Aksjeloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lov om aksjeselskaper
Aksjeloven
Sanksjonert 13. juni 1997
Ikrafttredelse 1. januar 1999
Departement Justis- og politidepartementet
Sist endret Endringslov til aksjelova fra 1. juli 2011
Korttittel Aksjeloven
Forkortet asl

Aksjeloven (Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr 44, forkortet asl.) er en norsk lov som regulerer dannelse, styring og andre forhold vedrørende aksjeselskaper. Loven erstattet lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper.

Den er nært relatert til allmennaksjeloven av 1997 som regulerer de samme forhold for allmennaksjeselskap. De to lovene har i grove trekk lik oppbygging og felles lovforarbeider.

Loven medvirker til at norsk rett er i samsvar med de EU-direktiver som Norge er forpliktet å holde etter EØS-avtalen.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sammen med allmennaksjeloven erstatter loven lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper. Før dette gjaldt lov av 6. juli 1957 nr. 4 om aksjeselskaper, og før dette lov av. 19. juli 1910 nr. 1 om aktieselskaper og kommanditaktieselskaper.[1]

Aksjeloven og ansattes medbestemmelsesrett[rediger | rediger kilde]

De ansattes medvirkning gjennom denne loven går gjennom at de er representert i bedriftsforsamlingen og styret i større aksjeselskaper. Aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling.[2]

Bedriftsforsamlingen kontrollerer styret og uttaler seg om styrets forslag til regnskap. Bedriftsforsamlingen har også avgjørende myndighet ved viktige beslutninger, som omlegginger av selskapets drift eller store investeringer.

Aksjeloven gir også ansatte i mindre bedrifter (<30 ansatte) uten bedriftsforsamling, rett til å kreve å være representert i bedriftens styre som medlem eller observatør.[3]

Handleplikten[rediger | rediger kilde]

Av Aksjelovens §3-5 fremgår det at et styre i et AS eller ASA blir omfanget av handleplikt når selskapets egenkapital ikke lenger kan regnes å være forsvarlig eller at egenkapitalen har blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Handleplikten innebærer at styret i selskapet straks skal behandle saken, samt at styret skal innkalle til generalforsamling innen rimelig tid. Dersom ordinær generalforsamling er innenfor det som regnes som rimelig tid er det ikke nødvendig å innkalle til en ekstraordinær generalforsamling. Innenfor dette tidsrommet kan styret i selskapet klarlegge og vurdere selskapets stilling. Dersom de økonomiske vanskelighetene kan regnes som forbigående eller styret er i stand til å bedre de økonomiske forholdene innen rimelig tid kan styret likevel unnlate å innkalle generalforsamlingen ved å henvise til at selskapets egenkapital kan vurderes til å være forsvarlig.

Hvis det gjennomføres en generalforsamling må styret redegjøre for selskapets økonomiske stilling, herunder årsaken til underskuddet og om framtidsutsiktene. I tillegg må styret komme med forslag til hvordan egenkapitalen kan styrkes, eventuelt om selskapets virksomhet bør avvikles.

Forslag til å gi selskapet forsvarlig egenkapital kan være tilførsel av ny egenkapital, fisjon, fusjon eller at aksjonærene yter tilskudd. Slike forslag må vedtas med 2/3 flertall av generalforsamlingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mads Henry Andenæs (2009). Aksjeselskaper & allmennaksjeselskaper (2 utg.). s. 7-8. ISBN 978-82-997439-0-7. 
  2. ^ Justis og Politidepartementet (13.06.1997). «Aksjeloven: § 6-35. Bedriftsforsamling» (web) (Norsk). Lovdata. Besøkt 21. mai 2011. 
  3. ^ Justis og Politidepartementet (13.06.1997). «Aksjeloven: § 6-4. Ansattes rett til å velge styremedlemmer» (web) (Norsk). Lovdata. Besøkt 21. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]