til å føle empati, dermed blir en egosentrisk adferd viktig for å dekke behovet for egen bekreftelse. Oppførsel som kan se respektfull og/eller empatisk ut er motivert av mål styrt av bevisste/ubevisste behov for selv-bekreftelse. Det vil si at tilsynelatende respektfull og empatisk fremferd fra en person med denne forstyrrelsen er et skuespill/virkemiddel som blir brukt aktivt i en slags svindel for å manipulere omgivelsene. I realiteten har de ingen empati med andre, da all psykisk energi går med til "empati" for seg selv, det man kaller egosentrisme. Oftest er det partner eller "det ytre objekt" som opplever den avvikende adferd, fordi omgivelsene kun ser skuespillet!

Siden en person med «NPF» mangler en klar oppfattelse av seg selv har personen vanskelig for å ha noen mening eller oppfatning av noe som ikke er direkte relevant for personens egen agenda. Derfor er det nødvendig å kopiere normale mennesker så godt som mulig når det gjelder fremvisning av personlige kvaliteter. Verdisyn, meninger, smak, talemåter og så videre, blir hentet fra andre, og den syke personen fremfører i neste omgang det som skal forestille tegn på ekte, egne personlige kvaliteter. De kopierer det de oppfatter som akseptabelt og høyverdig, for det dekker deres grandiose behov for bekreftelse. Herav kommer begrepet det falske «selvet», som utgjør fasaden de omgir seg med. Kritikk avslører at denne fasaden er meget sårbar og oppfattes derfor av slike som alvorlige krenkelser. Ofte kan talemåter høres ut som «copy & paste» og virke unaturlige og kanskje absurde i sammenhengen. Angivelige synspunkter og meninger kan være vanskelige å følge presentasjonen av, kan ha dårlig innbyrdes sammmenheng og til og med avvike grunnleggende ifra personens faktiske handlinger og livspraksis. «Forestillingen» kan virke forvirrende for den som er «publikum», og inntrykket i tillegg blir forverret av at den syke selv åpenbart ikke legger merke til mangel på sammenheng i uttalelser. Logiske brister i adferd er typiske.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse regnes som vanskelig å kurere fordi den er så kronisk i sitt fundament.

Innhold

[rediger] Nyere forskning

De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Den ene undertypen kalles internasjonalt for Overt Narcissism og de som har denne personligheten fremstår som grandiose og ekshibisjonistiske. De fremstår med en ubegrenset tro på egne ferdigheter og attribusjon. Denne typen er beskrevet i DSM-IV (1994)og kan avsløres gjennom NPI (Narcissistic Personality Inventory). Overt narsissisme korrelerer positivt på selvfølelse.

Den andre typen kalles Covert Narcissism og her fremstår personligheten som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk, som umiddelbart fører til aktivering av en rekke psykologiske forsvarsmekanismer. Dette er en sky, avhengig, personlighetsfungering som lett kan forveksles med depresjon, og er meget vanskelig å diagnostisere, uten tilgang på omfattende historikk. Denne typen er ikke så godt beskrevet i de eksisterende diagnosesystemer, men kan avsløres ved HSNS (Hypersensitive Narcissism Scale).Covert narsissisme korrelerer positivt med mål på depresjon og angst. (Rose, P. (2002) The happy and unhappy faces of narcissism)

[rediger] Teori

Det er i hovedsak to teoretikere som har gitt vesentlig informasjon om narsissisme, Kernberg og Kohut. Kernbergs (1975) beskrivelser av narsissime bygger i hovedsak på et innlagt klientell og man antar dette var tungt belastede narsissistiske personligheter. Dette i motsetning til Kohut (1977) som bygger sin teori på et klientell som ikke er innlagt, men som kom til psykoanalyse for sine i hovedsak depressive og nevrotiske plager. Mens Kernberg i hovedsak beskriver narsissister av den Overt typen, beskriver Kohut en mer Covert type.

På bakgrunn av dagens kunnskap er det grunn til å tro at de begge hadde rett. Det ulike klientellet gav opphav til de hva de forskjellige teoriene presenterer. En rekke andre teoretikere og klinikere har gitt litt ulike navn til disse to hovedtyper. En liste over dette er beskrevet bla. av Holdren (2004) og Fardal (2006,s.32).

[rediger] Kjennetegn på patologisk narsissisme

Skam er den følelsen som lurer under all usunn narsissisme, samt en manglende evne til å behandle skam på en sunn måte. Frykten for skam fører til at de projiserer egne feil og mangler (skam) over på andre. Utstrakt mindreverdsfølelse, redusert selvtillit og skyldfølelse grunnet konflikten mellom den grandios fanatsi og realiteten.

