Intelligens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Intelligens (fra latin intellego, å forstå, begripe, innse, avgjøre er graden av den mentale evne til å forstå sammenhenger. Til intelligensen regnes vanligvis muligheten til å lære, å resonnere, å planlegge, å løse problemer, kritisk tenkning og abstrakt tenkning, samt til å forstå ideer, språk og kompliserte årsakssammenhenger.[1]

Intelligens er ikke statisk, noe som er en av grunnene til at mennesker kan få nedsatt kognitiv funksjonsevne (et ofte brukt begrep brukt i psykratrien) på grunn av blant annet traumer. [2] Nedsatt funksjonsevne skyldes ofte at "støyet" en har opplevd opptar underbevistheten og gir betydelig grad av tap av fokus, nøyaktighet, vilje til å tenke dype tanker og tidslengden en klarer å tenke på et problem.

Studier gjort av Havard, MIT og Yale har vist at meditasjon øker hjernemassen i voksen alder [3] . Det er derfor slik at hjernen vokser hele livet, og følgelig intelligensen.

Det er verdt å nevne at intelligens er i følge studier gjort av UIT mindre viktig enn selvkontroll (at man tenker før en sier/gjør noe) når det kommer til om en vil oppnå suksess eller ikke suksess i livet. [4]

Basert på studier av elefanter (som har noe liknende hjernestruktur som mennesker) har det vist seg at størrelsen på hjernen kan være avhengig av hvorvidt en har opplevd traumer tidligere i livet. [5] Dette bidrar til å underbygge påstanden om at utviklingen av hjernen blir sterkt påvirket av stressfaktorer, og følgelig at utvkilingen av ens intelligens kan påvirkes av normene som er i et samfunn da normene er med på å sette grense for mengde stressfaktorer i et samfunn.


IQ: Testing av intelligens[rediger | rediger kilde]

For å få en målbar verdi på intelligens forsøker man i blant å måle intelligens i IQ. Den samme person kan oppnå forskjellige resultater med forskjellige tester.


Måltallet for klinisk intelligens er IQ og oppgis som et tall som relaterer seg til en normalfordelingskurve i befolkningen. Forventningsverdien(middel tallet) er lik 100 IQ. [6] En av de vanlige noramlfordelings-modellene i dag er normalfordelingskurve med standardavvik = 15 poeng. Normal IQ regnes i disse fra 85 poeng til 115 poeng. Under 85 poeng regnes som lavt, og over 115 poeng regnes som høyt.

Det finnes flere foreninger som samler mennesker av spesielt høy IQ. Av disse er Mensa mest kjent, og foreningen tar opp medlemmer som kan vise til to hele standardavvik over normal eller til over 131 IQ-poeng.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]