Document.no

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Document.no er et kontroversielt norsk nettsted, ofte beskrevet som islamkritisk og verdikonservativt[1]. Det omtaler seg selv som en nettavis eller blogg, som inneholder politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer. Nettstedet har markert seg ved å forfølge områder i samfunnet som de store nyhetsaktørerene ikke omtaler eller der mediene har det nettstedets deltagere mener er ensidig dekning.

Mange av artiklene skrives av Hans Rustad, men nettstedet har etter hvert fått flere skribenter. Det publiseres også artikler av gjesteskribenter. Nettstedet eies og utgis av aksjeselskapet med samme navn. Hans Rustad er redaktør og daglig leder.

Det kom i norske og internasjonale mediers fokus sommeren 2011 som følge av at den siktede etter terrorangrepene i Norge i 2011, Anders Behring Breivik, i en periode hadde deltatt i kommentarfeltene der og vært i samtaler om samarbeid. Til tross for negativ omtale har nettstedet oppnådd en markant økning i antall lesere i etterkant av terroraksjonene 22. juli. Antallet lesere lå i april 2012 på over 50 000 unike lesere.[2]

Historiker Øystein Sørensen karakteriserer nettstedet som «et rimelig seriøst politisk/ideologisk nettsted med en nasjonalkonservativ, islamkritisk profil. Det er ekstremister som har sluppet til der også, fri og bevare, og jeg synes at hakkingen på islam ofte blir vel ensporet og maniert. Men den redaksjonelle profilen er godt innenfor det politiske demokratiet.»[3]

Innhold

Historikk [rediger]

Den 14. januar 2003 startet nettstedet, da som en blogg, men har siden antatt form av en mer ordinær nettavis med hovedvekt på internasjonal politikk. Det er også en betydelig andel aktualitetsstoff. Det norske Nasjonalbiblioteket klassifiserer document.no under «løpende periodika», som en nettavis med fokus på kultur, politikk og statsvitenskap.[4]

Blasfemiparagrafen [rediger]

I 2009 ble Document.no kreditert i Dagbladet som første gang i norsk historie, at bloggere vellykket hadde klart å sette den nasjonale politiske dagsorden.[5]

Redaktøren hadde på daglig basis kritisert regjeringens utvidelse av § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Lovforslaget møtte nesten ingen dekning i øvrig norsk presse, i nær en måned, til tross for at lovforslaget ble beskrevet som et angrep på demokratiet av danske aviser. Tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule som hadde vært en aktiv deltager i debattene på Document.no, og journalist i Document.no, Nina Hjerpset-Østlie, laget sammen et opprop mot innstrammingen som folk kunne skrive under og sende til alle stortingsrepresentantene og regjeringen. 8 267 mennesker skrev under. Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake.

Terroranslagene i Norge [rediger]

Nettstedet fikk global medieoppmerksomhet i 2011 da det ble kjent at Anders Behring Breivik hadde deltatt i kommentarfeltene der. Breivik kom også med forslag til eierne av document.no om å starte et magasin basert på innleggene fra nettstedet, som skulle danne grunnlaget for en norsk versjon av «en kulturell euro-version av en Tea Party bevegelse». Redaktøren fant forslaget «besnærende», men avviste det etter å ha undersøkt om Breivik hadde de kontaktene han lovte. Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av document.no, populært kalt Documents Venner. Breivik var spesielt aktiv i 2009,[6] men uttrykker i sitt manifest[7] frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at document.no bare ville være en moderat «kulturkonservativ» tenketank. Han var senere bare sporadisk innom nettsiden.[8]

En ekstrem økning i trafikk til nettstedet som følge av koblingen til Breivik førte til at det ble utilgjengelig en periode.[9] I desember 2011 stevnet Breiviks forsvarer Geir Lippestad Hans Rustad, i tillegg til bloggeren Fjordman, som vitner i straffesaken mot Breivik for at de kan forklare seg om sine ytringer på internett og sin kontakt med Breivik. Han begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte».[10][11][12] I mai 2012 ble det imidlertid kjent at Hans Rustad var blant flere personer Breiviks forsvarerteam valgte å utelate fra sin vitneliste.[13]

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]