Mobbing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mobbing er et begrep som brukes i flere sammenhenger og som derfor har fått flere definisjoner. Sosialt nederlag oppleves ved mobbing.

Bokmålsordboka[rediger | rediger kilde]

Om det å mobbe sier bokmålsordboka: særlig om gjeng, flokk: bruke fysisk eller psykisk vold mot en enkelt; plage, erte, tyne. Se Mobbing

Arbeidstilsynet[rediger | rediger kilde]

Det norske Arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre. Det skyldes både at det finnes for lite forskning på området, og at ulike undersøkelser bruker ulike definisjoner av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kollegaer, mens andre fokuserer på mobbing fra ledere. Men uansett hvilken definisjon og hvilke undersøkelser som legges til grunn, er problemet alvorlig og omfanget for stort.

Omfang[rediger | rediger kilde]

I en undersøkelse av forholdene i EU oppga 9 % av arbeidstakerne – 12 millioner – at de hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 månendene. Det er anslått at mobbing omfatter 5 % av arbeidstakerne i Norge, som tilsvarer om lag 100 000 mennesker.

Det er også et stort problem i skolen. Mange skoler bruker Olweusprogrammet[klargjør] for å bekjempe mobbing. For arbeidstakere er HMS-arbeid viktig i kampen mot mobbing.

Daværende[når?] statsminister Kjell Magne Bondevik sa i 2002 at kampen mot mobbing må kjempes hver dag, ikke en gang for alle, og at mobbing må tas opp i alle skoleklasser og barnehager, slik at man kan bli enige om spilleregler for hva som ikke er tillatt.

Statens arbeidsmiljøinstitutt kartla i 2007 arbeidsmiljøet blant de ansatte i Landsorganisasjonen i Norge. Etter at Fougnerutvalget la fram sin knusende rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil, svarte 74 prosent av LOs 260 ansatte at mobbing er utbredt i organisasjonen.

Fem prosent av grunnskoleelevene blir mobbet hver uke eller oftere. Det er ikke sjelden de redde, engstelige, sårbare samt ensomme som er utsatt for mobbing. Oftest skjer mobbingen mellom jevnaldrende barn. Det er flere gutter enn jenter som mobber.[trenger referanse] Det er dessuten flere gutter enn jenter som blir utsatt for mobbing.[trenger referanse]

Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer.

Problemets omfang[rediger | rediger kilde]

Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre. Det skyldes både at det finnes for lite forskning på området, og at ulike undersøkelser bruker ulike definisjoner av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kollegaer, mens andre fokuserer på mobbing fra ledere. Men uansett hvilken definisjon og hvilke undersøkelser som legges til grunn, er problemet alvorlig og omfanget stort.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Helseproblemer og nedsatt arbeidsevne[rediger | rediger kilde]

Mobbing har ofte svært negative konsekvenser for offerets helse. Det er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager, blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel/skjelett-plager og problemer med fordøyelsen. Posttraumatiske stressymptomer som tilsvarer dem man ser etter ulykker og overfall, forekommer også hyppig hos dem som utsettes for mobbing. Andre konskevenser kan være sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske problemer som følge av nedsatt arbeidsevne.

Sykefravær som følge av mobbing er omfattende, samtidig som et betydelig antall uføretrygdes og støtes ut fra arbeidslivet. Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen anslår at mobbing koster samfunnet opp mot 30 milliarder kroner i året.

Selvmord[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen norske undersøkelser rundt sammenhengen mellom mobbing på arbeidsplassen og selvmord. Når det likevel ofte anslås at mellom 50 og 150 nordmenn tar sitt eget liv på grunn av mobbing i arbeidslivet, bygger dette på en bearbeiding av en svensk undersøkelse fra slutten av 80-tallet ². Det er imidlertid stor uenighet rundt denne undersøkelsen, og tallene er meget usikre.

Derimot er det dokumentert en sammenheng mellom mobbing og sannsynligheten for å vurdere selvmord. I en undersøkelse ³ blant personer som ble utsatt for alvorlig trakassering, svarte hele 40% at de hadde vurdert selvmord. Tilsvarende har 7% blant dem som ikke mobbes vurdert å ta sitt eget liv.

