Rollespill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rollespill kan referere til flere forekomster der deltakere tar på seg en eller flere roller i en oppdiktet situasjon.

Rollespill er brukt om øvelser der deltakere spiller en rolle i en tenkt, men sannsynlig situasjon for å tilegne seg egenskaper eller ferdigheter en ikke har eller for å oppnå innsikt i psykologiske reaksjonsmønstre.

Det kan også referere til en lek der deltakerne spiller ut roller med forskjellige trekk, motiver og bakgrunner. Rollespill kan foregå som selskapsspill rundt et bord eller som levende rollespill ute i passende miljøer. Slike rollespill er en form for improvisasjonsteater eller friteater uten publikum. Rammene for leken og rollene er beskrevet på forhånd, og foregår ofte i en oppdiktet verden med mer eller mindre nøyaktige definerte oppgaver og roller.

Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]

Rollespill i sin enkleste form blir brukt i mange sammenhenger. Skuespillere bruker ofte rollespill som del av arbeidet med spesifikke roller, og som generell trening i rolle-innlevelse. I opplæring brukes rollespill for å få elever til å sette seg inn i en ukjent situasjon (lege/sykepleier-studiet er et eksempel; helsepersonell får øve seg opp i møter med pasienter i ulike situasjoner). Rollespill brukes i enkelte former for terapi; i form av arrangerte samtaler og konflikter mellom en pasient og personer vedkommende kjenner, som ikke er tilstede. Rollespill kan også referere til seksuell lek der to deltakere spiller ut seksuelle fantasier, for eksempel som «lege og pasient», «slave og hersker» og lignende.

Barn har sin rollelek; de leker familie eller «politi og røver»; en fantasifull og nyttig lekeform som kan sies å være fundamentet til voksnes rollespill (alle normalt fungerende voksne kan spille roller, og gjør det, i forskjellig grad). Barns rollelek er avgjørende for deres utvikling av sosiale ferdigheter; vi trenger rolleleken for å utvikle empati og selvforståelse, og for å trene opp avgjørende dialogferdigheter. Anekdotiske observasjoner av rollespillets positive innvirkning på eldre barn med adferdsproblemer (9–14 år), indikerer at slike barn kan ha stor nytte av å delta i regelmessige rollespill, muligens fordi rollespillet kan erstatte noe de har mistet med manglende rollelek som yngre.[trenger referanse]

Spillformen «verbale rollespill» skiller seg fra andre former for rollespill. Denne formen er langt mer organisert, med fastere regler og struktur, og en spill- og design-kultur som utvikler formen i forskjellige kunstneriske retninger. I denne forbindelsen brukes rollespillet både som en kunstform og et underholdningsmedium.

Improvisert, interaktivt drama[rediger | rediger kilde]

Et rollespill skiller seg fra et skuespill ved at det ikke er til skue. I et rollespill er det altså ingen tilskuere, kun deltakere som har en aktiv «rolle». Rollespillet skiller seg også fra skuespillet ved at rollenes dialog og handlinger improviseres, gjerne innenfor rammene av et forhåndsbestemt scenario.

Det har alltid vært sterke innslag av improvisasjon i barns rollelek og i skuespilleres øvelser med roller. Men det interaktive rollespillet, der spillerne er med å forme den ferdige fiksjonen, vokste ut fra miniatyrspill på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, spesielt i miljøet rundt Universitetet i Minnesota.

David Wesely ledet det eksperimentelle miniatyrspillet Braunstein i 1969, der han introduserte bruken av en spilleder og lot spillerne improvisere fritt i roller for første gang. En av spillerne hans, Dave Arneson, tok ideene fra dette spillet videre, og ga sammen med Gary Gygax ut et rollespill for første gang i 1974; rollespillet Dungeons & Dragons (D&D). Dave Arneson og Gary Gygax lagde det med et ønske om å leve ut det de hadde lest i bøker som Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Dave Arneson har vedkjent seg arven fra David Wesely, og sagt at Braunstein er det første rollespillet noensinne.

Levende rollespill eller laiv[rediger | rediger kilde]

En tysk gruppe unge voksne poserer i sine roller i et levende rollespill eller en såkalt laiv.

Utdypende artikkel: Laiv

Levende rollespill, også kalt laiv (fornorskning av engelsk; live action role-playing) eller live, er en spillform der spillerne snakker og beveger seg som rollen og bruker kostymer og rekvisitter mye på samme måte som i tradisjonelt teater. Rollebakgrunn, forhistorie og situasjon er ofte (men ikke nødvendigvis) planlagt og skrevet ned på forhånd av arrangører eller spillerne selv, men rollenes replikker og handlinger blir improvisert så lenge spillet varer. Varigheten på spillet er som oftest planlagt på forhånd, og kan være fra et par timer til godt og vel en uke. De kan, dog sjelden, vare i ukevis, men har da gjerne en form som er mye lik alternate reality game.

For eksempel kan tjue personer bestemme seg for å spille i vikingtiden. De kler seg ut i historisk inspirerte kostymer og skaffer rekvisitter, mat og utstyr som passer inn i settingen. Så finner de et sted der de kan spille uforstyrret mens rollespillet varer.

