Kjernefamilie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kjernefamilie er en sosial institusjon der ektefellerelasjonen (eller det hetero-/homofile parforholdet) danner institusjonens kjerne, som andre sosiale og/eller biologiske relasjoner springer ut fra. Den allmenne bruken av ordet henspiller ofte på par av motsatt kjønn som bor sammen med felles biologiske barn og/eller sammen særkullsbarn og adoptivbarn i ulike kombinasjoner.[1]

I sosiologien og familiesosiologien knyttes gjerne begrepet til den parsonianske og funksjonalistiske teoritradisjonen som vokste fram på 1950- og 1960-tallet. Innenfor denne sammenhengen ble kjernefamilien forstått som en institusjon bestående av et komplementært rollesett hvor kvinner og menn hadde ulike funksjoner å fylle. Kvinnen var familiens ulønnede hus- og omsorgsarbeider, mens mannen var familiens forsørger og representant utad. Denne familieforståelsen ble gjenstand for massiv kritikk fram feministiske forskere på 1970- og 1980-tallet fordi den tilslørte de ulike økonomiske og politiske maktforholdene mellom kvinner og menn i familien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Widding-Isaksen, Lise (1997). «Kjernefamilie». I Korsnes, Olav; Andersen, Heine; Brante, Thomas. Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 144–145. ISBN 9788215013800.