Hvorfor oppstår mobbing?[rediger | rediger kilde]

Visse faktorer øker risikoen for mobbing:

  • Arbeidsmiljø som tolererer mobbing eller ikke ser på dette som et problem
  • Plutselige organisatoriske forandringer
  • Usikre ansettelseforhold
  • Dårlig forhold mellom arbeidstakere og ledelse.
  • Dårlig forhold mellom kollegaer
  • Ekstremt høye arbeidskrav, eller forvirrende arbeidskrav
  • Mangler i personalpolitikken og mangel på felles verdier
  • Høyt arbeidsbetinget stress
  • Rollekonflikter

De som oftest blir mobbere, er mennesker med redusert evne til bearbeidelse av følelser og/eller tanker , som har behov for å opprettholde sitt ego ved å tråkke ned på andre. Det er verdt å nevne at enkelte mobbere kan ha noen av de klassiske vrangforestillingene som kan bygge på mistolkinger om hvilke normer som gjelder i et miljø, når de i virkeligheten ettertar atferd fra mennesker med lav empati og følelses liv. Slike mobbere forstår ikke at de mobber , og tror at de å tråkke ned på andre er normal atferd. For eksempel kan et miljø der faglige utfordringer er høy, medføre at enkelte tror at det er viktig å fjerne alle dumme mennesker fra miljøet, slik at en klarer å jobbe mer effektivt.[trenger referanse]

I tillegg kan mobbing øke som følge av individuelle og situasjonsbestemte faktorer som forskjellsbehandling, intoleranse, personlige problemer og bruk av rusmidler.

Som det framgår av listen over faktorer er dette et problem som i svært liten – om noen – grad skyldes offerets personlighet. Det organisatoriske arbeidsmiljøet står helt sentralt, og tiltak her vil derfor ha en positiv og/eller forebyggende effekt.

Tiltak mot mobbing[rediger | rediger kilde]

Forebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for et bedre arbeidsmiljø. Som leder er det viktig å reagere raskt, før en konflikt får «satt seg». Tiltak som bedrer det psykososiale arbeidsmiljøet generelt, vil også virke positivt mot mobbing:

  • Fokus på arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet
  • God tilrettelegging av arbeidet
  • Verken for store eller for små krav til arbeidet
  • Innflytelse over eget arbeid og tempo
  • God informasjon og medvirkning i omstillingsprosesser
  • Klare beskrivelser / forståelse for roller og oppgaver
  • God personalpolitikk og personalomsorg

Det er viktig å utvikle en kultur med normer og verdier som forebygger mobbing. Det kan omfatte å:

  • gi alle en klar forståelse av hva mobbing er
  • formidle at virksomhetens normer og verdier ikke aksepterer mobbing
  • forsikre seg om at alle medarbeidere kjenner til og respekterer disse normene og verdiene
  • beskrive hvilke handlinger som er akseptable og ikke akseptable
  • beskrive konsekvenser og sanksjoner ved brudd på normene
  • presisere ledernes ansvar og øke deres kompetanse i forhold til håndtering av konflikter
  • involvere arbeidstakerne og deres representanter i risikovurdering og forebygging av mobbing

Det er ingen som egentlig ønsker å mobbe, men fordi enkelte kan ha lav evne til å bearbeide følelser/tanker så kan dette medføre til at en mobber. Det beste tiltaket er å hjelpe mobberen med å finne teknikker som kan hjelpe han/henne til å bearbeide tanker og følelser, lære mobberen å se nyanser i livet slik at en unngår å oppta forsvarsmekanismen splitting (f.eks at noen er enten dum eller intelligent, fremfor å prøve forstå det at søvn, mat, konsentrasjon, stress, hva en har opplevd,...etc kan være med på påvirker hvordan mennesker fungerer i ulike situasjoner). Det er videre viktig for mobbere som har opptatt narsistiske trekk, lærer å omgå og akseptere mennesker som er dummere/styggere/mer plagsom enn en selv er, for å unngå personen i å komme i et narsistisk hiarkirisk mentalitet (f.eks at en tenker mye på hvem som er dummere og hvem som er smartere).[trenger referanse]

Mobbeprogrammer[rediger | rediger kilde]

Norsk regelverk[rediger | rediger kilde]

Den norske arbeidsmiljølovens § 12 lyder blant annet: Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Mobbing på arbeidsplassen er således forbudt ved lov. Arbeidsgivers ansvar for å sørge for kartlegging av arbeidsmiljøet og tiltak der hvor kartleggingen avslører problemer, omfatter også tiltak mot mobbing.

Noter[rediger | rediger kilde]

¹ Definisjonen av mobbing og det anslåtte omfanget bygger på Ståle Einarsen og det øvrige miljøet ved Universitetet i Bergen.
² Heinz Leymann: Ingen annan utväg, Stockholm, 1988.
³ Einarsen m.fl.: Mobbing og harde personalkonflikter, Bergen, 1991

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]