Verbale rollespill eller «bordrollespill»[rediger | rediger kilde]

Rollespill kan også foregå muntlig. Denne formen for rollespill kalles også penn & papir, bordrollespill eller verbale rollespill. I stedet for å fysisk spille ut rollenes handlinger skildrer man dem for hverandre muntlig. Å spille slik krever stort sett en spilleder som skildrer miljøet og birollenes handlinger for spillerne. Det man gjør: Man samler en gjeng og finner et rollespill alle kunne tenke seg å spille. Deretter finner spillerne ut hva slags rolle de kunne tenke seg å spille, og noterer eventuelt ned informasjon om rollen. Så er det bare å sette i gang og teste sin fantasi, i en verden der hell i terninger kan avgjøre det meste.

Rollespill har ofte regler for hvordan man lager roller, hvordan man bygger opp og løser konflikter i fiksjonen, hvordan roller utvikler seg, og hvordan man skaper spennende situasjoner og eventyr.

Kjente rollespill[rediger | rediger kilde]

Disse rollespillene er blant de mest kjente og spilte internasjonalt:

Norske rollespillutgivelser[rediger | rediger kilde]

Ei liste over norske rollespill som har vært eller er tilgjengelige for allmennheten:

  • The MEGA Roleplaying System (1987, Geir Isene og Bent Brakas)
  • Muu (1989, Tomas HV Mørkrid)
  • T (1989, Johannes H Berg)
  • Impro (1990, Jon Venbakken og Tomas HV Mørkrid)
  • Pervo (1992, Tomas HV Mørkrid)
  • Imperium 3000 (1993, Torbjørn Lien)
  • Anarki (cirka 1994, Jon Sagberg)
  • Fabula (1999, Tomas HV Mørkrid)
  • Ácin Dambágin (1999, Torbjørn Lien)
  • Nuron (cirka 2000, Even Tømte og Magnus Jacobson)
  • Draug (2004, Matthijs Holter)
  • Archipelago (2007, Matthijs Holter)
  • Lærelyst (2007, Rune Andersen og Matthijs Holter)
  • Itras By (2008, Ole Peder Giæver og Martin Bull Gundersen)
  • Nørwegian Style (2009)
  • Society of Dreamers (2010, Matthijs Holter)
  • Love in the Time of Seid (2010, Jason Morningstar og Matthijs Holter)
  • MYFAROG (2014, Varg Vikernes)
  • Rollespill (2014, Ole Peder Giæver og Matthijs Holter)
  • Insight RPG System (2014, Even V. Røssland)
  • Vandrerne (2015, Øivind Stengrundet)
  • Tale (2019, Hans Olav Skau Ekornrød)
  • Kvad (2021, Karl Otto Kristoffersen)
  • Turning Tide (2021, Rune Ødegaard)
  • Svalbard (2021, Jarle Haktorson og Even V. Røssland)
  • Dragepust (2024, Michael Sollien, Nicolai Krogsrud-Strøm, Simen L Stangeland)

Nordiske rollespillutgivelser[rediger | rediger kilde]

Sverige har en liten rollespillbransje med Äventyrsspel (Target Games) som hovedaktør. De har spilldesignere innen både verbale og levende rollespill. Blant de mest kjente verbale rollespillene deres er:

De er også kjent for bevegelsen «Vi åker jeep», som utforsker moderne former for rollespill.

Danmark har en sterk rollespillkultur, med designere av både verbale og levende rollespill. Tradisjonen for scenariodesign rundt spillkongressen «Fastaval» har vakt berettiget internasjonal oppmerksomhet. Denne tradisjonen har skapt mange sterke moderne og klassiske rollespill, uten at de er solgt som egne spill. Av vanlige danske rollespillutgivelser finnes blant andre:

Finland har et vitalt rollespillmiljø, med sterke tradisjoner for design både innen verbale og levende rollespill. Det er flere finske rollespillutgivelser, blant andre:

Island har et aktivt rollespillmiljø. Rollespill kom seinere dit enn til de andre nordiske landene; sist på åttitallet. Allerede i 1994 kom deres første egenskrevne rollespill, og siden har de fått to til.

Rollespillteori[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rollespillteori

Det finnes lite rollespillteori på norsk. En av de mest innflytelsesrike teorimiljøene innen verbale rollespill finnes på nettstedet The Forge, hvor den såkalte Big Model ble, og blir, utviklet. Big Model er igjen basert på GNS, fra usenet-gruppen rec.games.frp.advocacy.

Den årlige festivalen Knutepunkt har de siste årene utgitt bøker med til dels tunge akademiske artikler om både laiv og verbale rollespill.

Videospillbasert rollespill (RPG)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rollespill (videospill)

Rollespill som videospill har ofte hatt lite til felles med andre former for rollespill. Ofte er det snakk om spill i førstepersonsvinkel, hvor verden man beveger seg rundt i ofte er hentet fra typiske rollespillverdener. Regler for kamp og andre terningbaserte interaksjoner har ofte blitt hentet fra rollespillbøker, mens selve rollespillingen, utviklingen av en rollefigur, ikke har vært tilstede i dette mediet.

Dette har imidlertid endret på seg med bruk av online spilling. Ved at man får mulighet til å treffe andre karakterer styrt av mennesker, er det blitt mulig å drive mye mer rolleutvikling enn før. Såkalte «multi-user dungeons» (MUDs) var blant de første på dette området. Disse var tekstbaserte, men hadde muligheten for å kommunisere med andre spillere og spille ut en rolle. Spill av nyere dato som Anarchy Online og World of Warcraft er grafikkbaserte MMORPG-er, og åpner for at en stadig større andel spillere over hele verden slutter seg til denne aktiviteten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]