Magisk tenkning - Narsissister ser på seg selv som perfekte og bruker forvrengning og illusjon, kjent som magisk tenkning. De er ikke psykotiske, men har en lite fleksibel og forstyrret perseptuell virkelighetsforståelse og deres persepsjon preges av perseptuelle sett. Minimalt begrenset av virkeligheten, tilpasser de fakta til egne behov.

Arroganse – Arrogansen søkes skjult, men kommer til syne indirekte gjennom adferd. Hvis en narsissist føler redusert betydningsfullhet (noe de lett gjør i møte med omgivelsenes krav), kan han/hun gjenopprette sin egen betydning ved å klandre eller nedverdige andre. Manglende respekt møtes med forakt.

Misunnelse – Kronisk misunnelse på andres talenter, som de nedsettende kritiserer. Hvis narsissisten har behov for å sikre en følelse av overlegenhet, møte en hindring på grunn av noen andre, vil hun/han nøytralisere det ved hjelp av forakt for å redusere den andre personens betydning. Benekter avhengighet av andre.

Krenkelse – Narsissister er svært sårbare for alt de oppfatter som kritikk av sin person, sitt skjøre Selv. Det andre kan oppfatte som livets normale utfordringer, kan narsissister oppfatte som grove krenkelser. Lav kognitiv fleksibilitet kombinert med rigide perseptuelle sett, umuliggjør samarbeid og konfliktløsning. Det er ”My way or the high way”! Fremstiller seg ofte som ofre for omgivelsenes krav.

Mistillit – manglende evne til å stole på, ha tiltro til andre, som et resultat av tidlige tap og krenkelser.

Manglende empati – Dette kan skjules bak en fasade av ofte uvanlig forståelse og selvoppoffrende interesse i andre. En overdreven involvering i egne barn, en gruppe, en forening osv. Eller som psykiater Finn Skårderud skriver i boken Uro (2002,s.187) "Han samlet på ofre. Hans omsorg for ofrene gav ham - iallfall for en stund - en følelse av å være et betydningsfult menneske"

Selvberettigelse - Narsissister har urimelige forventninger om særlig gunstig behandling og automatisk imøtekommelse, fordi de anser seg selv unike og spesielle. Enhver manglende oppfyllelse, vil bli vurdert som et angrep på deres grandiose selvoppfatning og overlegenhet og gjerningsmannen anses å være en ”klosset" eller "vanskelige" person. Trossing av deres vilje er en narsissistisk skade som kan utløse narsissistisk raseri. Dårlig impulskontrol.

Utnytting - kan ta mange former, men vil alltid involvere bruk av andre uten hensyn til deres følelser og interesser. Ofte er den andre i en underordnet posisjon (barn, ektefelle, ansatt) hvor motstanden ville være vanskelig eller umulig. Barn og ektefelle av narsissister kan innta en slik rolle. Noen ganger er underdannigheten ikke så mye virkelig som antatt.

Dårlige Grenser - Narsissister anerkjenner ikke egne og andres grenser, og ser ikke på andre som selvstendige individer men som forlengelser av seg selv. Særlig blir de som fungerer som narsissistisk supply sett på som forlengelse av dem selv. Barn er svært utsatt i slike settinger. Andre enten eksisterer for å møte deres behov, eller vil ikke eksistere i det hele tatt. De som forsyner narsissistisk supply til narsissister, vil bli behandlet som om de er en del av narsissisten og forventes å leve opp til dennes forventninger. I narsissistens bevissthet, er det ingen normal grense mellom seg selv og andre. Både generasjonsgrenser og individgrenser blir utydelige og overskrides.

Primitive forsvarsmekanismer – Typisk er bruk av projeksjon, projektiv identifikasjon, rasjonalisering og benekting, fortrengning. Slike primitive mekanismer brukes for å fylle udekte grunnleggende behov som tilknytning, selvfølelse og anerkjennelse.

Grandiose – Har et overdrevet grandiost selvbilde, preget utad av et falskt Selv.

Moral og Etikk – Samvittighet hard og nådeløs, slik de selv opplevde i sin egen barndom. Ekstrem moralsk fleksibilitet over egne behov og adferd, men svært firkantet og rigid hva gjelder andres etterlevelse av moral og etikk. En lov for narsissister, en annen for alle andre, opphevet som de tror de er. De kan gi utrykk for at de hater løgn og juks, mens de selv avsløres i den ene løgnen etter den andre. Svært lav terskel for å lyve eller fremsette halvsannheter, ekstremt manipulative og egosentriske. Betydelig redusert selvinnsikt når de avsløres i usannheter. Dårlig evne til konfliktløsning. Samarbeid umulig, da det fordrer evne til kompromiss, som for en narsissist vil si å gi etter eller innrømme feil (ikke perfekt).

[rediger] Sjekklister

HSNS - The Hypersensitive Narcissism Scale (HSNS), er den mest kjente skala for avsløring av covert narsissisme.

HSNS besvares ved å skåre 10 spørsmål på en skala fra 1 (usant) til 5 (sant). Vennligst besvar følgende spørsmål ved å avgjøre I hvilken grad hvert ledd er typisk for dine følelser og adferd. Velg et tall fra 1-5 på skalaen under.

1= usant, helt uenig

2= utypisk

3= nøytral

4= typisk

5= sant, helt enig


[ ] 1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.

[ ] 2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.

[ ] 3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.

[ ] 4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.

[ ] 5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.

[ ] 6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.

[ ] 7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.

[ ] 8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.

[ ] 9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.

[ ] 10. Jeg føler meg brydd når andre mennesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.


Et poengantall over 35 regnes som en høy score og et antall under 23 regnes som en lav score.

Kilde:Hendin, H.M., & Cheek, J.M. (1997). Assessing Hypersensitive Narcissism: A Re-examination of Murray's Narcissism Scale. Journal of Research in Personality, 31, 588-599.

Andre skalaer brukt til å avsløre covert narsissister er Narcissistic Personality Disorder Scale (NPDS; Ashby et al., 1979) og Serkownek Narcissism Scale (SNS; Serkownek, 1975). Begge avledet fra MMPI.

Overt narsissisme kan avsløres ved DSM IV-TR Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders kriterier:

Et vedvarende mønster av grandiositet (i fantasi eller adferd), behov for beundring, mangel på empati, begynnende i tidlig voksenalder og tilstede i en rekke sammenhneger, som indikert av fem (eller flere) av de følgende :


  1. Har en grandios oppfatning av egen betydning
  2. Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering, skjønnhet eller ideell kjærlighet (megalomania)
  3. Tror de er "spesielle" og kan bare bli forstått av, eller bør assosieres med, mennesker (eller institusjoner) som også er spesielle eller av høy status.
  4. Krever betydelig beundring
  5. Har en følelse av rettigheter (entitlement)
  6. Er mellomenneskelige utnyttende
  7. Mangler empati
  8. Er ofte misunnelig på andre eller tror andre er misunnelige på han eller henne
  9. Viser arrogant, overlegen adferd eller holdninger


[rediger] Foreslått revisjon i DSM-V

De viktigste trekk i en personlighetsforstyrrelse er problemer i personlig (selv og mellommenneskelige) fungering og tilstedeværelsen av patologiske personlighetstrekk. For å diagnostisere narsissistisk personlighetsforstyrrelse, må følgende kriterier være oppfylt:


A. Vesentlige problemer i personligheten som kommer til syne ved:

1. Problemer i selv fungering (a eller b):

a. Identitet:

- overdreven henvisning til andre for selvbeskrivelse og regulering av selvfølelse;

- urealistisk selvvurdering kan være overdrevet eller undervurdert, eller vakle mellom ytterpunktene;

- emosjonell regulering speiler svingninger i selvfølelse.

b. Selv retning:

- målsetting er basert på å få aksept fra andre;

- personlige standarder er urimelig høye for å se seg selv som eksepsjonell, eller for lav basert på en følelse av berettigelse;

- ofte uvitende om egen motivasjon.

OG

2. Svekkelse i mellommenneskelige fungering (a eller b):

a.Empat:

- redusert evne til å gjenkjenne eller identifisere seg med andres følelser og behov;

- svært vár for andres reaksjoner, men bare hvis de oppfattes som relevant for seg selv;

- over eller undervurdering av egen effekt på andre.

b. Intimitet:

- relasjoner i stor grad overfladiske og eksisterer for å tjene egen regulering av selvtillit;

- gjensidighet hemmet av lite ekte interesse for andres erfaringer og overvekt av et behov for personlig vinning.


B. Patologiske personlighetstrekk i følgende domene:

1. Antagonisme, kjennetegnet ved:

a. Grandiositet:

- følelser av berettigelse, enten åpen eller skjult;

- selvsentrert;

- tviholder på at man er bedre enn andre;

- nedlatende mot andre.

b. Oppmerksomhets søking:

- overdrevne forsøk på å tiltrekke seg og være fokus for oppmerksomhet fra andre;

- beundrings søkende.


C. Problemer i personlighets fungering og individets personlighetstrekk er relativt stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner.


D. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk er ikke bedre forstått som retningsgivende for den enkeltes utviklingsstadium eller sosiokulturelle miljø.


E. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk skyldes ikke utelukkende direkte fysiologiske effekter av et stoff (for eksempel et stoffmisbruk, medisiner) eller en generell medisinsk tilstand (for eksempel alvorlig hodeskade).

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk